Utdanning under lupen

GRUPPEARBEID: Nissestad har målt den kompetansen enkeltpersoner og grupper har for å utvikle og holde på relasjoner. Her legger kadettene på Ulven en slagplan i fellesskap.

– Hvem er flink med hammeren? roper en kadett.
– Er det noen som er god i matte og fysikk? spør en annen.
Noen prøver å få veilederne til å avsløre tips om oppgaven som skal løses, men her må de bruke oppfinnsomhet og evne til å samarbeide. Vi er i Ulven leir utenfor Bergen. Dette er første uken for de nye kadettene ved Sjøkrigsskolen og nå skal de bygge «båter». «Farkoster» er kanskje en mer riktig betegnelse, for det de bygger ligner ikke mye på fartøyene som mange av kadettene skal bemanne etter endt utdanning. Så er det heller ikke ingeniørkunst de skal testes i, men «team building».
– Slike øvelser har ikke nødvendigvis et militært innhold, men i etterkant evaluerer vi og setter kadettenes erfaringer i sammenheng med vår profesjon, sier orlogskaptein Christer Johannessen, som er veileder for førsteårskadettene ved Sjøkrigsskolen.
Tidligere denne morgenen har de blitt ønsket velkommen av skolesjefen, kommandør Thomas Wedervang.
– Veldig få i kongeriket får en mulighet som dette til personlig utvikling. Målet er at dere skal bli åpne og troverdige ledere, sa han i sin velkomsttale.  

UENDRET: Forsker Odd Arne Nissestad tviler på at effekten av lederutdanningen er vesentlig endret til det bedre etter at han avsluttet sine undersøkelser. Arkivfoto: BJØRN ERIK LARSEN.

For lite empati. På Forsvarets egne nettsider kalles lederutdanningen unik. Og spennende. Dagens Næringsliv beskrev den i sommer som en av de beste som finnes. Det er ikke kommandørkaptein Odd Arne Nissestad enig i. Han har vært kadett. Og jobbet som instruktør og nestkommanderende ved Sjøkrigsskolen. Han er fortsatt ansatt ved skolen, men i permisjon. Han mener at lederne som utdannes der, ikke har de personlige egenskapene som skal til for å utføre oppgavene de blir satt til som offiserer. Blant annet viser tester at de scorer lavt på empati. I sommer disputerte kommandørkapteinen ved Norges Handelshøyskole med sin doktoravhandling om lederskapsutdanningen ved Sjøkrigsskolen og effekten av denne. Nissestad gjennomførte undersøkelser fra 2001 til 2004.
– Forskningen min viser at kadettene ikke har det som skal til for å utkjempe moderne krig, verken når de rekrutteres til Sjøforsvaret eller når de er ferdig med skolen. Utdanningen gjør kadettene mer egnet til å gjennomføre andre verdenskrig på nytt enn en fjerde generasjons krig, sier han og påpeker:
– Konklusjonene er ikke blitt positivt mottatt av Sjøforsvaret.

Dårlig nytt. Sjefen for Sjøkrigsskolen medgir at han ikke jublet da han ble gjort oppmerksom på Nissestads funn.
– For Sjøkrigsskolen er det selvfølgelig dårlige nyheter at en doktorgradsstudie konkluderer med at kadettene ikke utvikler seg som ønsket. Jeg er derimot av den oppfatning at de lederutviklingsprogrammene vi har levert de senere år, er blant de beste i Norge, så vel som i Nato. Men avhandlingen er et brukbart utgangspunkt for det videre arbeidet med å utvikle lederutviklingsprogrammene våre, sier Wedervang.
Han har kjent til funnene lenge, da Nissestads forskning har pågått i flere år.
– Sjøkrigsskolen er i kontinuerlig utvikling, og det har vært gjennomført en rekke endringer siden 2004. Vi har startet et «karakterbyggingsprogram» som skal rette oppmerksomheten mot lederutvikling i alle tre årene av utdanningen. Vi endrer stadig på våre øvelser – forhåpentligvis til det bedre, og vi har gjort betydelige endringer på våre opptaks- og seleksjonsøvelser. Dette er endringer i tråd med Nissestads anbefalinger, sier kommandøren.
Han mener kadettene blir godt egnet til å delta i utenlandsoperasjoner, også i Afghanistan.

