Forsvarsforum
Valget er ditt
SV vil ha flere norske FN-soldater. Frp vil ikke rokke ved verneplikten.
Venstre vil bort fra stormaktspolitikken. Hva vil du?
KAI NYGAARD OG ARNE FLAATEN (FOTO)
Ansatte i verkstedet på Haakonsvern orlogsstasjon har i årevis kjent pusten til stortingspolitikerne i nakken.
Politikerne lover mye. Man kan ikke ta alt de sier for god fisk, sier Terje Grimstad, fagarbeider i torpedoverkstedet på Haakonsvern.
– Jeg tror ikke like mye på politikere som på andre mennesker, sier Jan Oddvar Johannessen, også han fagarbeider i samme verksted. Han oppfordrer de folkevalgte på Løvebakken til å tenke mer menneskelig og mindre på penger og overskudd. Flere torpedoer er demontert inne i en av fjellhallene på Haakonsvern orlogsstasjon. Verkstedet tilhørte tidligere Sjøforsvaret før det ble underlagt Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) for noen år siden. I fremtiden kan det hende verkstedet blir omgjort til et aksjeselskap, enten tilknyttet staten eller helt frigjort. Alt avhenger av stortingspolitikerne som blir sittende med makten etter stortingsvalget. Derfor er forsvarspolitikk helt avgjørende for stemmevalget til mange ansatte på orlogsstasjonen.
– Hva med billig tobakk og alkohol, er det viktig?
– Nei, jobben er viktigst, slår Terje Grimstad fast. Også skole og sykehus betyr mye for hvilket parti som vinner hans gunst ved stortingsvalget til høsten. Kollega Johannessen både røyker og tar seg en dram i blant, men også han slår fast at jobben er det avgjørende for stemmen. – Den dagen vi mister jobbene våre vil vi kanskje bry oss mer om billige drikkevarer, sier han spøkefullt.
Mindre mangfold
Inne på skrogverkstedet treffer vi Jan Sandven. Han har jobbet på Haakonsvern siden 1977. Han forteller at verkstedet har gått gjennom mange endringer siden den gang. Allerede på 1980-tallet ble konsulenter leid inn for å gjøre verkstedet mer effektivt. Men det er først nå han føler at arbeidsplassen står overfor de virkelig store endringene. Han føler seg utrygg for hva fremtiden bringer. Sandven forteller at politikk ikke er veldig mye diskutert blant hans nærmeste kolleger, men en del kaffepauser har gått med til å snakke om hvilket parti det vil være smartest å gi sin stemme til med tanke på å trygge arbeidsplassen. På orlogsstasjonen jobber stemmegivere av alle slag. Men i år tror Sandven mangfoldet vil bli mindre enn ved tidligere valg.
– Selv kommer jeg til å stemme som vanlig. Men jeg tror nok en del vil stemme annerledes i år enn de har gjort tidligere, på grunn av diskusjonene rundt aksjeselskap.
Tror på politikerne
Lars Erik Knudsen er en av dem som vurderer å gi sin gunst til et annet parti enn ved sist valg.
– Det er et parti som har tatt et standpunkt jeg er enig i med tanke på fremtidig tilknytning for verkstedet. Men vi vil ikke være hundre prosent sikre med det partiet heller. Knudsen har et bevisst forhold til valgflesk, og sier han ikke har stor tiltro til politikere slik systemet fungerer.
– Løfter og store ord koker ofte ned til forhandlinger der partiene både må gi og ta. Det går ofte ikke den veien de lovet under valgkampen. Kollega Idun Brede er ikke like skeptisk.
– Stort sett stoler jeg på at de som tar avgjørelsene har et godt beslutningsgrunnlag og gjør det riktige. Opp en trapp og inne på et kontor i verkstedets administrasjon finner vi en til som ikke vil være med på å svartmale politikerne.
– Jeg tror politikere er engasjerte og samvittighetsfulle mennesker som forsøker å holde løftene så godt de kan, sier Haldor Moe. Som sjef for våpenteknisk avdeling er han opptatt av at verkstedet skal ha den tilknytningsformen som fungerer best for Forsvaret. Men han lar ikke jobbsituasjonen påvirke stortingsvalget.
– Jeg blander ikke politikk og min jobb i Forsvaret. For meg har valget en betydning som går langt ut over vår virksomhet. I tillegg skal jeg snart pensjonere meg. Det er heller andre forhold som er avgjørende for hvem jeg gir min stemme til.
Evig pine
Verkstedet på Haakonsvern har ikke bare spørsmålet om aksjeselskap liggende i stortingspolitikernes hender. Det er fortsatt usikkert om tørrdokken skal bygges ut for de nye fregattene. Den første fregatten er allerede sjøsatt, men utvidelsen av tørrdokken lar vente på seg.
– Vi har snakket om tørrdokken siden 1999, sier Tor Rasmussen, leder for verkstedklubben på Haakonsvern. Stortinget vedtok i 2002 at tørrdokken på Haakonsvern skulle utvides med offentlige midler. I 2004 kom et vedtak om at den skulle utvides hovedsaklig med offentlige midler, men også som et samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Ved revidert nasjonalbudsjett for i år gikk regjeringen bort fra tidsfristen om å bygge dokken i 2006.
– Dermed er saken helt åpen. Men vedtaket om bygging av dokk på Haakonsvern er fremdeles gyldig, sier Rasmussen. Gunnar Johannesen er rådgiver for helse, miljø og sikkerhet for de verkstedsansatte på Haakonsvern. Han etterlyser forutsigbarhet for de ansatte og forteller at han ofte har samtaler med folk som fortviler over at de ikke får vite hva som skjer med arbeidsplassen. Han kan ikke hjelpe dem. Ikke en gang lederne kan si noe. Johannesen savner hensyn til menneskene under omstillingen av Forsvaret. Han har ett råd til politikerne på Løvebakken.
– Bli flinkere til å dra ut og lytte til folket!
