Vindvenn

AVANSERT: Når du får litt trening, kan du hoppe både langt og høyt. Fredrik Johnsens høyderekord er fem-seks meter. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Bare spør løytnant Fredrik Johnsen.
– Kiting er en sport som passer for alle. Du kan kruse rundt, leke deg med hopping eller rett og slett krysse Grønland. Og du trenger jo ikke heller ha snø som underlag – det kan være sjø, sand eller endog asfalt. Men der det kan nok gjøre vondt!
Johnsen (29) og kollega Ove Bunde (25) har arrangert flere kitekurs i Indre Troms, og de legger vekt på sikkerhet:
– Du kan oppleve ukontrollerte hopp, du kan kjøre på hindringer som skog og kraftlinjer, eller du kan forfryse deg. Og du bør vite å snu i tide, sier Johnsen, som har sett mye uvettig kiting både i inn- og utland.

Åpent lende. Prinsippet er enkelt: Kiten er en slags fallskjerm som fylles med vind og drar deg avgårde. Men det er viktig å lære seg å styre skjermen opp mot vinden, slik at du ikke bare blåser ukontrollert avsted.
– En flink kiter krysser seg fint opp mot vinden, og under gunstige forhold kan du også kjøre opp hellinger på 40 grader. Men det er de store flatene uten hindringer som er tryggest, og der bør nybegynnerne holde seg, forklarer Fredrik Johnsen.
Alpinski, hjelm og en ikke for stor skjerm er greit nybegynnerutstyr. Du får en bra kite for åtte tusen, men du bør orientere deg litt først om hva som tilbys, også på bruktmarkedet. Du får for eksempel oppblåsbare kiter som  egner seg både på vann og snø – da kan du drive sporten året rundt.

Styrepinne. Skjermen styres av det som kalles en bar, en styrepinne du holder i. Til denne er linene, samt en slags dødmannssnor til kroppen, festet. Rundt midjen har du en sittesele. Slipper du alt, vil skjermen gå i bakken.
En viktig forberedelse er å legge ut skjermen riktig før oppstart, og se til at de rundt 25 meter lange linene ligger riktig.
– Den vanskeligste fasen er nok fra du skal ha opp skjermen til den er i seilposisjon, sier fenrik Hedda Lærum Jacobsen (25) på Setermoen.
Askerjenta mener det er kjekt å kunne utnytte tjenestetida i Nord-Norge og den lange vinteren til denne type uteaktivitet.
– En kiter trenger ikke spesielle forkunnskaper, jeg er ikke selv noe stort alpinmenneske, men det er kanskje en fordel å kunne stå på ski, sier Hedda.

KJEMPEARTIG: Nybegynner Hedda Lærum Jacobsen synes den største utfordringen ligger i å få skjermen opp til seilposisjon. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Vane. Fredrik Johnsen og kollega Ove Andreas Bunde har kitet nesten hver helg i tre år. De påstår det bare blir mer og mer moro etter hvert som de kan utføre hopp og triks. Spania og Brasil-kysten lokker med sine kjente kite-steder, mens Norge frister med Hardangervidda og fine områder i Nord-Norge. Der er det sjelden vindstille.
Vinden kan du forøvrig sjekke ut på Internett. Fra laber bris og opp til liten kuling, for de mer drevne.
– En kiter blir sykelig opptatt av vær og vind. Når forholdene blir gunstige, kan det lett oppstå noe vi kaller PA – plutselig avspasering, ler Johnsen, og fyker avgårde for å demonstrere noen hopp.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no