Om kampfly-priser

I novemberutgaven av Forsvarsforum starter Alf Granviken en debatt om kampfly-priser. Han konkluderer med at: «Det som er helt sikkert, er at nye kampfly er kostbare, og at ingen i dag kan med sikkerhet si hva Forsvaret må
betale for slike om noen år.» Denne konklusjon er jeg helt enig i. Nettopp derfor er det så viktig at Norge får mest mulig ut av en fremtidig flyanskaffelse: Først og fremst må vi operativt sett få et fly som helt frem til 2050 kan settes
inn med kraft i små eller store konflikter, enten autonomt eller i et nettverk, nasjonalt eller internasjonalt, der det kreves luftdominans eller presisjonsbombing, dag eller natt, sommer eller vinter. Dernest må norsk industri sikres
maksimalt utbytte, både høyteknologiske utviklingsoppgaver, garantert gjenkjøp inkludert produksjonsopgaver
innen prioriterte områder, og senere vedlikeholds- og etterforsyningsoppgaver i flyets levetid. Når det gjelder Granvikens forskningsinnsats innen flypriser, er jeg imidlertid mindre entusiastisk. Tallene skal kanskje bevise at Eurofighter er dyrere enn JSF. I Forsvarsforum fant han at JSF kostet 300 millioner kroner, men han fant ingen pris på Eurofighter. Jeg er nok medskyldig i dette. For ingen kunne opplyse hva tallet 300 millioner kroner inkluderte, og da ville jobben med å finne en sammenlignende pris på konkurrenten, være en meningsløs eksersis. Vanligvis får man dog ikke sammenlignende anskaffelses- og levetidspriser på bordet før i siste runde av kontraktsforhandlingene. I Østerrike viste det seg – da alle tall var kommet på bordet – at Eurofighter og «billig- flyet» Gripen kom
ut med svært like priser, og siden Eurofighter operativt sett var overlegen, vant den. Eurofighter ga dessuten 150 prosent gjenkjøp. Det nærmeste man kommer sammenlignbare priser for Eurofighter versus JSF, er opplysninger fra britene, som jo anskaffer begge typer. I mars-utgaven av «The Journal of the Defence Procurement Agency» står det: «The cost per unit of the Typhoon, as stated in the Major Projects Report 2003, is £56.8 million (i dag ca 665 mil kr), min tilføyning), Armed Forces Minister Adam Ingram told MPs. He said the Unit Production Cost (UPC) for the
Joint Strike Fighter would not be agreed until after the completion of negotiations on a Memorandum of Understanding. He said: «However, the estimated UPC of the Joint Strike Fighter aircraft is around £50 million
(dvs. i dag ca 585 millioner kr, min tilf.) on current planning assumptions...». Her er det riktignok tale om en noe dyrere JSF-variant enn den FD har tenkt seg. På den annen side rommer formuleringen «on current planning assumptions» en usikkerhet som neppe er i JSFs favør. Men for all del, hvis Norge har fått et bindende tilbud om en full JSFpakke til 300 millioner kroner per fly, så slå til! Skriv bindende kontrakt øyeblikkelig! Bestill mange hundre fly og selg dem igjen like etterpå med gigantisk fortjeneste. For prisen inkluderer vel f. eks.:
- utgifter til utarbeidelse av en ikke-såusynlig eksportvariant for Norge og andre ikke-amerikanske flyvåpen?
- kvalifiseringsutgifter for å bære våre nye IRIS-T-missiler i flyets buk (3 milliarder kroner?)
- anskaffelse av nye radar-missiler, siden våre AMRAAM ikke får plass i bomberommet?
- omkostninger for å løse flyets vektproblemer?
- installasjon av mekanisk og aktivt elektronisk selvforsvar når den grad av radar-stealth vi er tildelt, viser seg ikke å være effektiv? Eller er det slik, som med fregattene, at man kjøper på rot og henger på dyr pynt senere?
Forsvarets forskningsinstitutt antok visstnok at de to konkurrentene – når den tid kommer – sannsynligvis vil befinne seg i samme prisklasse.

