Forsvarsforum
Width i smørøyet
Som ung ville Per Ove Width reise til sjøs slik som faren og bestefaren. I stedet bygde han kloakkanlegg på Tjøme. Og forlot Arbeiderpartiet.
Tips en venn 25.02.2005- DET ER MIN BÅT som ligger der.Stortingsrepresentant Per Ove Width (65) peker ivrig på en 14 fots jolle som er snudd opp ned på brygga. Minstesønnen har tatt den opp for vinteren. Politikeren hadde ikke tid. Men til sommeren - når de 4500 innbyggerne på Tjøme igjen invaderes av
45 000 badegjester - da skal Width senior nok en gang putre utover skjærgården for å hente med seg en eller annen krabbe eller fisk hjem til kona.
- Det er her jeg liker meg. Jeg skulle nok ha pensjonert meg, så kunne jeg gått her nede og surret om dagene. Som han gamle der, sier han, og nikker bortover mot en kar som er på vei mot båten sin.
- Han er her nede et par timer hver dag. Så tar han kanskje en pils.
HYBELLIVET I GRØNNEGATA og nattearbeidet på Stortinget ville vært over. Journalister hadde sluttet å ringe. Gallupen ville vært overflødig. Hans utallige oppfordringer om mer penger til Forsvaret ville bare vært støy for måkene. Width stopper selv den grufulle tanken.
- Nei, uff, det ville blitt kjedelig. Mange mener at som pensjonist får man gode dager. Men hva er gode dager, da? Det må jo være å holde på med det man er interessert i.
For Width er det å få med seg nyhetene. Så viktig er nyhetsoppdateringene for ham at barna under oppveksten måtte gå til naboen for å se på barne-tv. Hjemme i godstolen satt far med god samvittighet. Han visste at det var greit for naboen. Og selv fikk han se hver eneste nyhetssending, noe han fortsatt prøver å få til. Samtidig hører han på radioen og pløyer seg gjennom en solid bunke aviser. Dernest gjør han seg opp sine egne meninger - men ikke uten at de er godt forankret i Fremskrittspartiets program.
- Jeg kaster meg inn i debatten i mange spørsmål. Og har meninger om veldig mye. Noen vil nok synes jeg har for mange meninger, sier 65-åringen.
De siste åtte årene har han stadig vært fremme i forsvarsdebatten. Som medlem av forsvarskomiteen har han mange synspunkter på hva som skjer i de uniformerte rekker. Det håper han å få ha til han er 70. Da skal han kanskje spankulere på brygga i tid og utide. Foreløpig pendler han i helgene hjem til kona og stillingen som varaordfører i Tjøme kommune - den eneste kommunen i landet som har både ordfører og varaordfører fra Fremskrittspartiet.
- SKAL DU HA MEG TIL Å BADE?!
Den gråsprengte er tydelig skeptisk til at fotografen for andre gang skal ha ham ned i en stige ved brygga. Det råtne trinnet nederst ser ikke ut som det kan holde til påske engang. Og vannet ser vitterlig kaldt ut. Fotografen benekter imidlertid enhver form for baktanker.
- Det hadde jeg ikke blitt med på heller. Jeg er ikke så veldig glad i å bade lenger, sier Width, og myser mot den lave ettermiddagssola som speiler seg under ham.
Som liten pode i Tønsberg var han omgitt av sjømannsslekt. Faren, bestefaren og alle onklene var sjøfolk, og unge Per Ove hadde ingen planer om å bryte den rekka. Men faren ville det annerledes.
- Jeg var så ung at jeg ikke fikk lov til å reise til sjøs. Faren min sa til meg at det er veldig spennende de første årene, men etter noen år ville jeg synes at jeg hadde gjort noe dumt. Etter hvert begynte jeg på utdannelsen, og da ble det aldri noe. Det passet liksom ikke.
Det nærmeste han kom en karriere på sjøen var studier på Göteborgs Tekniska Institut. Width ville bli anleggsingeniør. Vann og avløp skulle gi ham mat på bordet.
