Forsvarsforum
Vel blåst!
Fire forfattere har blåst støv av gamle militærdokumenter i fem år.
– Verre enn passiv røyking, hevder de.
Han har skrevet det fjerde bindet av verket Norsk Forsvarshistorie, og er til daglig forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Med et par avbrudd har han og de tre forfatterne av femte bind, Gullow Gjeseth, Jacob Børresen og
Rolf Tamnes, samlet dokumenter fra inn- og utland og gjort intervjuer siden 1999. Fra månedsskiftet november/desember kan menigmann lese hva de har funnet, i bøkene «Alliert i krig og fred 1940-1970» og «Allianseforsvar i endring 1970-2000».
Skriver om seg selv
Foruten risikoen for lungeproblemer, har forfatterne også møtt noe mer reelle problemstillinger. Blant annet påpekte
Bergens Tidende i 2001 at to av de tre forfatterne av siste bind, Gjeseth og Børresen, selv var aktører i perioden
de skrev historie om.
– Det er en legitim problemstilling, men jeg håper kritikerne forholder seg til sluttproduktet, sier Rolf Tamnes, forfatter, direktør for Institutt for forsvarsstudier og professor II i historie ved Universitetet i Oslo.
– Både Gullow og jeg har vært veldig bevisste på dette. Vi har tenkt oss om både en og to og tre ganger, og har tatt
et oppgjør med egne historieforskyvninger og vrangforestilinger i møte med kildene. Og så har vi arbeidet med en svært kompetent redaksjonskomité som har haket oss inn når vi har skeiet ut, sier Jacob Børresen.
– Med all respekt, det er ikke disse to som har formet etterkrigsforsvaret, smiler Tamnes.
Stammespråk
Norsk Forsvarshistorie har som mål å være lett skrevet, slik at leseren ikke nødvendigvis må være militær for å forstå historien som blir fortalt. Forfatterne mener bruken av blant annet morse har ødelagt språket innad i Forsvaret. Alt skal forkortes til det absolutt nødvendige, noe som gjør språket utilgjengelig for utenforstående. Og det gjør ikke historien enklere å fortelle at forkortelsene fra 50-tallet ikke er de samme som ble brukt på 70-tallet, eller i dag for den saks skyld.
– Redaksjonskomiteen har svingt pisken over oss, de har beskyldt oss for å skrive både stammespråk og kodeord,
forteller Børresen.
– Bindene har forkortelsesordlister som bidrar til bøkenes lengde, ja, forteller Skogrand.
Viktig historie
Skogrand, Tamnes, Gjeseth og Børresen er ikke i tvil om at Forsvarets historie, etter okkupasjonen spesielt, er en viktig del av den norske historien generelt. I vernepliktens gullalder, den kalde krigen, var nesten enhver norsk mann direkte berørt av Forsvaret, både med lang førstegangstjeneste og omfattende bruk av repetisjonsøvelse. I tillegg tok mange unge norske menn utdannelse i Forsvaret, fikk opplæring i bruk av avansert høyteknologisk utstyr og brukte gjerne engelsk som arbeidsspråk.
– Forsvaret satte sitt preg på oppveksten og levevilkårene for flere generasjoner, sier Børresen.
Den tidligere ubåtsjefen trekker fram at Forsvaret etablerte seg i distriktene, noe som medførte betydelig tilflytting,
og stimulerte blant annet bygg- og anleggsnæringen, handelsstanden og med tiden skoleverket og det offentlige.
– Jeg er ikke så sikker på at byer som Bodø hadde vært et slikt senter som det er i dag hadde det ikke vært for den
kalde krigen, sier Skogrand.
SIRI BERGERUD
DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO)
FOLK GODTOK MYE. – Forsvaret stengte det sivile luftrommet for Braathens og SAS for en øvelse under den kalde krigen. Det ble en liten notis i avisen, forteller Jacob Børresen. Her er forfatterne Rolf Tamnes (f.v.), Børresen, Gullow Gjeseth og Kjetil Skogrand.