SOM ANDRE. – Jeg tror like mye på politikere som på andre mennesker, sier fagarbeider Jan Oddvar Johannessen.
ARBEIDERPARTIET:
Skeptisk til private
Arbeiderpartiet er skeptiske til å trekke privat næringsliv inn i Forsvaret.
– Det er ingen selvfølge at det er en økonomisk gevinst for Forsvaret, eller en samfunnsøkonomisk gevinst, å sette
ut støtteoppgaver til private, sier Marit Nybakk, leder for forsvarskomiteen på Stortinget. Vedlikehold av Forsvarets fly, helikoptre og marinefartøyer vil partiet beholde i Forsvaret, fordi de mener det er eneste garanti for å få utført oppgavene i en krisesituasjon. Heller ikke transportoppgaver mener Nybakk det er riktig å sette bort til privat næringsliv.
– Mange av de sivile oppgavene i Forsvaret har en beredskapsmessig side, og det gjelder også transport. Arbeiderpartiet (Ap) er ikke imot alt samarbeid mellom Forsvaret og privat næringsliv, og trekker frem en simulator
for de nye NH90-helikoptrene som eksempel der samarbeid kan fungere. – Et slikt samarbeid vil styrke det lokale næringslivet. Ellers ser vi at særlig Sjøforsvaret i dag har en god balanse mellom egne tjenester og kjøp fra private
aktører. Dette sikrer både beredskap ved egen logistikk samtidig som de gir oppdrag til det lokale næringslivet.
– Driftskostnadene i Forsvaret skal ned. Er ikke ytterligere samarbeid med private aktører viktig for å nå målene?
– Privatisering fører ikke nødvendigvis til lavere kostnader. Vi tror at det som er viktig for å få ned kostnadene, blant annet er en kraftig reduksjon av konsulentbruken og en stram budsjettering av Forsvarets aktiviteter. Det kan også spares ytterligere innen administrasjon, sier Nybakk.
Sløsete butikklek
Forsvaret har de siste årene jobbet med å innføre et system for internhandel, såkalt horisontal samhandel, for å
synliggjøre kostnader. Tanken er at en bevisstgjøring av kostnadene fører til redusert forbruk. Arbeiderpartiet har
ikke tro på handelen internt mellom Forsvarets avdelinger.
– Her later man som om det er et marked innenfor en kommandoorganisasjon. Det er sløsing med midler og fører til økt byråkrati og uklare kommandolinjer, sier Nybakk.
– Ser dere ingen verdi i systemet?
– Horisontal samhandel kan ha ført til en bedre synliggjøring av kostnadene i en innledende fase hvor utgiftene til drift av bygg var alt for høye, og hvor det ved en omstilling av Forsvaret var viktig å få kontroll med økonomien før Forsvaret hadde gått konkurs. Det finnes imidlertid andre metoder for å synliggjøre faktiske utgifter. Forsvaret kan for eksempel få tilbake forvaltningsansvaret av eiendommene der det stilles tøffe krav til bruken, og der det lages et stramt budsjett for driften. Ressursene som i dag brukes til fakturering og betaling av fakturaer kan brukes til noe mer vettugt.
Nødvendig omstilling
Omstillingen i Forsvaret er helt nødvendig, mener Nybakk.
– Omstillingen er viktig fordi Forsvaret blir bedre tilpasset dagens trusler og utfordringer. Men vi ser at den er vanskelig for de som blir berørt. Det mest negative med den er slitasjen organisasjonen har vært gjennom. Arbeiderpartiet støttet omstillingen av Heimevernet (HV), fordi de ønsket en organisasjon som er bedre trent og bedre utrustet.
– 50 000 HV-soldater og en innsatsstyrke på 5000 vil utgjøre et HV med høy kvalitet og tilpasset vår tids trusler og arbeidsoppgaver, sier Nybakk. Ap stemte også for endringen av befalets oppsigelsesvern.
– Vi gikk inn for at militært ansatte i Forsvaret skal ha samme oppsigelsesvern som andre statsansatte, inkludert det oppsigelsesvernet de sivilt ansatte i Forsvaret har.
– Blir det ikke feil å sammenlikne yrkesbefalet med andre offentlige ansatte når en offiser kan beordres til å jobbe både i Norge og i utlandet?
– Flere statsansatte har en form for beordringsplikt. Det er ellers liten forskjell i praksis på det tidligere og nåværende stillingsvernet, fordi alle ansatte i staten har et sterkt stillingsvern. Arbeiderpartiet anser verneplikten som en viktig rekrutteringskanal for vervet personell og som et viktig kontaktpunkt mellom befolkningen og Forsvaret. Partiet vil ha sesjon for alle jenter. Det ville ifølge Nybakk gitt flere kvinner i førstegangstjeneste.
KVINNESESJON. Marit Nybakk i Arbeiderpartiet vil ha jenter inn til sesjon for at de skal få like muligheter som guttene.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være?
Som vedtatt i 2004, i underkant av 30 milliarder pr. år.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Ja.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Ikke verneplikt, men sesjonsplikt. Gi kvinner like muligheter!
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Ja. Norge bør delta i flere FN-oppdrag.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Ap var mot krigen, men støttet en stabiliseringsstyrke i ett år fordi FN ba om det. Ap er mot at Norge fortsatt har stabsoffiserer der.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Nei, men det finnes unntak.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Nei.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Dagpengene bør følge den prosentvise økningen i tariffoppgjørene.
FREMSKRITTSPARTIET
Størrelsen teller
Fremskrittspartiet vil ikke redusere Heimevernet og mener flest mulig bør inn til førstegangstjeneste.
Forsvarets ledelse ønsker å redusere antall vernepliktige fordi færre soldater gir mer ressurser til dem som faktisk tas inn. Det vil ikke Frp.
– Verneplikten må være slik den er, sier Per Ove Width, som er partiets representant i forsvarskomiteen. Frp mener den tradisjonelle måten å organisere verneplikten på er den beste, og vil verken ha færre soldater eller at Forsvaret skal bestå av profesjonelle militære styrker.
