Venter på dommen

USIKKER: Renholder Sidsel Grøtte frykter for jobben på Porsangmoen.

«I got my head checked – by a jumbo jet», synger 90-tallsstjernene i engelske Blur, og et jagerfly suser over Trøndelagsfjorden – på storskjerm vel og merke. Foran storskjermen sitter fire herrer fra Forsvarspolitisk utvalg, tre lokale ordførere og et par andre lokalpolitikere. Utvalget, som skal vurdere Forsvarets framtid, er på besøk på Ørland hovedflystasjon – og de lyseblå på stasjonen gjør sitt ypperste for å imponere. Utenfor kontorvinduene pågår en stor Nato-øvelse, med deltakere fra til sammen 21 nasjoner.
– Hovedflystasjonen på Ørland er like stor som den i Bodø, sier oberst Pål Talmo, som styrer plansjene og videosnuttene på storskjermen.
Han er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon i Trøndelag, en av mange avdelinger som holder til ytterst på Fosenhalvøya. Han sammenligner stadig Ørland med Bodø. Dette er siste stopp på rundreisen til representanter fra Forsvarspolitisk utvalg. De har besøkt samtlige militære baser og avdelinger. De fire herrer Geir Knutson, Jacob Børresen, Peter A. Moe og Johan J. Jacobsen utgjør en firedel av utvalget som skal overbevises om at Ørland er det beste alternativet som hovedflystasjon.

fpu møte9.jpgKONTAKT: Oberst Pål Talmo, Flo-sjef i Trøndelag, viser lokalt engasjement med Forsvarspolitisk utvalg på besøk, her representert ved Jacob Børresen.

Krise og forståelse. Det er likevel først neste år at skjebnen til både Ørland og andre militære baser blir avgjort på Stortinget. Nå skal Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudie 07 hver for seg komme med sine anbefalinger til Forsvarsdepartementet. Til slutt bruker Stortinget innstillingene som grunnlag når de skal bestemme kursen for Forsvaret frem til 2012.
– Det er først når forsvarsstudier og forsvarspolitiske utvalg peker i samme retning, at prosessen får ekstra tyngde, forklarer Rolf Tamnes, direktør for Institutt for forsvarsstudier i Oslo.
På spørsmål om forsvarsstudier egentlig har livets rett, svarer han bekreftende.
– Men jeg synes ikke at studiene på 1980- og 1990-tallet i ettertid kan tillegges særlig betydning. Det var Forsvarsstudie 2000 som bidro til å gi den store kriseforståelsen.
Men det ble mer krise enn forståelse, ifølge tidligere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, som synes behandlingen på Stortinget i 2001 var respektløs.
– Både forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg hadde gitt mange tilrådinger og analyser, men politikerne likte det ikke, sier Holme.
Han husker hvordan forsvarskomiteen plusset på tiltak, blant annet MTB-våpenet. Men da det kom til stykket, ble det ikke bevilget nok penger til å betale for tilleggene.
– Det kaller jeg vanstyre, sier Holme, som likevel mener at det er nyttig med en gjennomgang av militær virksomhet og struktur hvert fjerde år.
– Det arbeidet som foregår gjennom studiene og forsvarspolitiske utvalg, er verdifullt og det sikrer en felles virkelighetsforståelse, mener Holme.
 

LOKALT NIVÅ: De ansatte på Porsangmoen var spente på hva oberstløytnant Roger Jakobsen ville fortelle om utkastet til FS 07, dagen etter at sjefene var orientert på Gardermoen.

