Forsvarsforum
Vil skyte uten å drepe
Det amerikanske forsvaret har et mikrobølgevåpen som skal gi smerte uten å drepe. Våpenet kan bli satt inn i Irak neste år.
Tips en venn 05.09.2005Det er «Sheriff», en kjøretøymontert versjon av våpenet, som vurderes for bruk i Irak, ifølge magasinet New Scientists nettsider. Våpenet sender ut elektromagnetiske mikrobølger som påfører smertene, men angivelig uten å føre til dødelig skade, viser tester fra 2003 og 2004 gjort på Kirtland Air Force Base i New Mexico.Ytterst i huden
Mikrobølgestrålen skal ha gitt smerte etter to sekunder, ifølge www.newscientist. com. Forsøkspersonene opplevde kløe og knepping i øret. Lengre eksponering gjorde det uutholdelig å oppholde seg i området der den usynlige laserstrålen var siktet inn, opplyser tidsskriftet. Våpenet har rekkevidde på noen hundre meter. Energi sendes mot målet, og strålen gir en smertefølelse som skal få de rammede til å rømme unna. Strålen trenger gjennom ikkeledende materialer som klær og papir. Hensikten med våpenet er blant annet å holde folkemengder unna et objekt. Det har derfor både et militært og sivilt potensial, endog humanitært, mener US Air Forces forskningslaboratorium på sine nettsider.
– Rent teknisk er det ikke vanskelig å lage en smertestråle mot mennesker, problemene ligger på den etiske og medisinske siden. I motsetning til en vanlig mikrobølgeovn, som har lav frekvens for å trenge dypt inn i materialet, snakker vi her om en svært høy frekvens på 95 gigahertz. Strålene tas opp bare ytterst i huden, så våpenet er i utgangspunktet ikke dødelig, forklarer forsker Odd Harry Arnesen på avdeling beskyttelse på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Genèvekonvensjonen
Arnesen har snakket med flere testpersoner på de amerikanske forsøkene, og de bekrefter at mikrobølgestrålen er effektiv. Den skal kjennes som intens strålevarme fra ild. Selv om amerikanerne har studert de biologiske effektene i ti år og angivelig funnet våpenet trygt, tror ikke Arnesen at Norge eller noen andre europeiske land vil anskaffe slike våpen:
– Genèvekonvensjonen ble skrevet generasjoner før mikrobølgevåpenet så dagens lys, men de mulige biologiske
effektene er langt mer omstridte i Europa enn i USA. Britiske og amerikanske forskere som er kritiske til denne typen våpen, spør hvordan man kan forsikre seg mot varig skade, og hva som skjer dersom de som eksponeres for mikrobølgestrålen ikke er i stand til å flykte unna, sier Arnesen.
Bærbar?
Poenget med å bruke høy frekvens er liten inntrengning, en fordel er også at man da kan få en kraftig og skarp stråle med et relativt lite system. Foruten en versjon for kjøretøyer, planlegger USA en maritim og en luftbåren versjon, i følge NewScientist.com. Det jobbes også med bærbare utgaver, men foreløpig begrenses mobiliteten av størrelsen på antenna, mikrobølgerøret og strømforsyninga. Nato har gjort ikke-dødelige våpen til et satsingsområde, og det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg sa for fem år siden at dette bør være noe Norge bør vurdere å ta i bruk.
Ikke i Norge
FFI-forsker Steinar Høibråten bekrefter også at FFI har hatt flere mindre prosjekter hvor ikke-dødelige våpen er
studert. Og etter masseopprøret i Kosovo ifjor, er slike våpen blitt mer aktuelle for å beskytte egne styrker.
– Vi har sett mest på det våre soldater i utlandet kan ha behov for, som pepperspray, gummikuler og såkalte beanbags, altså erter som skytes i poser for å gi slag. Vi har litt erfaring med elektromagnetisk stråling brukt mot materiell, men vi vurderer ikke mikrobølgevåpen mot personell, sier Høibråten.
TORBJØRN LØVLAND
MOBILT. Mikrobølgevåpenet kan monteres på kjøretøyer. FOTO: RANDY MONTOYA, SANDIA
MOBILT. Et mikrobølgevåpen på trefot er såpass stort at det knapt kan kalles bærbart. Her finjusterer de amerikanske forskerne Willy Morse og James Pacheco den foreløpig minste utgaven. FOTO: RANDY MONTOYA, SANDIA
IKKE-DØDELIGE VÅPEN
- Et ikke-dødelig våpen skal sette en motstander ut av spill for en tid, men ubehaget skal gå over uten å påføre mennesker varig skade. Det finnes ulike typer våpen:
- Kjemiske, akustiske og elektromekaniske ikke-dødelige våpen. Mikrobølger, pepperspray, klister, glideskum, nett, gummikuler, erteposer, gass, vannkanon og laser.
Kilder: Forsvarets forskningsinstitutt og Natos studiegruppe SAS
