Vil ha FN ut av Kongo

FN I KONGO: Drøyt 20 000 FN-soldater er på plass i Kongo, de aller fleste kommer fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Her er en inder på jobb. Rett før jul fikk FN kraftig kritikk for sin støtte til den kongolesiske regjeringshæren. Foto: MONUC

For landet som i norske medier stort sett har blitt omtalt i forbindelse med en rettssak, er også tilholdssted for FNs største nåværende fredsbevarende styrke. I overkant av 20 000 soldater tjenestegjør i MONUC – de aller fleste er i Øst-Kongo. Og når Den demokratiske republikken Kongo (må ikke forveksles med nabolandet, Republikken Kongo) i år skal feire 50 års uavhengighet – og gjennomføre sitt andre valg neste år – har president Joseph Kabila foreslått å fjerne FN-styrken. Aller helst i år – og senest i løpet av 2011.

Vil vise seg frem. – Jeg er overrasket. Men det er ikke første gang dette har blitt foreslått, sier Kongo-ekspert Henri Boshoff.
– Det kan bety at den kongolesiske regjeringen mener at innen 2011 vil deres egne styrker være i stand til å gi hele landet sikkerhet. Det er noe de fleste observatører vil stille seg noe undrende til, sier han.  
I mer enn 20 år var Boshoff militær analytiker i det sørafrikanske forsvaret. Der jobbet han med operasjoner i utlandet, deriblant Kongo. I dag er han forsker ved Instituttet for sikkerhet og stabilitet i Afrika. Han beskriver forslaget som galskap.
– Hvorfor har da regjeringen i Kongo foreslått det?
– Fordi de tror at de har kontroll. Og fordi de vil vise seg frem når de skal feire sin uavhengighet.

Vest og øst. – Nå har ikke MONUC formelt blitt bedt om å forlate landet, sier oberst Per Rønning.
– Det som har skjedd, er at presidenten har nevnt det i forbindelse med planleggingen av landets markering av sin uavhengighet. Presidenten ønsker at MONUC og Kongo sammen utarbeider en tidsplan for uttrekning av FN-styrken. Denne planen skal være ferdig innen 30. juni 2010.  
Rønning er norsk representant i FN-styrken og jobber med sikkerhetssektorreform. Han ser på forslaget som urealistisk.
– Det er forståelig fra et vest-kongolesisk perspektiv. Der betegnes sikkerhetssituasjonen som relativt god. For Øst-Kongo derimot er problemene omfattende.

FN-kritikk. Det er ikke første gang president Kabila foreslår et Kongo uten FN. Han sa det samme i 2008 og er ikke alene om å ønske FN-fri sone. Da F besøkte Øst-Kongo våren 2009, sa Cirimwami Muderhwa, guvernør i provinsen Sør-Kivu, at de for all del ikke må bli avhengige av å ha FN-soldater der. Så, rett før jul, fikk FN kraftig kritikk for å ha spilt en rolle i en militæraksjon i regi av regjeringshæren, en aksjon som skal ha tatt livet av minst 1400 sivile personer. FN valgte kort tid etter å trekke støtten til aksjonen.

Stor styrke, stort land. – Det blir ofte sagt at dette er den største FN-styrken noe sted, men Kongo er også et stort land, sier Ross Mountain.
Frem til høsten 2009 var newzealenderen FNs spesialutsending til landet. Han forklarer at FNs 20 000 soldater skal dekke et område på
2 345 410 kvadratkilometer. Til sammenligning hadde Nato 40 000 soldater på en firedel av plassen på Balkan.
– Da sier det seg selv at det er vanskelig å få resultater. Man klarer ikke å løse alle problemene, man kan bare begrense dem. Og det er det ingen som er fornøyd med, sier han.
Derfor åpner flere enn bare kongolesiske politikere for et Kongo uten FN. Styrken har vært der i snart ti år, det er den største pågående FN-operasjonen og koster drøyt ni milliarder norske kroner i året. Det gjør at ikke minst USA ivrer for å redusere MONUC. De betaler 25 prosent av kostnadene til en styrke som stort sett består av soldater fra Afrika, Asia og Sør-Amerika.

