Uløst konflikt gir skår i oljegleden

– Oljelandet Aserbajdsjan ved Det kaspiske hav er et land med stor økonomisk fremgang, men er preget av konflikten om Nagorno Karabakh, forteller forsvarsattaché kommandør Helge Moen.
Han forklarer at Aserbajdsjan føler seg sviktet og glemt fordi det ikke skjer noe som kan løse striden om fjellprovinsen som i dag kontrolleres av Armenia. Krigen mellom de to tidligere sovjetrepublikkene startet i 1992 – i fjellområdet som Stalin 70 år tidligere hadde overlatt til Aserbajdsjan. Nå var det Armenia som trakk det lengste strået og overtok den militære kontrollen.
– Det medførte at 600 000 aserbajdsjanere ble flyktninger i eget land.
– Er det fare for at striden kan blusse opp igjen med nye kamper?
– Det tviler jeg på. Våpenhvilen har holdt helt siden1994. Likevel, Aserbajdsjan begynner å miste tålmodigheten i påvente av en løsning. De synes det er en fornærmelse mot landet at konflikten ikke blir tatt mer alvorlig internasjonalt, sier Moen, og forklarer at den gode økonomien har ført til militær vekst. Aserbajdsjan har de siste årene hatt en enorm økning av forsvarsbudsjettet. I 2006 var budsjettet mer enn doblet. Moen forklarer at det nærmest er blitt for mye av det gode. Forsvaret har ikke kapasitet til å bruke alle midlene det blir tildelt.
– Det er nok mest for å bygge seg opp og vise styrke, tror forsvarsattachéen.

Neppe snarlig løsning. Nå søkes konflikten om Nagorno Karabakh løst gjennom den såkalte Minsk-gruppen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Den ledes av Russland, USA og Frankrike.
– Gjennom fjoråret blusset det opp en optimisme på grunn av flere møter mellom presidentene i Armenia og Aserbajdsjan, og det som kunne være de første skritt mot en endelig løsning. Men partene står langt fra hverandre, slik at det neppe blir noen fredsløsning før etter presidentvalgene i de to landene neste år, sier Moen.
Til tross for stor økonomisk fremgang, og etableringen av et oljefond etter norsk mønster, drypper overskuddet bare i liten grad på befolkningen. Verken hovedstaden eller utkantområdene bærer preg av velstand. Man ser gamle traktorer i landbruket og fattige gjetere ute blant husdyrene. Politisk ønsker president Ilham Alijev å orientere seg vestover. Selv om befolkningen i stor grad er muslimsk, er det få moskeer å se.

Olje og gass. I oljevirksomheten er det stor aktivitet. Det handler om delelinjer i Det kaspiske hav og om avtaler og samarbeid om rørledninger for å bringe gass og olje vestover. Aserbajdsjan må forholde seg til land som Iran, Russland, Turkmenistan og Kasakhstan. Men det er Tyrkia som er landets viktigste regionale partner i prosjektet for olje- og gassrørledninger.
– Med norske øyne er Aserbajdsjan blant annet interessant fordi Statoil i dag er landets nest største utenlandske investor. Oljeselskapet ble allerede i 1992 etablert i landet, forteller den norske forsvarsattacheen.

JAhN RØNNE jr@fofo.no


ASERBAJDSJAN
- Forsvarsbudsjett:
726 millioner amerikanske dollar (ca. 4, 35 mrd kroner)
- Folketall: 8 millioner
- Allianser: Partnerskap for fred, OSSE, Samveldet av uavhengige stater (CIS)
- Antall ansatte i forsvaret: 63 000 (væpnede styrker)
- Styrker i utlandet: I Kosovo (34), Irak (151) og Afghanistan (22).
Kilde: The World Almanac 2007/
Aserbajdsjansk forsvar