– Frp ser at behovet for vervede soldater er økende, men dette må ikke gå på bekostning av verneplikten, sier Width.
Vil ha stort HV
Frp mener Forsvaret bør involvere så mange mennesker som mulig og vil heller ikke være med på å redusere
Heimevernet (HV). Regjeringen har vedtatt at antallet heimevernsoldater skal reduseres fra 83 000 til 50 000. 33 000 HV-soldater er allerede i ferd med å levere inn sine AG-3-våpen og annet utstyr de har fått utlevert til oppbevaring hjemme.
– Frp ønsker primært en HV-styrke på 83 000 fordi det er behov for et sterkt og kvantitativt stort HV. Vi må opprettholde tilstedeværelse og være i stand til å beskytte oss ved kriser og krig, sier Width. Han mener HV bør være rustet og trent til å sikre viktige elementer i samfunnet og til å kunne ta i mot allierte styrker i en krigssituasjon.
– HV var tallmessig i stand til dette, men manglet trening og utstyr til å takle utfordringene. For å få nødvendige ressurser må administrative ledd slankes, sier Width. Frp anser ikke penger som noe problem og mener forsvarsbudsjettet bør økes.
– Frp ser det som nødvendig å heve forsvarsbudsjettet til Natos krav om to prosent av brutto nasjonalprodukt. Norge er ett av tre land i Nato som ikke innfrir dette kravet, forteller Width.
Mer penger
Frp ønsker omstillingen velkommen. Partiet mener en effektivisering av organisasjonen er nødvendig, og at det er riktig å gi operative styrker mer penger og utstyr. Omstillingen så langt nøler ikke partiet med å gi hard kritikk:
– Stortinget fikk ikke se konsekvensanalysene som deler av forsvarsledelsen sendte departementet som en advarsel. Stortinget ble dermed ikke orientert om utfordringene som lå i den raske omstillingen av Forsvaret, sier Width.
– Hvor lang tid mener Frp Forsvaret bør sette av til omstillingen?
– Vi forventer at Forsvarets ledelse anslår hva som er forsvarlig. Siden Frp er villig til å bruke mer penger på Forsvaret, kan vi tillate en lengre omstillingsfase dersom dette skulle være nødvendig.
Konsulenter for bedre økonomi
Et omstridt omstillingstema er at priva e
selskaper stadig får flere oppdrag fra Forsvaret. Fremskrittspartiet er positive til
økt privatisering, men mener det fins en grense for hvor langt det er smart å gå.
– I noen tilfeller kan det være vellykket. For eksempel ønsker flere av Forsvarets verksteder en sterkere tilknytning til sivil sektor. Men det er viktig at kritiske tjenester alltid er under Forsvarets kontroll. En grundig konsekvensanalyse må ligge som et fundament.
– Bør man i større grad benytte konsulentselskaper for å hjelpe til med analysene?
– Vi mener det til en viss grad er fornuftig å benytte ekstern ekspertise. Forsvarets bruk av konsulenter bør ikke øke i særlig grad. Men bruken kan omstruktureres til å gjelde områder hvor Forsvaret mangler kompetanse, for eksempel økonomistyring.
KONSULENTER. Per Ove Width i Fremskrittspartiet mener Forsvaret bør bruke eksterne konsulenter for å få orden på økonomistyringen.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? To prosent av BNP (ca. 33 milliarder kroner).
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Ja, men ikke på bekostning av satsingen overfor Nato.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja, flest mulig bør gjøre førstegangstjeneste.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Det skal være frivillig, som i dag.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Ikke uten at dette blir finansiert utenom det ordinære
forsvarsbudsjettet.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Ja.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Ja, men Forsvaret må alltid ha kontroll over kritiske tjenester.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Det kan virke slik, men det er samtidig viktig å rette oppmerksomhet mot effektiviseringen i Forsvaret.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Betydelig mer enn i dag.
HØYRE
– Lytt til forsvarssjefen
Høyre vil at folk skal lytte mer til forsvarssjefen enn til pensjonerte lobbyister.
– Omstillingen er helt nødvendig. Det er imponerende at en så omfattende omstilling i all hovedsak er i rute. Den gir oss et bedre og mer relevant forsvar, sier Bjørn Hernæs, en av to representanter for Høyre i Stortingets forsvarskomité.
– Mange av Forsvarets ansatte føler omstillingen går for fort og at beslutningene tas på et for tynt grunnlag. Har du kommentarer til det?
– Det blir rene påstander og er helt uten saklig grunnlag. Slike argumenter stammer fra folk som ikke vil at noe skal skje. Jeg forutsetter at man er villig til å lytte mer til forsvarssjefen, stortingsflertallet og regjeringen enn for eksempel til pensjonerte lobbyister. Jeg forholder meg blant annet til tidligere forsvarsminister Bjørn Tore Godals utsagn om at Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise.
Nato og USA
Høyre mener dagens omstilling til mer mobile styrker forbedrer både nasjonal og internasjonal forsvarsevne. Satt på spissen mener partiet at et begrep som nasjonal sikkerhet er utdatert. Norges forsvar skal være i stand til å ivareta egne landområder, men må samtidig tenke på en rollespesialisering innenfor Nato, og etter hvert EU. Norsk medlemskap i Nato har vært befestet i Høyres sikkerhetspolitikk siden 1949. Partiet legger stor vekt på forbindelsen til USA, og mener globale utfordringer som internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen krever globale motreaksjoner. Derfor anser partiet det norske forsvarets innsats i Afghanistan som viktig. Som eksempel på godt internasjonalt samarbeid trekker Hernæs frem erfaringene fra samarbeidet om F-16-flyene med Danmark og Nederland i Afghanistan.
– Samarbeidet om F-16 i Kirgisistan har fungert svært godt, og denne typen samarbeid blir enda viktigere i fremtiden. I samarbeidet med andre mister man selvsagt litt såkalt nasjonal handlefrihet, men vi vinner mye mer enn vi taper, sier han.