- Det var helt annerledes enn sjøen. Men det var greit nok, det. Etter korte jobber i både Valdres og Søgne, endte han og kona opp på Tjøme i 1965. Der bidro han sterkt til at de rike sommerturistene fra hovedstaden kunne legge igjen mer enn bare penger. Kloakkanlegget står der den dag i dag.
- Så annerledes fra sjøen ble det da ikke?
- Nei, når du sier det, så. Det måtte jo bli noe med vann.
FEM MINUTTERS KJØRING fra brygga ligger helgeboligen - eller hjemmet som kona sier - akkurat så gunstig til at sjøen ses fra de store vinduene. Utsikten er så god at Fremskrittspartiets utsikter til å få gjennom alle sine valgløfter til sammenligning blir
som å kikke ned i en bøtte. Om kveldene lyser Sandefjord opp himmelen, og om dagene er det skjærgård så langt øyet kan se.
Width peker mot Verdens Ende som ligger et par kilometer unna. Og han peker mot Torp. Turistene som kommer med fly fra Syden kan han følge gjennom tre vinduer - helt til de lander med sine avgiftsfrie varer. Å systematisk la være å gi statskassen penger, slik som partilederen og mange av velgerne gjør, kommer derimot ikke på tale.
- Jeg kan godt reise til Syden, men å ha hus der gidder jeg ikke, kommenterer Width tørt.
Han har jo hagen. Og skulle ekteparet trenge å lade opp til valgkamp, har de alltids hytta ved Kongsberg. Mang en gang har kjernefamilien Width funnet vinterstemningen i de traktene. Fulle av norsk politisk korrekthet har de antakelig latt treskiene høvle seg ned i snøen mens de i forbifarten har nikket til kameratene i solveggen. Så har de fortært en Kvikk Lunsj og noen appelsiner, kanskje nynnet noe om å samles på valen, før de lykkelig har dratt seg av gårde med lange stavtak - vel vitende om at Gerhardsen og gjengen styrte landet i en eventyrlig etterkrigstid.
- At jeg har vært i Arbeiderpartiet er det noen som har stor moro av, humrer Width.
- NÅR MARIT NYBAKK SIER at hun skal i Oslo Arbeidersamfunn, liker jeg å si at jeg var der lenge før hun var påtenkt.
Width ler en fremskrittslatter. Komitékollegaen har sikkert hørt den mange ganger. Det var før Fremskrittspartiet i det hele tatt fantes. Internasjonalen fikk sin folkevår i Per Ove Widths unge sinn. Det var den sosialdemokratiske ånden som gikk. Han tråkket ned dørene i Oslo Arbeidersamfunn. Han og Haakon Lie. Familien bodde på Ulvøya, og Width var praktikant i byggfaget. Arbeidersamfunnet ble hans tilholdssted. Flere år senere ble han valgt inn i Tjøme kommunestyre som representant for arbeiderne. Med nest flest stemmer.
- Jeg ble flasket opp med Arbeiderbladet. Når faren min seilte i utenriksfart, opp til to år om gangen, var moren min ofte med. Jeg og søsteren min ble sett etter av besteforeldrene våre. Og jeg ble naturligvis påvirket av dem. Bestefaren min var gruvearbeider og anleggsarbeider, og var ivrig i Arbeiderpartiet.
- Hva skjedde med deg?
- Det er en lang historie. Men det ble noen stridigheter her ute. Så jeg gadd ikke å være med mer.
Uttrykket i ansiktet gjør det klart at han ikke vil inn på den lange historien. Bruddet gjorde at han ble borte fra politikken i mange år. Helt til han ble spurt om å være med i
Fremskrittspartiet. Et utilgivelig hopp, vil noen påstå. Selv sier han at han ble voksen.
- Det er ikke så lang avstand mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som man skulle tro. Litt forskjellig ideologi er det, men i mange saker har vi felles interesser.
EN RASK GJENNOMGANG av sjekkpunktene gir Width full pott på samtlige Frp-fordommer. Mindre offentlig styring, mindre u-hjelp, USA-vennlig, skeptisk til innvandrere. Width nikker fra den besteborgerlige stolen i stua. Den lyseblå v-genseren krøller seg over en beskjeden mage.