3000 soldater. – Men det er helt urealistisk å se for seg at MONUC vil trekke ut eller redusere styrken innen 2011. Det kan tidligst være aktuelt fra 2013. Tvert imot har MONUC nettopp fått 3000 nye soldater, sier Per Rønning.
– Hvorfor kan ikke FN dra nå?
– Fordi sikkerhetssituasjonen i Øst-Kongo er både ustabil og uforutsigbar og utviklingen er negativ. Det er daglige kamper mellom opprørsgrupper og regjeringshæren. Det gjennomføres store overgrep mot sivilbefolkningen fra begge sider, inkludert seksuell vold utover fatteevne. Straffefrihet råder, det er utstrakt bruk av barnesoldater, korrupsjon er et stort problem og cirka to millioner er internt fordrevne. I tillegg er det cirka to millioner kongolesiske flyktninger i andre land, sier han.
– Dersom vi trekker oss ut for tidlig – før sikkerhetssituasjonen er akseptabel – vil det være en fare for at situasjonen kan forverre seg og at FN eller andre sikkerhetsstyrker må inn igjen. Kostnadene ved en slik operasjon vil være betydelig høyere, både i menneskeliv og økonomi.

Beskytte. Ross Mountain mener at tross alle problemene – selv om alt i Kongo har vært eller er ødelagt – så har landet tatt betydelige steg i riktig retning de siste årene. Han tror Kongo fortsatt vil trenge MONUC i årene fremover, ikke minst for å beskytte sivilbefolkningen.
– Hva er viktig for folk? Mat? Ja. Helse? Ja. Men viktigst? Jo, det er beskyttelse. Beskyttelse er det aller viktigste humanitære behovet i Kongo akkurat nå, og det er en militær oppgave, sier han og beskriver manglende sikkerhetssektorreform som landets største utfordring.
– Her har det vært minst fremgang. Fokuser på Øst-Kongo, sies det, men problemet med Kongo er at det ikke bare dreier seg om en regional konflikt. Det handler om en altfor svak stat.
Må kutte kraftig. Det er nettopp sikkerhetssektoren som den norske obersten i Kinshasa prøver å få orden på. Per Rønning snakker om en politistyrke som er for stor – og som mangler struktur. Det er i dag ti forskjellige typer politistyrker i Kongo. Fengslene er få og mangler nødvendig infrastruktur og utstyr. Og det finnes områder der FN ikke er representert, hvor det heller ikke er et justissystem. I tillegg må regjeringshæren ned i størrelse – fra 140 000 til et sted mellom 60 000 og 80 000 soldater.
– Da kan den vedlikeholdes over tid, lønnes og være trent for oppgavene. I tillegg må kriminelle elementer lukes bort, sier Rønning.
Neste år starter MONUC treningen av 15 bataljoner. Det er også snakk om å opprette mentorlag, på samme måte som i Afghanistan.
– Men det vil ta tid, minst fem til seks år, å få på plass den nye styrkestrukturen.

Status quo. Kongo-ekspert Henri Boshoff tror også det vil ta tid – et sted mellom fem og ti år – før FN-styrken kan reduseres eller trekkes ut.
– Det viktigste nå må være å demobilisere de bevæpnede opprørsgruppene, sier han.
Sørafrikaneren mener at det avvæpningsarbeidet som har pågått tidligere, ikke har vært bra nok.
– Bevæpnede grupper skulle demobiliseres og integreres i hæren, men det er jo ikke det som har skjedd. I stedet har de blitt en hær i hæren. De kontrollerer de samme områdene og opererer med den samme strukturen som de hadde tidligere, sier Boshoff.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Krigen i Kongo

■ I 1997 ble det gamle regimet styrtet.
■ Året etter brøt det ut krig. Angola, Zimbabwe, Namibia, Tsjad og Sudan støttet den kongolesiske hæren, Rwanda og Uganda støttet opprørsgrupper.
■ En fredsavtale ble undertegnet i 2003, men kampene pågår fortsatt i Øst-Kongo, først og fremst mellom regjeringshæren og huturebellene i FDLR. De flyktet fra Rwanda under folkemordet i 1994. Nærmere 20 000 er avvæpnet og sendt tilbake, enten gjennom MONUC, andre FN-­organer eller lokale kirke­grupper. Ifølge MONUC skal
det være 6000 FDLR-soldater igjen i Øst-Kongo. Andre kilder mener at det er betydelig flere.
■ Det anslås at mer enn fem millioner er døde som et resultat av krigføringen i Kongo de siste ti-femten årene.