Mer til HV
En sentral del av forsvarsomstillingen rettet mot Norges egne områder er endringene i Heimevernet (HV). Hernæs understreker at bemanningsreduksjonen på 33 000 skal gi bedre kvalitet. Selv om antallet reduseres, skal det brukes mer penger på HV. Hærnes er heller ikke i tvil om at veien til et godt fungerende forsvar går via samarbeid med privat næringsliv om en del oppgaver.
– I tilfeller der Forsvaret får bedre og billigere tjenester ved å bruke private leverandører uten at dette går ut over hensynet til beredskap, bør private tilbydere kunne brukes. Et annet omstillingstiltak som har skapt reaksjoner i Forsvaret er bortfallet av befalets oppsigelsesvern.
– Befalet har fått det samme vern som alle andre offentlig ansatte. Et enstemmig storting støttet denne harmoniseringen, selv om regjeringen ikke hadde foreslått dette, sier Hernæs.
– Offiserer kan beordres til å jobb hvor som helst i Norge og også til utenlandstjeneste. Dersom en viktig rettighet fjernes, burde ikke samtidig pliktene bli harmonisert med pliktene til andre offentlige ansatte?
– Jeg kan ikke gjenta mer enn det et enstemmig Storting, på eget initiativ, sa om den saken, sier Hærnes.
USA-VENN. Bjørn Hernæs og Høyre legger stor vekt på forbindelsen til USA og mener et begrep som nasjonal sikkerhet er utdatert.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Ca 30 milliarder, slik at langtidsplanen kan følges opp.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Ja, men i dag er Nato viktigst.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Nei.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Ja. Forsvaret må være fleksibelt og kunne møte internasjonale utfordringer.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Ja, fordi det var grunnet i et FN-vedtak.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Ja, dersom det ikke går ut over beredskapen.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Nei. Den går i takt med målene satt av Stortinget.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Litt mer enn i dag.
KRISTELIG FOLKEPARTI
Etisk krigføring
Kristelig folkeparti mener etikk og verdier må styre bruken av væpnet makt.
– Vi må insistere på respekt for menneskeverdet og menneskers rettigheter, også i krigssituasjoner. Norske soldater må vite hvilke regler som gjelder i krig, og de må læres opp i verdier og holdninger slik at de takler utfordrende situasjoner, sier Åse Wisløff Nilssen, nestleder i forsvarskomiteen.
– En soldat må være forberedt på å drepe andre mennesker. Vil en soldat trent i etikk og verdier være en fullgod soldat i en ekstrem krigssituasjon?
– Ja. Etisk trening handler om å være rustet til å møte vanskelige situasjoner. Samtidig gis soldatene teknisk og mental trening til å gjøre vanskelige, men nødvendige oppgaver i en ekstrem krigssituasjon. Spørsmålsstillingen legger til grunn at etisk refleksjon står i motsats til militær effektivitet og handlekraft. Jeg vil ikke uten videre regne dette som motsatser, men heller som utfyllende elementer, sier Wisløff Nilssen
Imot forebyggende krig.
Hun mener etikkutdanning er viktig blant annet for å lære soldaten å skille mellom legitime og illegitime krigsmål og for å begrense lidelse. Undervisningen skal formidle at mord, tortur, seksuell utnyttelse, uttrykk for rasisme, krenkelse av verdighet og tilfeldig rettsutøvelse ikke er legitimt selv i krigssituasjoner, mener KrF.
– Den største utfordringen er å lykkes i å grunnfeste etikken i hver enkelt soldat, sier nestlederen i forsvarskomiteen. Wisløff Nilssen trekker frem folkeretten og FNs rolle som viktige for KrF. Hun forteller at partiet tar avstand fra doktrinen om forebyggende krig, og var derfor mot USAs angrep på Irak i 2003. Etter at godkjennelsen i FN kom, var norsk deltakelse greit. Det kristne grunnsynet til partiet godtar bruk av våpen i situasjoner der krig kan forhindre et større onde, mener Wisløff Nilssen.
– I enkelte tilfeller er det riktig å benytteseg av vold for å verne menneskers liv og verd. Dette er et fundamentalt dilemma, men vi opplever at pasifismen kan komme til kort, sier hun. KrF mener også sivile ressurser bør benyttes for å beskytte det norske samfunnet og ønsker større grad av helhetstankegang rundt Forsvaret enn det som er praksis i dag. Partiet mener utenriks-, justis- og forsvarspolitikken bør virke bedre sammen, samtidig som tankene rundt totalforsvaret utvikles videre. Wisløff Nilssen anser Heimevernet (HV) som et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Selv om KrF støttet kuttene i HV fra 83 000 til 50 000 mann, vil hun ikke at de 33 000 skal utelukkes helt.
– Vi ønsker at HV skal ha en reserve på 33 000 mann. Vi mener Vernepliktsverket bør etablere en database med kompetanse og være ansvarlig for kontakten mot de som er med.
Omstiller ikke for å spare penger
– Omstillingen har vært nødvendig, ikke for å spare penger, men for å bruke penger på en hensiktsmessig måte og dermed sikre Norges forsvarsevne, sier Wisløff Nilssen. Hun trekker frem utfordringene for mange enkeltmennesker i Forsvaret som den store negative følgen av omstillingen. Hun sier politikerne ser at omstillingen har medført store omveltninger for mange enkeltindivider.
– Er KrF villig til å gjøre noe for å bedre situasjonen til enkeltmenneskene som berøres av omstillingen?
– Vi ser det som viktig at Forsvaret har tilbud til de som må slutte, for eksempel sluttpakker og omskolering. Om bortfallet av befalets spesielle oppsigelsesvern, sier Wisløff Nilssen:
– Dagens stillingsvern er bedre tilpasset de utfordrende endringene i Forsvaret. Plikter som beordringsplikten er kjent ved ansettelse, og hver enkelt må da ta et valg om vilkårene kan aksepteres.