BÅTBYGGERE: Iselin Straus Dahl og Stian Haugland samarbeider om å løse oppdraget best mulig.

Vil ha ansvar. I Ulven leir er kadett Iselin Straus Dahl (24) opptatt med oppdraget: «båten». Dette er tredje skoledag. De to første dagene besto av «bli kjent»-runder og grundig selvransakelse. Nå er det tid for en mer praktisk tilnærming. Lagets farkost begynner omsider å ta form og er endatil blitt oppkalt etter en av kadettene: «Her går det unna Gunnar». Straus Dahl er målbevisst. Hun ser for seg en livslang karriere som offiser – innen sanitet. Hun har valgt å ta lederutdanning for å få ansvar og flere karrieremuligheter.
– Selv mener jeg å ha det som skal til for å bli en god leder. Man bør kunne vurdere en situasjon fra flere sider, ha evne til å beholde roen i stressituasjoner, tørre å prøve og feile, og ikke minst ha empati med andre mennesker, sier kadetten.
Hun ser også positivt på etter hvert å få sjansen til å reise ut i internasjonale operasjoner.

Ville ut. Berit Ovesen var i Forsvaret fra 1977 til 2001 og har blant annet gått Luftkrigsskolen. Hun jobber i dag som coach og lederutvikler og mener at Forsvaret har noe å lære.
– Forsvaret bør fokusere mer på de myke lederferdighetene. Det innebærer å bruke intuisjon, lese kroppsspråket hos andre og være opptatt av relasjoner. Dette er ferdigheter jeg selv lærte og ble bevisst etter at jeg sluttet i Forsvaret. Vi lever i en annen virkelighet enn før, med nye typer konflikter. Dette krever en mer fleksibel tilnærming, sier Ovesen.
Hun mener myke lederferdigheter ikke minst er viktige i møte med nye kulturer, når Forsvarets personell tjenestegjør utenlands.
– Forsvarets offiserer er kjent for å kunne mye om ledelse og for å utøve tydelig og godt lederskap, sier hun.
Ovesen bruker den situasjonsbestemte ledelsesmodellen når hun beskriver Forsvarets utfordring.
– I denne modellen er styrende og støttende atferd sentralt. Min opplevelse gjennom hele utdanningsløpet til Forsvaret er at offiseren får mange verktøy som gjør henne eller ham i stand til å utøve den instruerende og rådgivende – det vil si styrende – delen av modellen. Vi lærte mye om formidling, ordregiving, retorikk og argumentasjon. Vi lærte derimot ikke like mange ferdigheter som kunne være nyttige i den mykere og støttende delen av ledelsesmodellen, sier hun.
Ovesen mener at i dag bør en god leder kunne anerkjenne, være åpen og nysgjerrig, slippe kontroll og gi frihet, selvstendiggjøre medarbeideren eller soldaten, og virkelig kunne lytte.
– Det er med en viss skam jeg erkjenner at jeg måtte ut av Forsvaret  for å lære disse ferdighetene, sier Ovesen.

Mangel på modenhet. Oberst Odin Johannessen, sjef for Hærens krigsskole, kjenner seg ikke igjen i karakteristikken av Forsvarets lederutdanning som gammeldags.
– Hadde vi vært i gårsdagens virkelighet, hadde vi vært «out of business» for lenge siden, sier han.
– Jeg mener Krigsskolen er der den bør være med tanke på lederutvikling. Vi må selvsagt utvikle oss i takt med samfunnet rundt oss. Vi kan aldri hvile på laurbærene, derfor har vi hele tiden fokus på å være på riktig spor.
Doktoravhandlingen til Nissestad tar ikke for seg Hærens og Luftforsvarets krigsskoler. Kommandørkapteinen tror likevel ikke at resultatene av forskningen ville blitt annerledes ved disse skolene, fordi de rekrutterer samme type mennesker. Undersøkelsene viser at kadettene skåret lavt på empati og modenhet, egenskaper som ikke minst er viktige ved deltakelse i konflikter. I gruppesituasjoner var det de mest dominerende kadettene som tok initiativ. Det førte til at de andre på laget ble hemmet i sin energi og kreativitet.
Sjefen for Luftkrigsskolen, oberst Kristian Lund, ønsker ikke å uttale seg om Nissestads avhandling før han har lest den. Heller ikke oberst Odin Johannessen, sjef for Hærens krigsskole, har lest avhandlingen.
– Men for å vurdere modningsnivået til kadettene synes jeg dette burde vært kontrollert et par år etter uteksaminering, for å analysere effekten av utdanningen og modningsprosessen, sier Johannessen.