Eyvind Schibbye
GENERALLØYTNANT (R)

Sivilisering av Forsvaret

I novembernummeret av Forsvarsforum tar man opp det pågående arbeidet rundt konkurranseutsettingen og «sivilisering» av Forsvaret. Her forekommer det en rekke heller selsomme utsagn. Det uttales i artikkelen fra så vel politiske talsmenn som fra forsvarshold «...at hvis lønnsomhet ikke kan dokumenteres, så må man være villige til å revurdere...». Prisverdig innstilling, men er det reelt sett gjennomførbart, og hva vil det koste? En ny idé fremsettes av prosjektleder for Prosjekt bortsetting: «...la sivile bedrifter bli en del av militære operasjoner ...». Hva slags merkelig konstruksjon vil det bli – en ny form for repøvelser? Hvordan ville ansvars-/kommandoforholdene bli? I ulike kretser reises det åpenbart tvil om at om det egentlig vil bli direkte lønnsomt å «konkurranseutsette» tjenester, men det argumenteres likefullt med at «...hvis løsninger ser totaløkonomisk bedre ut, så vil man anbefale å sette tjenesten bort selv om det blir dyrere...». Totaløkonomisk er et flott ord. Men hvem kan i forsvarssammenheng gi en «riktig» vurdering av hva som er totaløkonomisk mest fordelaktig? Er det byråkraten, er det politikeren som knapt har avtjent verneplikten, eller er det blåruss tilsatt i Forsvaret som har forlest seg på økonomiske teorier og som har
glemt hva Forsvarets egenart egentlig er? Skulle det nå vise seg at man etter å ha gjennomført outsourcing bør revurdere dette standpunktet, hvor lett vil det være å gå tilbake til tidligere, vel innarbeidet praksis, når fagpersonellet er vekk som konsekvens av innsparingseksperimentet? I dagens samfunn skal alt «lønne seg». Det være seg innen omsorgstjenester, domstolene, politi, sykehus, skole osv. I sin iver etter å kutte utgifter virker det som man har glemt at det er en rekke grunnleggende tjenester som samfunnet ikke kan være uten, og at disse har en pris man bare må akseptere, skal tjenesten ha noen hensikt! Herunder kommer også Forsvaret! Å gjøre seg avhengig av sivile firma som i dagens marked kan gå konkurs før man aner det, er en uthuling av Forsvarets troverdighet. Det er et åpent spørsmål om ikke samfunnet er best tjent med at man får ro rundt Forsvaret og andre basisfunksjoner, og at Forsvaret til enhver tid kan håndtere sin virksomhet ved hjelp av eget fagpersonell. For ikke så lenge siden ble Willoch-komiteens sårbarhetsanalyse offentliggjort. Med henvisning til artikkelen i Forsvarsforum er kanskje derfor den kommentaren som sier mest, uttalelsen fra Jan Erik Larsen, direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet: «Jeg er ikke trygg på at sikkerheten veier nok i forhold til økonomien...»! Diplomatisk formulert, men et meget betimelig utsagn i disse terrortider!

Jan Ingebrigtsen
KAPTEINLØYTNANT (R)