MENNESKELIV. Kristelig folkepartis Åse Wisløff Nilssen mener det i enkelte tilfeller er etisk riktig å benytte seg av vold for å verne menneskers liv og verd.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Cirka som i dag (rundt 30 mrd. kr).
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja, Nato er hjørnesteinen i norsk forsvarspolitikk.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Vi sier nei til unionen, men ja til samarbeid på områder som er viktige for vår sikkerhet.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja, allmenn verneplikt fremfor økt profesjonalisering.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Ja, alle som ønsker det. Sesjon vil gi bedre informasjon om hva Forsvaret dreier seg om og forhåpentligvis større søkning.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Nei, men det kan bevilges ekstra utenom forsvarsbudsjettet.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Ja, fordi grunnlaget i folkeretten var til stede og fordi Iraks befolkning trenger det.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Kanskje. Beredskap og leveringssikkerhet er avgjørende.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Nei.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Nok til å sikre en rimelig god levestandard.
KYSTPARTIET
Kystens vokter
Ikke overraskende vil Kystpartiet ha store bevilgninger til Kystvakten.
– Kystpartiet satser på en skikkelig utrustet Kystvakt, og går inn for store bevilgninger for å få Kystvakten ut på oppdrag i stedet for at den ligger til kai. Vi har alltid jobbet for å øke Kystvaktens budsjett, blant annet for at den skal kunne stoppe rovfisket som årlig gjøres i norske farvann, sier Kystpartiets stortingsrepresentant, Steinar Bastesen.
Han mener Forsvaret og Nord-Norge hører sammen; Kystpartiet krever sterk militær tilstedeværelse i nord.
– Militær tilstedeværelse danner grunnlaget for en effektiv myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse i fredstid. Norge rår over enorme naturressurser som olje, gass, fisk, sjømat og vannkraft. Dette kan gjøre oss til et potensielt terror- og sabotasjemål, noe som igjen må reflekteres i sammensetningen og disponeringen av vårt forsvar.
Nei til EU
Kystpartiet støtter norsk medlemskap i Nato, men absolutt ikke i EU.
– Norge har Nato, og jeg tror ikke vi har mange grunner til å klage over medlemskapet. Men dersom EU blir en supermakt med militær slagkraft, stiller vi oss spørrende til om det blir en sikkerhet eller en fare for Norge, sier Bastesen. Kystpartiet mener det er usikkert hvilke rettigheter medlemslandene vil ha dersom EUs styrende organ bestemmer at en EU-styrke skal invadere et annet land. De mener det er grunn til å frykte at makt blir misbrukt.
– EU består stort sett av de samme landene som er med i Nato. Hvorfor da frykte EU?
– Gjennom arbeidet med ny grunnlov ser vi at EU forsøker å bli noe vi ikke har sett før. At folket i nasjoner som er med i EU stemmer nei til grunnloven, tolker vi som et bevis på at også de frykter en liberalistisk stormakt. I neste omgang kan vi få en militærmakt som beskytter denne stormakten.
Svekket forsvarsevne
Partiet mener en omstilling av Forsvaret er nødvendig, men synes den ikke gjøres på en god nok måte. Som eksempler på hva som har gått galt nevner Bastesen underskuddet som ble oppdaget etter at det ble annonsert et budsjett i balanse. Han trekker også frem eksempler der forsvarsansatte er sagt opp for så å bli leid inn som konsulenter, i tillegg til store problemer med Kystvaktens radar.
– Konklusjonen blir at dette ikke er en fornuftig måte å drive omstilling på, og at den har svekket den norske forsvarsevnen. Han mener imidlertid at også Stortinget har en del av ansvaret fordide folkevalgte har satt et for hardt press på Forsvaret om å omstille kjapt. Omstillingen av Forsvaret har ført til økt samarbeid med privat næringsliv. Det er ikke veien å gå, ifølge Bastesen. Han mener private aktører i Forsvaret er en trussel fordi demokratiets fundament i folket blir borte. Dersom Forsvaret profesjonaliseres og private aktører overtar, mener Kystpartiet det er grunn til å stille spørsmål ved hvem de har lojalitet til. Et annet problem er om Stortinget og forsvarsledelsen greier å opprettholde full kontroll over Forsvaret.
Ikke private kantiner
– Hva med oppgaver som ikke går ut over forsvarsevnen, slik som kantinedrift?
– Selv oppgaver som tilsynelatende ikke har noe direkte med forsvarsevne å gjøre, har en påvirkning på vår evne til å forsvare oss. Vi mener Forsvaret er noe spesielt. Forsvaret må være selvforsynt. Det som eventuelt kan hentes inn av økonomisk gevinst ved privatisering ønsker Kystpartiet å løse ved å øke Forsvarets budsjett. Konkrete tall vil de ikke gå inn på.
– Yrkesbefalet i Forsvaret mistet nylig sitt spesielle oppsigelsesvern. Hva mener dere om det?
– Kystpartiet stemte imot at yrkesbefal skulle miste sitt oppsigelsesvern, på grunn av det spesielle yrket de har. De vernepliktige ønsker Kystpartiet å tilføre mer penger.
– Akkurat hvor mye, er vanskelig å si, men betydelig mer enn det de får i dag. Skal vi forsøke oss med grunnsatsene for arbeidsledige? spør Bastesen.
FORSVARSEVNEN. Steinar Bastesen i Kystpartiet mener omstillingen av Forsvaret har svekket Norges forsvarsevne.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Kystpartiet har alltid gått inn for økning av forsvarsbudsjettet.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Nei.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Nei.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Nei.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Nei.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Nei.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Det ser slik ut.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Betydelig mer enn i dag.
RØD VALGALLIANSE
Folkekamp
Rød Valgallianse mener et godt forsvar trenger flest mulig folk.
Det er i dag delte meninger i Rød Valgallianse (RV) om Norges kvinner bør ha verneplikt på lik linje med menn.