Nytt kontrollorgan. På Linderud har Krigsskolen etablert en referansegruppe som skal kikke skolen i kortene og passe på at den er med i tiden.
– Dette er en gruppe meget kompetente mennesker: Universitetet i Oslo, Norsk utenrikspolitisk institutt og Kongsberg Gruppen er alle representert, i tillegg til enkelte avdelinger i Forsvaret, forteller Johannessen.
Referansegruppen skal gi råd til skolesjefen dersom det er noe ved skolen som bør forandres. Gruppen ser på hele skolens virksomhet, fra faglig innhold til organisering.
– At de er dyktige personer som ikke er bundet til skolen, gjør at de kan komme med objektive innspill, forklarer obersten.
En annen institusjon som følger opp kvaliteten ved norske institusjoner for høyere utdanning, er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Den kom med sin rapport om Krigsskolen for halvannet år siden. Professor Gunnar Grepperud ledet vurderingsarbeidet og uttalte i den forbindelse følgende:
– Jeg tror mange sivile utdanningsinstitusjoner kan lære mye av Krigsskolen. Da tenker jeg spesielt på fokuset på person og praksis i tillegg til fag.
Nokut, som har myndighet til å ta fra en skole retten til å gi studiepoeng, etterlyste på samme tid bruk av data og årsrapporter i mer langsiktig arbeid.

Like land leker best. Oberst Johannessen mener at mangeårig norsk deltakelse i internasjonale operasjoner beviser at Forsvarets lederutdanning gir en god ballast for slike utfordringer.
– Avdelingene ute ledes av offiserer uteksaminert fra alle de tre krigsskolene, og vi får veldig gode tilbakemeldinger på den jobben vi gjør.
Nissestad sier at de gode skussmålene norsk befal får utenlands hovedsakelig kommer fra nære samarbeidspartnere, og er en naturlig konsekvens når partene har sammenlignbar utdanning og likt verdisyn.
– Krigsskolene i vestlige land er mer like enn ulike. For å få et riktig bilde av norske offiserers innsats utenlands, burde man heller bruke oppfatningen til hjelpeorganisasjoner og lokalbefolkningen som målestokk, for eksempel i Afghanistan, sier han.

VIL LEDE: Kadettene Jonas Berg Sivertsen (til venstre), Bjørn Otto Morfjord og Jacob Vermelid Helgesen mener folk i det sivile ikke vet så mye om hva det innebærer å tå offisersutdannelse. Foto:ARNE FLAATEN.

For akademisk? I gresset på Linderud sitter tre ferske kadetter. De forteller at lederutdanningen i Forsvaret har et godt rykte.
– Det er nok ikke så mange i det sivile som kjenner så godt til Krigsskolen, men vennene mine er imponert over at jeg går her. De betrakter det som noe positivt, sier Jacob Vermelid Helgesen (23).
Han har gått på Krigsskolen i en drøy uke. Sammen med medkadettene Jonas Berg Sivertsen (21) og Bjørn Otto Morfjord (22) sitter han i skyggen av et tre, mens et par spreke karer puster og peser i den beryktede hinderbanen like ved.
– Færre og færre kjenner til Krigsskolen og resten av Forsvaret. Det er stadig færre inne til førstegangstjeneste som kan fortelle hvordan det er, tror Sivertsen.
Likevel mener han at lederutdanning og –erfaring fra Forsvaret har et godt ord på seg i det sivile, og nevner kjente næringslivstopper med krigsskolebakgrunn som gode ambassadører.
På spørsmål om hva de har hørt om Krigsskolen som er negativt, sitter ikke svarene så løst. Noen av feltøvelsene blir nevnt. Men de blir fort enige om at de egentlig ser frem til å bli satt på harde prøver. Om enn med en noe skrekkblandet forventning. Så våger infanterist Sivertsen seg frempå:
– Jeg er redd det kan bli en litt for akademisk tilnærming til en del ting. Kadettene har ulik forsvarsbakgrunn, og det kan nok hende at vi mister litt på våre våpenspesifikke fag.

