Watt-kampen

LYSER DØGNET RUNDT: Lang driftstid er en av grunnene til at Forsvarets ledelsesbygg bruker tre ganger så mye energi som et gjennomsnittlig bygg i Forsvaret. Foto: Arne Flaaten

– Den største utfordringen er å få det å redusere energiforbruket til å bli den naturlige måten å tenke på, sier Aas, som leder energiledelsesprogrammet til Norges største eiendomsforvalter: Forsvarsbygg.
Det var i juli at Forsvarsbygg og Forsvaret lanserte Energikampen. Alle leirer og avdelinger i Forsvaret kan delta. Det handler om å spare mest mulig strøm – innen november 2009. Vinnerleiren får det de sparer i velferdsmidler. Det overordnede målet til Forsvaret er å redusere energiforbruket med 90 gigawatt-timer i året. Det tilsvarer nærmere 90 millioner kroner. Eller ett års energiforbruk til nesten 5000 eneboliger.
– Kommer dere til å klare det?
– Vi er allerede godt i gang, sier Aas.
Han forteller om målinger som viser at Forsvaret har spart 35 gigawatt-timer siden energiledelsesprogrammet ble opprettet i 2006.
– Hvordan har dere klart det?
– Vi har bygd om store deler av infrastrukturen til Forsvaret. Vi har installert styringssystemer og jobbet for å optimalisere de byggene som Forsvaret allerede har. Ventilasjon skal for eksempel bare være på ved behov. Det samme gjelder lys og varme.

Dyrt i drift. Fortsatt er det et stykke å gå. På Akershus festning lyser det nærmest døgnet rundt fra de store glassvinduene i Forsvarets ledelsesbygg. 580 millioner kroner kostet bygget da det sto ferdig på nyåret 2007. De mer enn 18 000 kvadratmeterne er også dyre i drift. For mens alle Forsvarets bygg i gjennomsnitt bruker i overkant av 130 kilowatt-timer per kvadratmeter, bruker ledelsesbygget nesten tre ganger så mye. 400 kilowatt-timer per kvadratmeter betyr at hele ledelsesbygget koster mer enn syv millioner kroner i energiforbruk i året.
– I fremtiden håper jeg energiforbruk kommer høyere på agendaen når Forsvaret skal bygge nytt.
– Hvorfor bruker ledelsesbygget så mye energi?
– Fordi det er i drift hele døgnet. Det har glassfasader og store takhøyder som krever et høyt energiforbruk for å holde på ventilasjon og varme.
– Kunne det vært bygd mer gunstig med tanke på energiforbruk?
– Det burde vært mulig. Det handler om å bruke fasadematerialer og systemer som holder på energien og ikke slipper den ut, sier Aas.
Han trekker frem det gamle ridehuset på Hamar – hvor Vernepliktsverket sitter – som eksempel. Der er energiforbruket 180 kilowatt-timer per kvadratmeter.
– Under parkeringsplassen er det boret energibrønner hvor varmepumper finner kjøling om sommeren, og varme om vinteren, sier han.

Gammelt og nytt. Kjell Syversen i Forsvarsbygg var prosjektleder da
ledelsesbygget ble reist. Han forteller om et bygg hvor gammelt er blandet med nytt og hvor en betydelig andel er vernet – med dårlige energikvaliteter og stor takhøyde. De gamle byggene viste seg blant annet å være dårligere til å holde på varme enn først antatt.
– Vi skal installere mer dedikert måleutstyr i byggene. Det vil gi oss mulighet til å komme med tiltak for å spare energi. Men antikvariske krav gjør at vi ikke står fritt til å gjennomføre energi­sparende løsninger, sier han.
Syversen forteller at nybygget har en rekke spesialfunksjoner som krever et høyt energiforbruk.
– Tar du bort spesialfunksjonene har bygget et forbruk på 226 kilowatt-timer per kvadratmeter, sier han.
– Kunne det vært bygd mer gunstig med tanke på energiforbruk?
– Lengre brukstid og flere IKT-installasjoner har fått betydelige konsekvenser for energiforbruket. Hadde vi visst mer om dette i planleggingsfasen ville vi sett at det ville være lønnsomt å rette større oppmerksomhet mot energiforbruket, sier Syversen.
– Når det er sagt, så er fokuset på energiforbruk betydelig større i dag enn det var da ledelsesbygget ble planlagt i 2003.

Drahjelp. Et lite steinkast unna ledelsesbygget teller kaptein Remy André Fætten watt. Han jobber ved infrastrukturkontoret til Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), som forvalter to-tredeler av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Fætten tror at det er realistisk å redusere energiforbruket med 90 gigawatt-timer.
– Energikampen kan gi oss tilstrekkelig drahjelp til å nå det målet, sier han.
– Vi vet hvor vi bruker mest. Nå må vi sette inn støttet der det er mest å hente økonomisk.
Han forteller at store deler av bygningsmassen som er i Forsvaret i dag er gammel. Dermed er også teknologien gammel. Nå oppgraderes teknologien – og styringssystemer installeres. Det vil føre til at Forsvaret får bedre oversikt.
– Noen ting må stå på hele tiden – som radarer – men det er mange bygg hvor vi kan bli flinkere til å redusere energikostnadene – som for eksempel befalsforlegninger og messer. Når vi får målt hvor mye vi bruker, kan vi også iverksette enkelttiltak.

Vil ha vilje. Fra 2004 til 2007 økte energiforbruket i Forsvaret med ni prosent hvert år. Fra 2007 til 2008 sank forbruket – med 1,5 prosent. Det er både Fætten og Petter Aas i Forsvars­bygg glade for. Aas mener at alle ansatte må ta ansvar dersom Forsvaret skal klare å redusere energiforbruket ytterligere. Det er også hensikten med Energikampen – å få frem vilje til å gjøre noe.
– Vi ønsker rett og slett å provosere frem litt engasjement, sier Aas.
Han vil at ansatte skal si fra dersom bygninger står tomme. Små grep kan bety mye.
– Bruk mindre varmt vann, skru av lyset når du forlater rommet og skru ned temperaturen hvis det er for varmt – lukk ikke opp vinduet.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Vekk med CO2-utslipp
Forsvaret skal også – innen utgangen av 2014 – fjerne alle CO²-utslipp fra fossile brensler. Forsvaret har i dag drøyt 30 fyrhus – disse har tidligere gått på fyringsolje.
Nå skal oljen erstattes med varmepumpe eller biokjele.
– Varmepumpe egner seg best hvis huset er i nærheten
av vann – som på Haakonsvern. På Rena derimot er biokjele det beste alternativet, sier Petter Aas.
I fjor slapp Forsvaret ut 30 000 tonn CO². Målet er å redusere utslippet med fem prosent hvert år – og være helt kvitt CO²-utslipp fra bygg innen 2014.
– Vi ligger foran kravet. I fjor reduserte vi med mellom 15 og 20 prosent, sier han.

Energikampen

■ I desember kåres den leiren som har greid å redusere energibruket mest. Hovedpremien er det innsparte beløpet utbetalt som velferdsmidler (maksimum
25 000 kroner).
Dette er målene:
■ Innen 2014 skal Forsvaret være helt CO2-nøytralt.
■ Energiforbruket skal være redusert med 30 prosent sammenlignet med 2008.
■ Alle bygg skal miljøsertifiseres.
■ 400 kjøretøy skal byttes ut med el- og hybridbiler.

PS!

■ Rena leir stengte store deler av sin virksomhet julen 2008 – og skrudde av ventilasjon, lys og varme. Dermed sparte Forsvaret 90 000 kilowatt-­timer.