– Det er enighet om at et militært angrep på Norge skal bekjempes av hele befolkningen, der også kvinnene må spille en fullverdig rolle, sier Erling Folkvord, representant i Oslo bystyre. En vernepliktsforsvar og en bred mobilisering av hele befolkningen står sentralt i RVs tanker om et godt forsvar. Verneplikten er en av forutsetningene for å utdanne befolkningen til å forsvare landet. Oppgaven med å forsvare landets uavhengighet bør ikke overlates til noen få, mener Folkvord.
Invasjon er mulig
RV mener omstillingen har redusert Forsvaret til et utrykkingskorps som fungerer som leiesoldater for USA og EUs interesser. Folkvord mener Norges evne til å føre forsvarskamp over tid ikke har vært mindre på 20 år.
– Forsvarets kvalitet er også knyttet til kvantitet. Det trengs en viss størrelse på militærstyrken for å sikre utholdenhet i strid. Det har vi ikke i dag. Folkvord mener nedtrappingen til seks brigader som ble foreslått i 1992 ville gitt en felthær som kunne fungert med stor stridsevne over tid. Samtidig ville midler bli frigitt til oppgradering av våpenutrustningen. RV er sterkt uenig i nedtrappingen av Heimevernet (HV). Årsaken er at partiet anser HV som en sentral brikke i totalforsvarstanken, der viktige oppgaver er mobilisering av soldater, sikring av utvalgte objekter ved en invasjon av landet og støtte til felthæren. Folkvord trekker frem konflikten i Irak som et bevis på at det ikke er utenkelig i vår tidsalder at et land blir invadert med hensikt å ta kontroll over landet og ressursene.
– Irak er invadert og okkupert på grunn av oljen. Kjernen i motstandskampen er restene av heimevern og vernepliktsforsvaret. Denne motstanden er i ferd med å bringe verdens sterkeste militærmakt inn i ei hengemyr, sier Folkvord.
– Bombe bryllup
RV mener Norge bør konsentrere seg om hjemmebanen og tar sterk avstand fra å sende styrker til utlandet.
– Er det ikke positivt for Norge som forsvarsmakt å ha soldater med erfaringer fra skarpe oppdrag?
– At norske soldater sammen med amerikanske er med på å bombe bryllup og styre ildgivingen mot fattige bønder i Afghanistan, er en form for skarpe oppdrag som overhodet ikke styrker norsk forsvarsevne – heller tvert om. Samarbeidet Forsvaret er i ferd med å etablere med privat næringsliv er å gå i feil retning, ifølge RV. Partiet mener Forsvaret må ha egen kompetanse på alle oppgaver knyttet til betjening og vedlikehold av våpensystemer.
– Hva med tilfeller der Forsvaret får bedre og billigere tjenester ved å bruke private, uten at dette går ut over hensynet til beredskap?
– Vi tenker ikke først og fremst på bilreparasjoner, men på vital kompetanse knyttet til våpensystemene. Man har kun garantert beredskap ved å ha kompetansen i egne rekker. Folkvord har følgende å si om at yrkesbefalet nylig mistet sitt spesielle oppsigelsesvern:
– RV er imot å svekke ansattes opparbeidete rettigheter – det gjelder også for yrkesbefal. Folkvord mener dessuten at en ny debatt rundt vernepliktsordningen er nødvendig, der andre og bedre kompensasjonsordninger enn dagens bør bli ett av resultatene. Å bruke penger på nye jagerfly, er RV motstander av.
– Vi mener det er galt å prioritere en fornyelse av jagerflyvåpenet. Man bør heller bruke midlene til å opprettholde en modernisert felthær av en viss størrelse med mobile luftvernsystemer.
INVASJONSFORSVAR. Erling Folkvord i Rød Valgallianse mener konflikten i Irak beviser verdien av et sterkt invasjonsforsvar.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Stort nok til å forsvare landets uavhengighet.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Nei
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Nei
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja.
5. Bør også kvinner avtjene verneplikt? Nei. RV har ikke lenger programfestet kvinnelig verneplikt.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Nei, Norge bør konsentrere seg om eget land- og havområde.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Nei.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Nei, men det viktigste er at all kompetanse knyttet til våpensystemene og forsvarsfunksjonene beholdes i Forsvaret.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Omstillingen av Forsvaret er helt på villspor.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? 20 prosent mer enn i dag er et steg i riktig retning.
SENTERPARTIET
Heimevernet fra by til grend
Senterpartiet vil ha et heimevern som dekker absolutt hele landet.
Heimevernet (HV) må være desentralisert og landsdekkende for å sikre landets sikkerhet, mener Senterpartiet (Sp). Derfor er partiet imot styrkereduksjonene i HV fra 83 000 til 50 000.
– For å kunne drive forebyggende arbeid er det helt nødvendig med tilstedeværelse, nettverk og lokalkunnskap. Det kan bare et sterkt desentralisert og landsdekkende HV inneha, sier Marit Arnstad, Sps representant i forsvarskomiteen. Hun mener HV vil miste mye av egenarten og effektiviteten dersom HVområdene blir for store. Sp ser behovet for endringer i HV-strukturen, men hadde ønsket en oppgradering av utstyr og bedre øvelse- og treningsmuligheter for flere, fremfor å rendyrke en elitegruppe på 5000 mann.
– Ingen har egentlig klargjort formål og oppgaver for denne elitegruppen.
Nærvær i nord
Hun trekker blant annet frem forebygging og bekjemping av terrorisme og andre asymmetriske trusler som viktige oppgaver for HV. Også hensynet til beredskap og samfunnssikkerhet krever et HV som er tilstede og lokalt forankret i hele landet, mener Sp. Et sterkt nærvær i nord er en annen kampsak for Senterpartiet. Begrunnelseneer blant annet Russland, kysten og oljetransport.
– Om få år vil eksporten av olje utenfor norskekysten fra Nord-Vest-Russland komme opp i rundt hundre millioner tonn per år, sier Arnstad. Hun mener Forsvaret bør ha en sikker beredskap mot eventuelle ulykker. Grensen mot Russland og ressurskontroll i havområdene i nord er andre argumenter for nærvær i nordområdene.