Nedleggingsspøkelset. De lokale politikerne på Fosenhalvøya og Ørland er gått lei forsvarsstudier og politiske prosesser.
– Vi kan ikke holde på slik lenger. Entusiasmen forsvinner så snart en ny forsvarsstudie nærmer seg, sier Hallgeir Grøntvedt, ordføreren på Ørland.
– Har det alltid vært slik?
– De siste tjue årene.
Lederen for Forsvarsstudie 07, brigader Atle Bastiansen, synes ikke at distriktspolitikk forstyrrer studiearbeidet. Han ønsker samtidig ikke å kommentere noe av det som er kommet ut om studien. Han respekterer avtalen om lokale og sentrale drøftinger.
– Vi gjør fagmilitære vurderinger for Forsvarets utfordringer. Vi går veldig bredt og dypt til verks og har svært konkrete anbefalinger. Vi har undersøkt balansen mellom operativ struktur og base- og støttestruktur. Og der er det en differanse, sier Bastiansen. Han forklarer at Forsvaret har flere baser enn den operative strukturen har behov for, men han vil ikke uttale seg om enkeltheter nå.
På Ørland skulle gjerne ordfører Grøntvedt sett at planene for Forsvaret ble lagt for åtte–ti år av gangen.
Og Grethe Fossli, som satt i forsvarskomiteen da det stod på som verst i 2001, er til dels enig, nå fra sin plass som leder for næringspolitisk utvalg i LO.
– Forsvaret bør ha en hovedstruktur som står noen år, sier hun, og innrømmer at vedtak som skulle vært gjort for seks år siden om Luftforsvaret, aldri ble noe av.
Skjebnene for flystasjonene på Rygge, Sola, Bodø og Ørland ble alle utsatt.
– Hvilken nytte hadde dere av studien og utvalget den gang?
– Vi brukte begge som bakgrunn. Forsvarsdepartementet har innstillingene som grunnlag for sin langtidsproposisjon. For oss var de mest nyttig som oppslagsverk.
– Og hvordan var forholdet til distriktspolitikk?
– Jeg vil påstå at det ble tatt få distriktspolitiske hensyn i 2001, da så mange steder ble nedlagt. Forsvaret ble prioritert, sier Fossli.

PAUSE: Porsangersjef Roger Jakobsen har en pause etter å ha orientert sine ansatte.

– En flopp. I møte med Forsvarspolitisk utvalg gir politikerne uttrykk for sine bekymringer.
– Hvis Ørland blir nedlagt, får vi problemer med å rekruttere folk til kommunene våre, og vi blir preget av en negativ holdning. Hovedflystasjonen bør bestå, men vi må snart få klarhet i dette. Vi orker ikke nye omkamper om fire år, sier Hallgeir Grøntvedt, senterpartiordfører på Ørland.
Lokalpolitiker Torhild Aurbergsbotten fra Høyre er enig. 
– Nå må vi få litt stabiltet. Vi må få en fast ramme for hvordan Forsvaret skal være, sier hun, og skryter av de forsvarsansattes evne til å bidra i lokalsamfunnet.
Siri Bjerke, leder for Forsvarspolitisk utvalg, er ikke med til Ørland i denne runden, men hun er opptatt av at utvalget skal levere en solid innstilling og med en litt annen innfallsvinkel enn Forsvarsstudie  07.
– Vi skal gi en bredere samfunnsmessig vurdering og er ikke så utredningsorientert. Vi har et mandat som knytter seg til vurdering av basestrukturen, men på et overordnet plan. Vi er ikke gitt kapasitet til å utrede om de enkelte forsvarsanlegg, sier Bjerke, som synes studien og utvalget utfyller hverandre heller enn å fremstå som unødig dobbeltarbeid.
Jacob Børresen er medlem i FPU, og i septemberutgaven av F sa han at han ikke tror forsvarsstudien blir så viktig. Det mener han fortsatt. Han tror dessuten Forsvarspolitisk utvalg fort kan vise seg å bli en flopp:
– Vi som er i utvalget, er forbløffende enige. Nå skal de politisk oppnevnte selge våre konklusjoner. Hvordan det vil gå, er det ingen som vet.
– Finnes det noe alternativ til de prosessene som Forsvaret har i dag?
– Personlig synes jeg Norge burde ha en stående forsvarskommisjon som kan vurdere Forsvaret fortløpende, og samle sine vurderinger i en rapport til forsvarsministeren hvert fjerde år, sier Børresen.
Forsvarssjef fra 1994 til 1999, general Arne Solli, ser ikke noe alternativ:
– Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Det er en militærfaglig vurdering, og det trenger man. Og vi skal heller ikke glemme den verdi som ligger i at den bidrar til å bibeholde og utvikle egen kompetanse. Det å ta fatt på en slik bredt anlagt studie, blir også en intellektuell og intern utfordring som gir stor nytteverdi, og som gir mange mennesker verdifull lærdom, påpeker Solli.
– Har forsvarsstudier hatt noen reell betydning?
– Det er et interessant spørsmål, og svaret må bli ja. En forsvarsstudie er i praksis et gjennomtenkt militærfaglig grunnlag for en politisk beslutning. Det er jo ikke slik at alle punkter blir oppfylt, men det viktige og riktige er at man kan presentere en militærfaglig anbefaling basert på en felles sikkerhetspolitisk plattform. Den studien som ble iverksatt i 1998, og som ble Forsvarsstudie 2000, skulle se mer på hva man kunne få for pengene, men det hadde jo sin historiske årsak. Jeg mener at det er viktig, og nesten en forutsetning, at det politiske og det militære hierarkiet har en slik prosess, før man som militær starter en forsvarsstudie. Hensikten er å finne frem til militære løsninger på sikkerhetspolitiske spørsmål.
– Hva er etter din mening viktig i en slik prosess?
– Det er viktig at forsvarssjefen har et eierskap til studien. En studie som stadig blir gjenstand for intervensjoner underveis, kanskje særlig fra politisk hold, vil ikke lenger være forsvarssjefens anbefaling, sier Solli.
 