Ikke dumt med lønn. De tre kadettene er hovedsakelig rekruttert av kolleger.
– Ute i avdeling anbefaler veldig mange offiserer Krigsskolen, sier Helgesen.
– Og de som kommer ut fra skolen skryter av den, forteller Morfjord.
– Hva slags skryt er det egentlig snakk om?
Svaret er kanskje ikke veldig originalt. Det er kombinasjonen av teori og praksis. Og den sivile anerkjennelsen studiet har fått nå som skolen kan gi studiepoeng og bachelorgrad. Videre ramser de opp sosialt miljø, erfarne lærerkrefter og en organisasjon de trives i. Vi hører jubel. Klapping. Det kunne vært for de tre kadettene. Men, nei. Det er nok de to som har kommet seg helskinnet gjennom siste hinder like ved som får applausen.
– Og så er det ikke dumt med lønn i stedet for studielån, sier Sivertsen, som opprinnelig hadde tenkt å studere jus.
Han gliser. De to kameratene nikker med hele overkroppen, og kunne ikke vært mer enige.

Far og sønn. Olav Aamoth (73), tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, var kadett ved Luftkrigsskolen fra 1955 til 1957.
– Allerede den gang syntes jeg utdanningen holdt et høyt akademisk nivå, med flylinje og luftvern- og artillerilinje. Men jeg savnet en fordypning i flyoperasjoner, forteller Aamoth, som ble utdannet pilot.
– Senere underviste jeg selv ved Luftkrigsskolen og fikk muligheten til å forbedre undervisningsopplegget. Fortsatt er jeg en hyppig gjest der, og jeg synes utdanningen nå er veldig bra.
Den pensjonerte luftoffiseren mener Forsvaret trenger personer som er reflekterte og samfunnsengasjerte.
– Før var det rimelig lett for en offiser å forholde seg til forsvaret av landet vårt. Når vi i dag deltar i operasjoner i fjerne himmelstrøk, kreves det en helt annen modenhet, sier han.
Aamoths to sønner, Dag og Harald, har begge gått i sin fars fotspor som kadetter på Luftkrigsskolen. Oberstløytnant Dag Rist Aamoth (39) forbereder seg i disse dager til å tjenestegjøre i Afghanistan. Han føler at den militære utdanningen er en god ballast for de oppgavene han skal løse og er ikke enig i at dagens ledere er for dårlig rustet.
– Krigsskole gir et teoretisk og praktisk grunnlag, men erfaringen man får senere er vel så viktig for å bli en god offiser og leder, sier Rist Aamoth, som betrakter lederskap primært som et praktisk fag – støttet av teori.
– I min tid på Luftkrigsskolen kunne kanskje det praktiske vært vektet mer. Det kan være vanskelig for en kadett i starten å få utbytte av store mengder teori, sier han.

Livslang læring. Sjefen for Forsvarets skolesenter, kontreadmiral Louise Bastviken, ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1987, med Odd Arne Nissestad som kullkamerat.
– Jeg var svært fornøyd med utdanningen jeg fikk, sier hun.
Bastviken har ikke lest Nissestads doktoravhandling og synes derfor det er vanskelig å kommentere den. Men uttaler seg likevel på generelt grunnlag:
– Jeg har god kontakt med sjefene for de tre krigsskolene. Mitt inntrykk er at våre offiserer opplever utdanningen som relevant og god. Det stilles hele tiden store krav til all utdanning i Forsvaret – den skal være relevant for Forsvarets oppgaver samtidig som det stilles krav til kvaliteten.  Det er ikke mange arbeidsgivere som kan tilby livslang læring på samme måte som Forsvaret gjør, sier hun.

presidenten: 3. årskadett Joakim Brevigh Nilsen, gir føringer til ferskingene.