– Det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene, gjør oppgaven mer krevende. Vår stilling som randstat forutsetter at Norge opprettholder et synlig, troverdig og relevant militært forsvar i nord, som et signal til omverdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer ligger.
Feilskjær i omstillingen
Sp stiller spørsmål ved måten omstillingen foregår på.
– Vi mener omstillingen har gått for raskt. Vi liker ikke at arbeidsplasser er forsvunnet samtidig som nye og tildels
komplekse systemer er introdusert. Denne type feilskjær har skapt unødig usikkerhet og uklarhet om mål og gjennomføring av omstillingen blant de ansatte. Det har dessuten bidratt til betydelige merkostnader i form av økte press på de gjenværende ansatte, økt bruk av ekstern arbeidskraft. Senterpartiet mener man har overvurdert innsparingene som ligger i sentralisering av enheter og er kritisk til at så mye av omstillingen er knyttet til en sterkere oppmerksomhet mot internasjonale operasjoner.
Ja og nei til privat
Om Forsvarets samarbeid med privat næringsliv, sier Arnstad følgende:
– Svaret på om det er riktig å involvere privat næringsliv, kan være både ja og nei. På noen områder kan samarbeid med private være en riktig løsning, på andre områder kan det være en dårlig løsning. Senterpartiet mener uansett at privatisering ikke bør brukes som en lettvint måte å spare penger på eller å kvitte seg med oppgaver på, sier Arnstad. Senterpartiet mener Norge skal fortsette å ha verneplikt og at det er Forsvarets behov som i første rekke skal styre. Arnstad forteller at partiet er godt fornøyd med den statushevingen som så langt er gitt til vernepliktige, slik som innføringen av pensjonspoeng.
MOT NORD. Marit Arnstad i Senterpartiet vil ha et sterkt forsvar i nord, blant annet for å sikre transporten av oljen langs norskekysten.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Ca 30 milliarder.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Nei. Sp er imot å sette norske soldater under kommando av en
organisasjon der vi ikke er medlem.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Sp har gått inn for sesjon for kvinner, og vi vil at flere kvinner skal gjøre førstegangstjeneste.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Nei, eget territorium er viktigere. FNoperasjoner må prioriteres høyere.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Nei.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Nei.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Ja, de mange feilskjærene tyder på det.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Ca. 150 kroner, men dimisjonsgodtgjørelsen er viktigere.
SOSIALISTISK VENSTREPARTI
Vil vise FN-flagget
SV ønsker å se flere nordmenn med FN-flagget på uniformen og færre i Nato-styrte operasjoner.
SV vil ha et forsvar som konsentrerer seg mer om å beskytte norske interesser og norsk territorium. Men partiet er ikke motstander av utenlandsoperasjoner,
vel og merke så lenge disse har FNs godkjenning.
– Vi mener Norge bør slutte å tenke ensidig på oppbygging av nisjekapasitet etter Natos behov for offensive styrker. Norge burde heller delta mer i FNs fredsbevarende operasjoner, sier Kjetil Bjørklund, SVs representant i forsvarskomiteen. Partiet er imot norsk medlemskap i Nato, men ønsker bilaterale samarbeid med nordeuropeiske land som har likeartede sikkerhetspolitiske utfordringer som Norge.
– Er det ikke positivt for Norge å ha en supermakt i ryggen dersom vi skulle få problemer?
– Jeg ser ikke at det er blitt færre terrorister etter USAs handlinger. Å være alliert med USA gir en falsk trygghet. Norge har blitt nevnt som terrormål flere ganger etter at vi deltok med styrker i Afghanistan. Jeg er ikke så sikker på at det er den som har flest våpen som gir størst trygghet. Et slikt argument taler for en evig kamp for økt opprustning. Bjørklund mener forebygging av konflikter blir tillagt altfor liten vekt i Nato, og at en militær sanksjon bare bør benyttes dersom alle andre midler er forsøkt først.
– Nato har et snevert spekter av virkemidler. I stedet bør FN få det de trenger for å kunne fungere på en god måte. Han trekker frem Irak som eksempel der andre løsninger burde vært valgt. Bjørklund påpeker at krigen mot Irak har ført til ustabilitet.
– Terrorisme kan ikke stoppes ved krigføring. Man må finne andre løsninger. SV stiller seg i utgangspunktet positive til omstillingen i Forsvaret, og er enige i at tanken om en invasjon fra øst er utdatert. Partiet er enig i at et godt Forsvar trenger fleksible og lett flyttbare styrker.
– Men vi liker ikke måten omstillingen drives fram på, med stadig dårligere dialog mellom Forsvarets ledelse og Stortinget. Også dialogen mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner er blitt dårligere, sier Bjørklund. Han mener nedbemanning og reduksjonen av Forsvarets bygningsmasse har fått for mye oppmerksomhet. Resultatet har blitt for lite klarhet i hvilke oppgaver Forsvaret faktisk kan og ønsker å fjerne. Bjørklund mener omprioriteringen fra såkalt støttevirksomhet til drift er for lite balansert.
– Det operative elementet er viktig, men det er også støttestrukturen. Nå er mer enn nok satt bort til privat næringsliv. Regjeringen bør jobbe for å få støttevirksomehten til å fungere i Forsvaret, heller enn å sette den bort.
– Hva med tjenester som private kan utføre billigere og bedre?
– Jeg vil gjerne se et regnestykke som viser at private tjenester er bedre og billigere. Hittil har jeg ikke sett noen tall som beviser det. Private firmaer krever økonomisk overskudd. I tillegg må Forsvaret ha en ekspertise som ivaretar kontroll og kontrakter. Slikt koster penger. SV er svært kritisk til noen av de omfattende materiellinvesteringene som nå er i gang, slik som fregattene og missiltorpedobåtene. Partiet vil heller ha en bedre Kystvakt, og Bjørklund påpeker at det vil kreve store beløp å holde fem nye fregatter i drift. Sv ønsker et Forsvar som først og fremst tenker på å forsvare eget land- og havområde og var mot endringene i Heimevernet. Ved fremtidige materiellinvesteringer som nye jagerfly, mener partiet at det nasjonale behovet må komme først.