LIVSKVALITET: Renholder Sidsel Grøtte frykter at GP foreslås nedlagt nok en gang.

Frustrasjonen. På Ørland lytter og stiller de folkevalgte og representanter fra Forsvarspolitisk utvalg spørsmål. Vet dere om Nato vil bruke stasjonen, hvis Forsvaret ikke er her lenger? Kan ikke Nato like gjerne fly fra Bodø? Hvor avhengig er amerikanerne av at Ørland er en militær flystasjon? Blir de ansatte med på flyttelasset?
Oberst Pål Talmo svarer så godt han kan. At det handler om økonomi, er allerede slått fast. Om Nato vil bruke Ørland uansett, vites ikke. Det som derimot er sikkert, er at amerikanerne trenger norsk infrastruktur. Og at de 600 ansatte trives på Fosen-halvøya, det er Talmo overbevist om. Selv tror han det er mulig å få til en bedre prosess. Han skjønner godt frustrasjonen til lokalbefolkningen.
– Jeg ville hatt en kontinuerlig forsvarsstudie, som gjorde små grep hele tiden. Så hadde vi kanskje sluppet de drastiske endringene vi ser i dag.
Det er trolig renholder Sidsel Grøtte helt enig i, der hun triller ut vaskeutstyret sitt i den store, tomme spisemessa på Porsangmoen. Der er det meste blitt bygget ned etter at leiren fikk ny messe og nytt velferdsbygg, så tomme rom er ikke noe nytt. Jegerkompaniet er på overlevingsøvelse, så denne dagen har det bare vært noen titall lunsjgjester. Under den kalde krigen var det 1200 mann ved Garnisonen i Porsanger (GP). Nå er det 200 igjen, pluss gjestende styrker som kommer på øvelse.
– Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært en gradvis nedbygging her oppe. Og vi frykter jo at GP foreslås nedlagt – det har vært mange signaler om det. Men enn så lenge trives jeg i jobben. Jeg føler jeg gjør noe meningsfylt, sier renholdsbetjenten fra Skoganvarre, som har jobbet 18 år på GP.
– Jeg føler at forsvarsstudien er generalenes verk, som vi andre ikke har noen innflytelse på. Jeg tror heller ikke vi kan lite på Forsvarspolitisk utvalg, for avgjørelsen er vel i realiteten tatt, selv om det snakkes aldri så mye om nordområdene, sier Grøtte.