Ble president. I Ulven leir holder førsteårskadettene fortsatt på med oppdrag båt. Kadett Joakim Brevigh Nilsen (23) har akkurat begynt tredje året på Sjøkrigsskolen. Som president i studentforeningen Valkyrien skal han gi «ferskingene» retningslinjer for den praktiske oppgaven. Han har så vidt hørt om Nissestads avhandling.
– Den er interessant og angår jo oss kadetter. Jeg tenker at Nissestad helt sikkert ikke har tatt funnene ut av luften. Men personlig føler jeg at jeg har hatt en god utvikling i løpet av mine første to år på Sjøkrigsskolen, blant annet når det gjelder hvordan jeg forholder meg til problemstillinger. Tidligere var jeg en ganske tilbakeholden person som ikke uten videre kastet meg utpå, forklarer han.
– Jeg ville for eksempel ikke stilt til president i kadettforeningen.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no
Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Hodejegere om Forsvarets lederutdanning

Trond Støfring, partner og seniorrådgiver i 4U Consulting
Kandidater med forsvarsbakgrunn har ofte et annet utgangspunkt og en annen erfaring enn andre personer jeg intervjuer. Militære ledere har ofte fått brynt seg mye i sin karriere og de har kommunisert med, og ledet, andre mennesker i mange ulike situasjoner. Dessuten har mange en struktur og tydelighet som jeg liker. Ren forsvarsbakgrunn er ikke alltid nok. De mest interessante har i tillegg sivil utdanning og erfaring fra næringslivet. Søker man en lederstilling innen finansbransjen, er det viktig å ha kompetanse innen finans. Har man det, i tillegg til lederutdannelse og –erfaring fra Forsvaret, er det en veldig sterk kombinasjon.


Elin Ørjasæter, næringslivskommentator i e24.no
Det er veldig mye bra og noe skummelt med å ha lederbakgrunn fra Forsvaret. En militær CV kan være veldig vanskelig å tolke for andre. Mangel på erfaring fra det sivile kan være et problem. Ellers er det ledere som er i stand til å motta en ordre, noe som slett ikke alle kan. Mange har vært i krevende situasjoner i for eksempel utenlandstjeneste. Det har gjort dem hardføre og lært dem å takle stress. Enkelte offiserer kan noen ganger bli for myke. Jeg lurer på om Forsvaret har hatt for stort fokus på følelser og sensitivitet. Mens psykoanalytisk orientering er nær utdøende i sivil lederutvikling har deler av Forsvaret blitt for mye opptatt av dette med Følelser. Men: Skal du lære personalledelse fra grunnen av, er Forsvaret et godt sted å være, med sin gode kombinasjon av teori og praksis. Det er tusen ganger bedre enn bare å ha lest rapporter og bøker om lederskap.

Gro Møllerstad, daglig leder i Hodejegerne AS
Lederutdanning fra Forsvaret er interessant når man søker sivile jobber. De fleste andre utdanninger ved universiteter og høgskoler har ikke så mye lederskap i seg, med praktisk utføring og veiledning underveis. Jeg jobber mye med rekruttering til mediebransjen. Der er det ikke alltid en fordel med militær bakgrunn. Det kommer nok av at det finnes fordommer mot hva en militær leder er: «Vi skal ikke ha en autoritær tulling som ikke lar folk komme til orde». Slike holdninger støter jeg på en gang i blant, men jeg deler ikke synspunktene. Gjennom teoretisk ballast i tillegg til mye praksis får man en god ledererfaring gjennom Forsvaret. Jeg tror den silingen som er gjort før man blir tatt opp som elev ved en krigsskole, gjør at man sitter igjen med mange flinke folk – folk som kan bli gode ledere også i det sivile næringsliv.