Glemselen er vår største fiende

Forrige høst ga leserne av finnmarksavisene noen viktige påminnelser som fortjener en nærmere kommentar. Jeg tenker selvsagt på avisenes omtale vedrørende markeringene av 60-årsminnet om frigjøringen av Øst-Finnmark og brenningen av fylket i 1944. Arrangementene, særlig i Sør-Varanger, har fått sin fortjente plass. Man har brakt intervjuer med noen av de få gjenlevende som sto midt oppe i begivenhetene for 60 år siden, og man har gitt spalteplass for egenberetninger fra andre som gjorde seg bitre og uforglemmelige opplevelser i krigens dager. Min honnør til lokalavisene som på denne måten dokumenterer sin eksistensberettigelse og bidrar til å opprettholde vår felles hukommelse om historiske begivenheter som ikke må glemmes. Avisene har gitt bidrag til å oppfylle vår
alles plikt til å påminne hverandre og kommende generasjoner om den historie som på avgjørende måte kom til å forme vår egen tid. Jeg hadde håpet at et organ som dette blad hadde viet saken en viss oppmerksomhet. Blant mye klokt har den jødiske fredsprisvinner – Elie Wiesel – sagt at «glemselen står alltid på fiendens side, ja glemselen er fienden». Som den eneste overlevende i sin familie etter annen verdenskrig ble han i skrift og tale et flammende bål av påminnelse om hva hat og blind nasjonalisme kan bringe menneskeheten ut i. I sin begrunnelse for fredsprisen til Elie Wiesel uttalte Nobelkomiteen at han hadde «framstått som en av de viktigste åndelige ledere og veivisere i en tid da vold, undertrykkelse og rasisme fortsatt karakteriserer verden». Som i 1986 kunne Nobelkomiteen, dessverre også i 2004, utdelt en fredspris med den samme begrunnelse. Derfor er høstens beretninger fra Finnmark for 60 år siden så viktige å holde borte fra glemselen. Derfor fortjener avisenes medarbeidere og ansvarlige ledere, sammen med de private innsendere, vår anerkjennelse og takk. Naturens gang tvinger oss til å erkjenne at vi bare i en kort fremtid vil ha levende sannhetsvitner fra brenningen av Finnmark for 60 år siden i blant oss. År for år overføres
beretteransvaret til nye generasjoner. Jeg tilhører selv den generasjon som fikk de rykende krigsruiner i Finnmark som sitt tidligste – og tydeligste – barndomsminne. For mange av oss kom denne bitre minnebagasje i livet til, for alltid, å farge våre tanker om det internasjonale samarbeidets betydning for å hindre en gjentakelse av historien. Det foreligger derfor en plikt, også for min generasjon, å påminne den kommende om at bare den som vil ta lærdom av historien kan
ha håp om å slippe å gjenta den. Også i Norge har vi med bedrøvelse vært vitne til gryende ungdommelig flørting med nazistiske idealer og symboler. La oss ikke glemme at krigen alltid er forlengelsen av en mislykket politikk.

Per A. Utsi
TIDL. NESTLEDER I FORSVARSKOMITEEN,
OMBUDSMANN FOR FORSVARET 1985-2002

MÅ FREM. Beretningene fra Finnmark for 60 år må holdes borte fra glemselen, skriver artikkelforfatteren.
FOTO: VIA NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM

Arkiv

Gransker ubåt-kollisjon
En undersøkelseskommisjon skal forsøke å forklare hva som skjedde da ubåten KNM Utstein kolliderte med tankskipet Kilstraum natt til 28. november i fjor. Uhellet skjedde i åpent hav nordvest for Storbritannia, mens ubåten var på vei til periskophøyde. (tl)


Flyr mindre F-16
Luftforsvarets F-16 jagerfly fløy i fjor 1400 færre timer enn i 2003. Oberst Sverre V. Kjerpeseth i Luftforsvarsstaben forklarer til Forsvarsnett at årsaken er pengemangel. Egentlig skulle flyene hatt 11 500 timer, men resultatet ble
omtrent 10 250 timer. (es)


Hæren mister bataljon
Luftforsvaret har overtatt fagansvaret for luftvern, og Hærens luftvernbataljon i Bardufoss blir trolig nedlagt i løpet av våren. Sannsynligvis vil Luftforsvaret opprette en luftvernavdeling på samme sted, slik at den nyinnkjøpte simulatoren til 37 millioner kroner kommer til nytte, håper bataljonssjef Roar Pettersen. (es)


Økning i krigserstatninger
Mens det fra 1997 til 2002 ble utbetalt 14 millioner kroner i året i erstatning til personer som har deltatt i krigsoperasjoner, var summen i fjor 25 millioner, melder NTB. Årsaken er ifølge Forsvarsdepartementet utbetalinger
for psykiske senskader. (es)


Mer soldatvold i nord
Politiet i Målselv og Bardu rapporterer om økende vold blant soldatene i indre Troms, skriver Troms Folkeblad. Brigadesjef Ivar Halset sier til Forsvarsforum at han tar uttalelsen alvorlig, men at det ikke er grunn til å slå alarm. (es)


Stortinget forsinker Golf
Program Golfs andre store IT-prosjekt, ny logistikkløsning, skulle vært klar til bruk i januar. Men Stortinget rakk ikke å behandle saken før jul, og dermed regner ikke Program Golf med å kunne starte opp logistikkløsningen før til sommeren, opplyser informasjonsmedarbeider Magnus Schaft. (es)