SLUTT? Major Kjetil Hanssen og kokk Gunnar Korsvik har opplevd mye usikkerhet rundt Forsvarets framtid i Porsanger.

Forsvarssjefen. Forsvarssjef general Sverre Diesen ser at det ligger mange utfordringer i gjennomføringen av forsvarsstudien:
– Vi må komme frem til hva som skal prioriteres, hvilken base- og støttestruktur som er nødvendig og tilstrekkelig, og hva dette i så fall koster. Og – ikke minst – resultatet skal helst være så godt begrunnet at det blir akseptert av alle, også dem som berøres negativt, sier Diesen.
Han synes en studie gir muligheten for en grundig gjennomtenkning av landets forsvarsbehov og hvilke konsekvenser endringer i de sikkerhetspolitiske, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold bør få for Forsvaret.
– Svakheten er at våre studier ofte har vært drevet av et behov for å rette opp en kronisk økonomisk ubalanse. Når det vedtas en annen forsvarsstruktur enn den som finansieres, samler det seg raskt et etterslep som gjør at vi stadig må gjøre nye studier og foreslå nye kutt. Det fører til at vi ustanselig begynner å anskaffe materiell og kapasiteter som det etter kort tid viser seg at vi likevel ikke har råd til. Dette er selvsagt meget uheldig for forsvarsevnen, for Forsvarets omdømme, for Forsvarets personell og for samfunnet generelt, sier generalen.
Han håper på større forutsigbarhet og mer bærekraftige vedtak.
– Da ville vi slippe store endringer hvert fjerde år, og heller gjøre mindre justeringer.
I Porsanger er renholder Sidsel Grøtte og andre ansatte i garnisonen orientert om det første utkastet til FS 07. Men renholderen har lite til overs for at de ikke har lov til å snakke med utenforstående om studien:
– Når studien skal være så hemmelig, hadde vi ikke trengt å bli orientert, for den enkelte blir neppe involvert i drøftingene. I en slik prosess er det behov for å prate, og ikke legge press på mennesker.
Gunnar Korsvik (54) jobber som kokk på GP og er nestleder i det lokale tjenestemannslaget. Han mener at der Forsvaret akter å bygge ned, må etaten ivareta de ansatte.
– Det er jo bare et drøyt år siden de siste gikk på pakke etter forrige omstilling. Av 14 årsverk ble vi åtte igjen på kjøkkenet. Alle som gikk, tok pakke, og det må vel betegnes som en vellykket nedbemanning. Men etterpå måtte vi ta inn to nye, sier Korsvik, som legger til at publikum forventer samme service selv om det blir færre hender.
Han tror det tross alt er en bra løsning med at forsvarssjefen og politikerne lager hver sin utredning om det framtidige Forsvaret. Så får Stortinget til slutt skjære gjennom og bestemme hvordan det skal være. Men han ser også at det blir slitsomt for de ansatte med så hyppige omstillinger; det skaper mye usikkerhet i organisasjonen.

BEFARING: Representanter for FPU har et siste oppmøte på Ørlandet før konklusjoner skal trekkes.

En million. Major og miljøoffiser på GP, Kjetil Hanssen, er også avtroppende varaordfører for Arbeiderpartiet i Porsanger. Han synes omstillingsarbeidet er blitt en evighetsmaskin som stjeler mye energi:
– Ett av elementene som gjør folk frustrerte, er at folk ikke kjenner igjen avdelingen sin: Oppstykkingen gjør at samholdet er borte. Om jeg kunne bestemme, ville jeg gått tilbake til det gamle systemet med enhetlig ledelse i et geografisk område. Folk i Tana og Karasjok forstår ikke at adressen til GP er Lillehammer!
Hanssen sier en eventuell nedleggelse av GP ikke nødvendigvis er en katastrofe for kommunen.
– I et lengre perspektiv er det kanskje greit å sette sluttstrek for 15 år med usikkerhet.
I et lite lokalsamfunn som Porsanger betyr Forsvaret veldig mye. Hos hotellvert Odd-Jarle Johansen er Forsvaret en av de største enkeltkundene.
– Vi hadde jo diskotek i underetasjen med plass til 350 tørste soldater. Det ble nedlagt midt på 90-tallet, da det meste av soldatene forsvant fra GP. Jeg forstår forsvarssjefen, som driver butikk og skal få mest mulig ut av hver krone, men det er politikerne som bestemmer hvor Forsvaret skal være, sier Johansen håpefullt. 
På Ørland fortsetter oberst Talmo omvisningen for representantene fra Forsvarspolitisk utvalg.
– De militære øvingsområdene utenfor Trøndelagskysten er unike, sier han ivrig.
– Og jeg tror ikke du finner noe sted som har et like godt helsevesen.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
JAHN RØNNE jr@fofo.no
ERLING EIKLI ee@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN og
BJØRN ERIK RYGG LUNDE