- Og mer penger til Forsvaret, skyter han inn.
- Står du inne for alt det Fremskrittspartiet står for?
- Ja. Det er jo den politikken jeg prøver å forkynne. Det er derimot ikke alltid jeg er enig. I gruppa diskuterer vi så fillene fyker noen ganger. Men når vi da til slutt faller ned på et felles standpunkt, da står vi for det.
- Under skolevalg var det alltid den slemme gutten i klassen som stemte Frp. Hvorfor er det slik?
- Neeei, det kan være at han har veldig liberale synspunkter på tvers av det politisk etablerte. Folk som hadde en radikal mening på kanten av det Arbeiderpartiet og Høyre tradisjonelt mente, ble ofte betraktet som utbrytere.
- Ser du på deg selv som en slik en?
- Ja, jeg gjør nok det. Og jeg blir nok også betraktet som det. Men samtidig ser jeg på meg selv som konservativ. Jeg er ikke så voldsomt liberal i mange spørsmål.
EN INNVANDRER SKAL HA SKYLDEN. Ikke bare for at Fremskrittspartiet fikk et nytt medlem i 1977, men også for at mange journalister om og om igjen har et problem med Width. Enten blir det en t for mye, eller så glemmes h-en.
- Jeg griner ikke når de skriver feil, for det skjønner jeg. Slekta mi er egentlig engelsk, så navnet kommer av White. Men hvordan det ble Width har jeg ikke peiling på. Det er jo veldig plundrete å skrive, innrømmer han.
Etter at han fortalte sine kolleger i Natos parlamentarikerforsamling om sine tedrikkende forfedre, klarte han med god hjelp av en britisk representant å spore opp litt av hvert om sin britiske identitet. Kaffe drikker han imidlertid fortsatt. Svart. Med et fornøyd smil tar Width seg en slurk, før han forteller om gamle White som kom til Kristiansund.
- Så du som er Frp-politiker stammer altså fra utlandet?
- Jeg har en morsom historie som jeg har funnet ut. En av disse slektningene var ordfører i London i 1555. Han satt i Underhuset, og ble beskutt under en debatt. Trolig var han veldig kontroversiell. På spøk liker jeg å si at han var den første Frp-eren.
PÅ DEN ENE VEGGEN i stua henger han innrammet, den gamle oppvigleren. Sir Thomas White. Per Ove Width. Maggie Thatcher. Can you hear me?! Eik har tatt «one hell of a beating». Laget som banket alle da Width var ung, er nå i 2. divisjon - og har skiftet klubbnavn.
- Jeg husker fremdeles alle navnene på de som spilte på Eik på midten av 50-tallet. Helt ubevisst. Men når jeg begynner å ramse dem opp, så husker jeg alle sammen. De var kjempegode. Nå er det jo ikke hva det var.
Selv har han vært aktiv innen den lokale fotballen som både spiller og oppmann. Og med tre ivrige gutter er det blitt mye fotball opp gjennom tidene. Fortsatt er han lidenskapelig tilskuer. Men helst fra godstolen. Landskamparenaen er det lenge siden han var på, selv om han lever hybeltilværelsen i Oslo.
- Det blir sjelden. Ikke reiser jeg til Tønsberg for å se kamper heller. Akkurat dét er blitt et tiltak etter hvert. Men jeg prøver å få med meg den fotballen som er på tv. I den grad jeg får tid da.
Glassbordet klirrer i det han setter ned kaffekoppen. Fra kjøkkenet surrer radioen. På bordet ligger en bunke aviser. Aftenposten, Finansavisen og VG. Width retter på den mørkeblå fløyelsbuksa.
- BUSH HAR GJORT EN SABLA GOD JOBB. Han er kritisert for Irak-konflikten, men jeg mener det var helt nødvendig.
- Tenker ikke han likt som deg: Mer penger til forsvar og mindre til det offentlige?
- Jo. Han er en liten Frp-er.