Må gå etter milliardsprekk
Da det ble kjent at Forsvarets underskudd for 2004 var 950 millioner kroner, fikk generalinspektøren for Hæren, generalmajor Lars Sølvberg, og administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), Erik Hernes, beskjed om at de må forlate sine stillinger. Mens Sølvberg selv seg villig til å gå av, var Hernes mer tilbakeholden.
– Jeg tar ansvar for Flos budsjett, men det er forsvarssjefen som har sagt at jeg skal stille min plass til disposisjon,
sier Hernes. Sølvberg sier at regnskapssystemene ikke har gitt mulighet til å ha full kontroll, men tar underskuddet på sin kappe.
– Jeg beklager at vi alle er kommet i denne svært uheldige situasjonen, skriver Sølvberg i et brev til Hærens ansatte.
Forsvarssjef Sigurd Frisvold tilbød seg også å gå, men forsvarsministeren vil ha med generalen i oppryddingen. Flere
utvalg skal nå finne ut av årsakene til underskuddet. (es)


Izar må betale 7,4 milliarder
Det spanske skipsverftet Izar, som blant annet bygger nye fregatter til den norske Marinen, er i dyp økonomisk krise,
melder Stavanger Aftenblad. Verftet er pålagt av EUkommisjonen å tilbakebetale nesten 900 millioner euro – eller 7,4 milliarder kroner – i ulovlige subsidier. For å gjøre konkurransen rettferdig er det ikke lov for sivile verft å motta subsidier, og Izar er en sammenslåing av militære og sivile verft. Kommandør Per Erik Gøransson, prosjektleder for de norske fregattene, forteller til Forsvarsforum at Izar ikke har pengene til å betale milliardkravet, og at dette trolig vil koste flere tusen spanjoler jobben.
– Vi har fått garantier for at problemet ikke skal påvirke fregattbyggingen, forsikrer Gøransson. Han forteller at løsningen til Izar trolig blir å skille ut de militære verftene og selge unna sivile verft. Samtidig vil de nedbemanne for å skaffe kapital til å betale, tror han. (es)


Felles skoleopptak
Krigsskolene skal gjennomføre felles opptak og seleksjon av kadetter like etter påske. Det samme skal befalsskolene
i månedsskiftet juli/august – muligens med unntak av Befalsskolen for Sjøforsvaret. Felles opptak og seleksjon for flere skoler ble første gang forsøkt i fjor, med gode resultater. (es)


Ny klagemulighet for vernepliktige
På forslag fra Ombudsmannen for Forsvaret er det opprettet et eget klageorgan for vernepliktssaker. Organet skal behandle klager på avgjørelser fra Vernepliktsverket (VPV), og ledes av lagdommer Atle Njøsen. VPV administrerer organet, men er ikke med i klagebehandlingen, opplyser stabssjef Nils Hanheide. (es)


Økt spiontrussel i Norge
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer etterretningstrusselen mot Norge som høy, skriver Dagsavisen. Kommandørkaptein Fred Olai Nilsen (bildet) i Forsvarets sikkerhetsavdeling forteller til Forsvarsforum at Forsvaret forholder seg til PSTs vurderinger, og at sjefer på alle nivåer skal ha en forebyggende sikkerhetstjeneste for å motvirke spionasje mot Forsvaret. (es)


Innrømmer regelbrudd
Skifte Eiendom brøt ifølge Farsunds avis avhendingsinstruksen på to punkter da Lista flystasjon skulle selges. Markedsverdien ble ikke skikkelig taksert, og beslutningen om salget er ikke godt nok dokumentert. Den opprinnelige taksten var 233 millioner kroner, men Lista Flypark AS fikk fire år senere elleve millioner kroner for å overta eiendommen. (es)


Vil beholde tilfluktsrom
Stortinget vil beholde flertallet av landets 25 000 tilfluktsrom, klare til bruk på 72 timer. Ragnar Bøe i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opplyser at tilfluktsrommene ikke er ment som beskyttelse
mot terror, men i en større sikkerhetspolitisk krisesituasjon. (es)