KART.jpg

Forsvarsstudier:
Første studie ble iverksatt av forsvarssjef Fredrik Bull Hansen på 1980-tallet – FS 85.
Etter det er det levert fire studier før Forsvarsstudie 07:
* FS 91
* FS 96
* FS 2000
Militærfaglig utredning (2003)

Forsvaret under lupen
* Vurderinger av Forsvaret fra en bredt sammensatt gruppe av politikere og andre samfunnsaktører, ble tidligere gjennomført av forsvarskommisjoner. Siden 1945 har tre kommisjoner vært nedsatt – i 1946, 1974 og 1990.

Slik gjennomføres Forsvarsstudie 07
* FS 07 ble satt i gang i januar 2006, etter en del forberedende arbeid.¨
* Avsluttes november 2007.
* Studien er tredelt og ser på:
- operativ struktur
- base- og støttestruktur, logistikk og styrkeproduksjon
- kompetanse og personell.
* Ca. 50 personer har deltatt fra Forsvarsdepartementet og den militære organisasjonen.
En styringsgruppe har hatt møter én gang i måneden. I tillegg har arbeidstakerorganisasjonene deltatt i en referansegruppe.
* Forsvarets forskningsinstitutt har levert kostnadsberegninger, bl.a. De ulike fagmiljøene i Forsvaret har vært kontaktet, bl.a. Forsvarsbygg.
* Innstillingene fra FS 07 og FPU danner grunnlag for regjeringens langtidsproposisjon. Forsvarsdepartementet leverer sin proposisjon til Forsvarskomiteen på Stortinget. Komiteens innstilling går videre til Stortingets endelige behandling før neste sommer.

Disse sitter i utvalget:
Siri Bjerke (leder), Harald Valved, Jonni Solsvik, Åse Wisløff Nilssen, Johan J. Jacobsen, Kjetil Bjørklund, Eldbjørg Løwer, Geir Knutson, Jacob Børresen, Benedicte Giæver, Annika S. Hansen, Janne Haaland Matlary, Peter A. Moe, Arne Røksund, Torill Tandberg og Ståle Ulriksen.

Forsvarspolitisk utvalg
* Forbereder grunnlaget for neste langtidsplan for Forsvaret
* Legger til rette for en bred og åpen dialog om sentrale sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger
* Vektlegger finansielle utfordringer
* Vurderer nasjonale og internasjonale utviklingstrekk
* Vektlegger nordområdene
* Ser på Forsvaret i et bredt sikkerhetsperspektiv
* Vurderer internasjonale forpliktelser
* Vurderer Forsvarets ambisjonsnivå

Visste du dette?
Det kan virke rart at innholdet i Forsvarsstudie 07 er blitt kjent i alle avdelinger før forsvarssjefens innstilling offisielt legges frem. Årsaken til praksisen er at Hovedavtalen for arbeidstakere i staten forplikter arbeidsgiver å informere på et tidlig tidspunkt.
I Vedlegg 2 i avtalen, med tilpasning til Forsvaret, står det blant annet:
«Informasjonsplikten skal ved omorganiseringer i Forsvaret tillegges særlig vekt. Informasjonen skal gis så snart planleggingen starter.»