– Vi vil ikke at behovene i internasjonale operasjoner på andre siden av jorda skal påvirke våre innkjøp.
IKKE KRIG. – Terrorisme kan ikke stoppes ved krigføring. Man må finne andre løsninger, sier SVs representant i forsvarskomiteen, Kjetil Bjørklund.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Litt mindre enn i dag.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Nei.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Nei, Vi bør ikke delta i EUs militære styrkeoppbygging.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja, men med kortere vernepliktstid.
5. Bør kvinner gjøre førstegangstjeneste? Det bør være frivillig for kvinner å delta i Forsvaret.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Nei.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Nei.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Nei.
9. Går omstillingen av Forsvaret for fort? Ja.
10. Hvor mye bør en vernepliktig få i dagpenger? Litt mer enn i dag, men opplevelsen av en meningsfull tjeneste er viktigst.
VENSTRE
Bort fra stormaktene
Venstre vil ikke ta del bare i de konfliktene stormaktene bryr seg om.
– Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling, sier May-Britt Vihovde, Venstres representant i forsvarskomiteen. Hun vil at Forsvaret skal se enda lenger ut og forbi landets grenser, og delta mer i internasjonale operasjoner enn i dag.
– Norsk politikk må imidlertid ikke bare involvere seg i de konfliktene som trekker til seg stormaktenes oppmerksomhet. Vi ønsker å prioritere operasjoner hvor det humanitære behovet er størst. Partiet har ingen klare svar på hvilke deler av Forsvaret som må nedprioriteres for at en kostbar internasjonal deltakelse skal bli større.
– Stortinget legger gjennom årlige bevilgninger rammer for Forsvarets virksomhet. Innenfor disse rammene er det opp til Forsvaret å prioritere slik at mange nok deltar på internasjonale oppdrag, samt at disse har den nødvendige kompetanse, sier Vihovde.
Folkeretten og FN
Venstre mener et FN-mandat må ligge til grunn for alle internasjonale operasjoner. Partiet synes Nato bør være svært tilbakeholdne med operasjoner utenfor eget område dersom et mandat ikke finnes. Militær intervensjon uten FN-mandat kan kun støttes i de mest ekstreme tilfeller, der formålet er å forhindre etnisk rensing og folkemord. Vihovde trekker frem Natos aksjon i Kosovo i 1999 som eksempel.
– Venstre er klart negative til såkalt forebyggende krigføring som blant annet USA og Russland har innlemmet i sin utenrikspolitikk. Dette er i strid med folkeretten. For Venstre er det etgrunnleggende prinsipp at alle ekstraordinære militære operasjoner som går ut over retten til selvforsvar, må ha mandat fra FNs Sikkerhetsråd.
– Dersom Norge skal delta i operasjoner som ikke tiltrekker seg stormaktenes oppmerksomhet, må Norge trolig påta seg et mye større ansvar. Hvordan får vi ressurser til det?
– Norge skal ikke gjennomføre denne type operasjoner alene, men under ledelse eller mandat fra FN, svarer Vihovde.
Annerledes verneplikt
Venstre kritiserer dagens vernepliktsordning for ikke å være godt nok tilpasset Forsvarets behov, og kan godt tenke seg andre ordninger enn dagens.
– Fremtidens norske forsvar krever færre, men bedre trente, mobile styrker med godt utstyr og trening i å samarbeide med våre allierte. I dag gjør under halvparten av alle norske menn førstegangstjeneste, men det er likevel for mange i forhold til Forsvarets behov. Venstre ønsker å bygge det norske forsvaret på allmenn verneplikt. Partiet mener de fleste vernepliktige bør avtjene hundre dagers effektiv tjeneste, mens andre kan velge en lengre tjeneste med økt økonomisk vederlag. Verneplikten må også gi soldatene studiepoeng og pensjonspoeng.
Støtter HV-omstillingen
Samtidig som internasjonal deltakelse er viktig for Venstre, hevder partiet at Norge selvfølgelig også må være i stand til å holde kontroll over egne områder. Det skal blant annet Heimevernet (HV) bistå med. Venstre støttet omstillingen og nedbemanningen av HV.
– Venstre ønsker et sterkt HV, men er mer opptatt av at de har god nok kompetanse enn av antallet. HV må være beredt til å møte morgendagens utfordringer og de må beherske ny teknologi. Om fjerningen av det spesielle oppsigelsesvernet til yrkesbefalet, sier Vihovde:
– Yrkesbefalet bør ha det samme oppsigelsesvernet som andre offentlig ansatte. Det kan likevel være aktuelt å vurdere andre former for kompensasjonfor den ekstrabelastningen som beordringsplikten utgjør.
IKKE FOREBYGGENDE. May-Britt Vihovde i Venstre er imot den forebyggende krigføringen USA står for.
TI SPØRSMÅL OM FORSVARET
1. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være? Omtrent som i dag.
2. Bør Norge være medlem av Nato? Ja.
3. Bør Norge også støtte EUs forsvarstilnærming? Ja.
4. Bør vi ha allmenn verneplikt i Norge? Ja, men kun hundre dager for de fleste.
5. Bør kvinner ha verneplikt? Nei.
6. Bør Norge bruke mer ressurser på operasjoner i utlandet? Ja.
7. Var det riktig av Norge å delta med militært personell i Irak? Ja, vi står bak regjeringens beslutning.
8. Bør Forsvaret la flere oppgaver gå til privat næringsliv? Venstre har ingen prinsipielle motforestillinger mot at enkelte servicetjenester i Forsvaret settes ut på anbud.
9. Går omstillingen i Forsvaret for fort? Nei.
10. Hvor mye dagpenger bør en vernepliktig få? Omtrent som i dag.