Bygger opp Flo på nytt
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) omorganiseres fra 1. mai. Da er det slutt på inndeling i fire divisjoner. Syv
søyler skal overta som organisasjon for åtte baser rundt om i landet. Søylene blir kalt systemstyring, investering, produksjon, forsyning, IKT, tungt vedlikehold og regional støttefunksjon.
– Det viktige for oss har vært å ivareta arbeidsgiveransvaret på hver base, og det har vi fått til. Nå gjenstår bare å se om Flo er villig til å bruke tilstrekkelig med ressurser for å få den nye organisasjonen på plass. Da tror jeg de ansatte endelig vil få merke litt fred og trygghet, sier Befalets Fellesorganisasjons representant i forhandlingene, Ragnar Dahl.
– Vi er fornøyd med forhandlingene, det har vært en konstruktiv og god tone. Nå gleder vi oss til å kunne se litt
fremover, sier informasjonssjef i Flo, Birgitte Frisch. (es)


Fikk dagpenger lenge etter dimisjon
Flere dimitterte soldater må tilbakebetale beløp på opptil 25 000 kroner fordi Forsvaret ikke stanset utbetalingene av
tjenestetillegg etter endt førstegangstjeneste. Kommandørkaptein Asbjørn Stokke, sjef for Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA), har ikke oversikt over hvor mange soldater det dreier seg om, men forteller at alle avdelinger med vernepliktige har fått problemer. Marinens hovedbase Haakonsvern opplyser at de har rundt ti tilfeller.
– Årsaken er at avdelingene ikke har lagt inn stoppdato for utbetalinger i lønnssystemet, sier Stokke.
En av de som har fått tilbakebetalingskrav er landstillitsvalgt Tommy Odinsen. Han forstår at enkelte har problemer med å betale.
– Forsvaret bør utvise stor forståelse for vanskeligheter med å betale ettersom det er Forsvaret selv som har skapt
problemet, sier han. (es)


Vil ikke være med på nødsamband
Prosjekt Nødnett utvikler for tiden et digitalt sambandsnett for beredskapsetatene. Men Forsvaret vil ikke delta.
– Det er tydelige signaler fra blant annet forsvarskomiteen om at Forsvaret er ønsket som en del av nettet. Men vi får ikke noe skikkelig svar fra Forsvaret. Det virker som de er redd for regningen, sier prosjektleder Tor Helge Lyngstøl i Justisdepartementet, som flere ganger har tatt initiativ for å få Forsvaret med i utviklingen av sambandsnettet.
– Nå er toget gått for å være med på å sette spesifikasjonene. Men i disse terrortider er det fortsatt sterkt ønskelig
at Forsvaret blir med som bruker, sier Lyngstøl. Generalmajor Arne Bård Dalhaug i Forsvarsdepartementet sier prosjektet er blitt tilbudt å benytte deler av Forsvarets digitale sambandsnett og at han vil vurdere å anskaffe noen håndsett som er knyttet til nødnettet for å kunne samarbeide med de andre etatene i en beredskapssituasjon. Men noen aktiv deltakelse i utviklingen ser han ikke behovet for.
– Forsvaret har sitt eget samband som dekker det operative behovet Forsvaret har, sier Dalhaug. (es)


Nye helikoptre utsatt igjen
EØS-avtalens vokter, ESA, har kommet til at Norge ikke gjør noe galt ved å benytte seg av opsjonen på ti helikoptre av typen NH90 (bildet) til redningstjenesten. Fristen for å bruke opsjonen er blitt utsatt til 1. februar.
– Vi får ikke gjort noe innen den tid. Kravene som stilles til helikopteret er forandret, så uansett må avtalen reforhandles, sier Ole Hafnor i Justisdepartementet (JD). Både JD og Forsvaret ønsker å kjøpe NH90, men konkurrenten Sikorsky har stevnet staten for retten for brudd på konkurranseloven. Dermed kan helikopterkjøpet bli utsatt ytterligere.
– Det viktige for oss er å få byttet helikopter og at skiftet skjer fort. Det blir stadig vanskeligere å få tak i deler til Sea King-helikoptrene, og nedetiden per helikopter øker fra år til år, sier oberstløytnant Svein Tore Pettersen, sjef for Luftforsvarets 330-skvadron. (es)


Archer går ved nyttår
Generalløytnant Tomas Colin Archer (52), som ble sjef for Fellesoperativt hovedkvarter i oktober 2004, har fått innvilget søknaden om avgangsstimulerende tiltak. Archer regner med å bli til 1. januar.
– Jeg har ikke lyst til å pendle i fem år til, er begrunnelsen for avgangen. (es)


