Forsvarsforum
Vilje til løsninger for Forsvarets beste
I store bedrifter søker man i turbulente tider å stå sammen.
Av Svein Ivar Hansen
gjennom bedriftsaviser og tidsskrifter nyttes for å nå ut med sine verdier. Forsvarsforum som bedriftstidsskrift er et
særskilt fenomen i den norske medieflora. Spredningen er stor. Tidsskriftet finansieres i hovedsak over forsvarsbudsjettet. Svært mange forsvarsvenner venter spent på nytt fra Forsvaret gjennom bladet. De aller fleste betrakter bladet som et organ som informerer noenlunde objektivt om forholdene innad i Forsvaret, særlig etter 1. januar 2004 hvor forsvarssjefen ble overlatt «eierskapet» fra Forsvarsdepartementet. Selvfølgelig står det redaktøren fortsatt fritt å legge sin redaksjonelle linje.
I FORSVARSFORUM NUMMER 3/2005 registrerer jeg derfor med stor interesse at et særdeles selektivt utvalg av personer er blitt bedt om å kommentere avgangen blant Forsvarets ledersjikt, herunder min egen etter fylte 59 år og
nesten 40 års tjeneste. Redaksjonens valg av kommentatorer gir leserne et inntrykk av et representativt syn blant forsvarsinteresserte generelt og blant Forsvarets ansatte spesielt.
TOPPLEDERES INNSATS I NÆRINGSLIVET måles gjerne etter resultater. Ledere i offentlig sektor, og i særlig grad Forsvarets toppledere, måles slik det fremstår tydeligvis mer etter deres evne til samarbeid med de ansattes organisasjoner. I den tid jeg har sittet som leder på overordnet nivå fra 1997 og frem til i dag (sjef Forvaltningsstaben, sjef Rygge hovedflystasjon, sjef sentralstaben, sjef Fellesstaben, stabssjef i Forsvarets overkommando og sjef Forsvarsstaben) har samarbeidet med de ansattes organisasjoner vært godt på det praktiske plan, om enn ikke på det retoriske. Uenighet i sak har ikke hindret mulige løsninger. Enkelte uenigheter om tolkning av avtaleverket har ikke vært til å unngå, men det er faktisk to parter som skal tolke, ikke bare èn.
FRA 2001 HAR VI SØRGET FOR jevnlige møter (hver 14. dag med noen unntak) med organisasjonene gjennom Argus og nå Fokus, og faktisk samarbeidet om dreiebøker for omstilling og løsning på felles utfordringer. Arbeidet i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg gjennom de siste fire år har vært konstruktivt og løsningsorientert. Avstemninger har faktisk vært unødvendig ved vilje til løsninger for Forsvarets beste. Jeg respekterer selvfølgelig at andre har
oppfatninger om mitt og andres lederskap. Negative oppfatninger som fremstilt i Forsvarsforums nummer 3/2005, er langt å foretrekke fremfor ren likegyldighet. Allikevel burde redaksjonen selv ha funnet at seleksjonen av intervjuobjekter var noe snever.
NOFS OG BFOS LEDERE representerer ifølge Forsvarsforum synet til 90 prosent av Forsvarets offiserer. Det kunne være interessant å høre om de siste ti prosentene har en annen oppfatning. Det finner redaksjonen lite interessant.
Peter André Moe er en meget profesjonell fagforeningsleder, som gjennom et langt liv har vært utenfor aktiv tjeneste i Forsvaret, har tilegnet seg betydelig erfaring som lobbyist og påvirker i partipolitiske kretser. Didrik Coucheron har ikke vært utenfor aktiv tjeneste like lenge, og er derfor ikke like erfaren, noe som gjør hans posisjon i politikken noe mer uklar. Men deres felles utrettelige arbeid for å få forsvarssjefen og hans nærmeste avsatt gjennom de siste to år har ikke lyktes – de går nemlig av som planlagt.
DE ØVRIGE KOMMENTATORER forholder jeg meg likegyldig til, med ett unntak: Min tidligere gode kollega, pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen, har i sin pensjonisttilværelse vært mer aktiv og synlig enn han faktisk var i sin aktive karriere i Forsvaret. For meg som blir pensjonist fra 1. april i år er dette et signal om at det er håp om bedring.
LYSPUNKT. Forsvaret er for tiden i en situasjon hvor vårt verdigrunnlag og etiske retningslinjer burde være som lys i en mørketid, hevder artikkelforfatteren. ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Svein Ivar Hansen er generalløytnant og gikk 1. april av som sjef for Forsvarsstaben.