Width humrer igjen. Den tidligere fenriken i Heimevernet hadde ett ønske da han entret Stortinget i 1997. Det fikk han oppfylt. Siden har han sittet i forsvarskomiteen. Eller krigskomiteen som den het tidligere.
- Hva i alle dager er bra med å ha mer penger til krig og mindre til velferd slik som Bush vil?
- Når du sier krig, så sier jeg forsvar. Men verden er jo blitt sånn. Og USA er et verdenspoliti. De passer på at ting ikke utarter seg. Jeg tror vi skal være glade for at vi har USA.
Til Norges forsvar har han bidratt med tre befalssønner. En av dem er fortsatt offiser, for tiden hovedtillitsvalgt i Trøndelag for Norges Offisersforbund. De to andre er sivilister i Tønsberg og Glasgow. Og så har han svigerdattera, da. Hun er for tiden pressetalskvinne ved Forsvarsstaben.
- DE MÅTTE IKKE gå på befalsskole, men de fikk lov å velge hvilken de ville gå på.
Han ler høyt av den innøvde familiefleipen. Vittigperen.
- Nei da, det er en overdrivelse. Men på den annen side hadde vi aldri noe imot at de gjorde det. De har gått en veldig god skole.
Hans egen førstegangstjeneste har han et nostalgisk forhold til. 18 måneder var han inne i Luftforsvaret. Det var første gang han ble blå.
- Det var da menn var menn. Ikke som i dag. Vi lå i telt på rekruttskolen på Bardufoss om vinteren. Det var tøft. Jeg reiste rett fra mors kjøttkaker, og måtte ut i telt med parafinfyring. Det var en litt annen tilværelse enn det jeg var vant til.
- I den tiden var det kanskje status i vennegjengen også?
- Ja visst. Den gang var det ikke snakk om å prøve å unndra seg noen militærtjeneste.
- DET ER SKUTA til oldefaren til kona mi. Han seilte den på alle verdens hav.
Sjømannsarvingen peker på et maleri som henger på veggen. Han har stilt inn spotlights mot det. Bølgene ser ut som gallupmålingene til Fremskrittspartiet. Og nå snakker politikeren brennende om sjøen igjen. Om havet som næringsvei langs kysten og om
livet på en snekke om sommeren.
- Har du en forkjærlighet for Sjøforsvaret også?
- Det er kanskje litt farlig å si noe om, flirer han, og nekter å bli lokket ut på tynn is.
Under krisen i Sjøforsvaret - hvor fartøyene ble lagt til kai og Width forlangte forsvarsministerens avgang - fikk han sterk kritikk av kolleger i forsvarskomiteen for å blande kortene.
Hans svigerdatter, orlogskaptein Pia Width, var nemlig da ansatt som pressekontakt i Sjøforsvarsstaben.
- For meg var det helt greit. Men jeg synes det var litt urettferdig mot henne. Pia kan jo ikke noe for at hun er svigerdattera mi.
- Blir det mye forsvarssnakk i familieselskaper?
- Vi prøver å unngå det.
Øynene kommer så vidt over kanten på brillene idet han lener seg fremover i den store stolen.
- Det er nok i hverdagen.
Elling Svela
Arne Flaaten (foto)
NAVN: Per Ove Width
STILLING: Stortingspolitiker for Fremskrittspartiet. Sitter i forsvarskomiteen
FØDT: 27. mars 1939
BOSTED: Tjøme/Oslo
UTDANNING: Realskole i Tønsberg, ingeniørutdanning i Gøteborg
SIVIL STATUS: Gift med Gerd, tre sønner
AKTUELL: Stadig fremme i forsvarsdebatten
10 ÅR: Spilte fotball og gjorde litt ugagn i Tønsberg
20 ÅR: Student ved Göteborgs Tekniska Institut
30 ÅR: Assistentingeniør i Søgne kommune
40 ÅR: Ingeniør i plastrørbedriften Norsk Wavin. Bor på Tjøme
50 ÅR: Daglig leder i AVK Norge
60 ÅR: Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