Promilletatt etter biljakt
To flysoldater ved Ørland hovedflystasjon hadde drukket øl før de satte seg i bilen og prøvde å stikke av da lensmannen skulle stanse dem. Begge ble fratatt førerkortet. Forsvaret vil vurdere om soldatene skal miste stilling og sikkerhetsklarering etter at det sivile rettsvesen har tatt sin avgjørelse. (es)


Annerledes vinterøvelse
Øvelse Battle Griffin, som starter i Nord-Trøndelag 2. mars, blir den første store øvelsen for Nato Response Force (NRF), ifølge prosjektoffiser Sverre Bae. NRF er Natos nylig opprettede reaksjonsstyrke som skal kunne settes inn i
alle konflikt- og krigssituasjoner på kort varsel. Indre uroligheter og en FN-resolusjon om å sette inn en internasjonal styrke er bakteppet for vinterøvelsen.
– Øvelsen er den mest omfattende av denne typen i Norge noensinne. Tradisjonelt har vinterøvelsen vært artikkel fem-øvelser, sier oberstløytnant Bae, som viser til Nato-bestemmelsen om kollektivt motsvar ved et angrep på et
medlemsland. Selv om Battle Griffin er en nasjonal øvelse, er 15 nasjoner representert blant de totalt 14 000
deltagerne. Den ukeslange feltperioden vil foregå i området mellom Steinkjer, Grong og Namsos. (tl)


Rygge klar for sivil take-off
Luftforsvarets flystasjon på Rygge skal åpnes for sivil trafikk, under navnet Moss Lufthavn Rygge. I beste fall er flyplassen klar til sommeren 2006, sier brigader Arne Hustvedt, som forteller at militære fly skal prioriteres. Forsvaret betaler ikke en krone for etableringen og vil spare penger på å slippe sivilistene til.
– Det koster 20-30 millioner kroner årlig å drive en flyplass. Nå får vi noen å dele driftskostnadene med, sier Hustvedt, og anslår at den sivile trafikken vil variere mellom ett og 15 fly daglig. Forsvarets transportfly skal flyttes til Rygge, og en spesialstyrke med Bellhelikoptre opprettes.
– Rullebanen vil skape et fysisk skille mellom militær og sivil side. I tillegg må vi gjerde inn noen operative områder, sier oberst Erik Arff Gulset, sjef for 137. luftving. (es)


Mindre lønn ved utenlandsseiling
Marineoffiserer tjener mer under øvelser hjemme enn under operasjoner i utlandet. Hjemme kommer utbetalinger for blant annet overtid, vakt og øvelser i tillegg til grunnlønnen. I utenlandsoperasjoner er befal og matroser unntatt de vanlige reglene, og tillegget de får er på 900 kroner måneden, uansett grad og arbeidsmengde.
– Vi går ned i lønn når vi seiler for Nato, bekrefter orlogskaptein Harald- Magne Furu på KNM Vidar, som er kommandofartøy i Natos minerydderstyrke. Fordi KNM Vidar er et norsk skip, blir det ikke noe utenlandstillegg eller
skattefritak, slik man får hvis man har internasjonal tjeneste på land.
– Forsvarssjefen ønsker å få ryddet opp i regelverket. Et av prinsippene som skal innføres er at man skal tjene mer i utenlandsoperasjoner enn hjemme, sier sjef for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Geir Anda. (es)


Britiske fly sikter norsk
Bærumsfirmaet Metronor har utviklet et elektrooptisk siktesystem som det britiske jagerflyet Hawk skal bruke. Det finnes 800 slike fly, og kontrakten er på 14 millioner kroner, melder Teknisk Ukeblad. Det tredimensjonale
Harmolign-systemet muliggjør en rask innretting av alle våpensystem og siktemidler i Hawk, og vil enkelt også kunne tilpasses andre flytyper. (tl)


Direktebilder fra F-16-fly
For første gang har F-16-fly i Bodø overført videobilder direkte til bakken, uten forsinkelse. Slik videooverføring fra jagerfly er en ny kapasitet takket være montering av en sensor på målbelysningspoden og gir mer nøyaktig våpenlevering over store avstander. – Vi hadde håpet å se ut til femti nautiske mil, men dette ble overgått med svært god margin, sier testflyger Frode Andre Evensen til mil.no. (tl)


Brukte UAV-er i flodbølgesøk
Etter flodbølgen i Asia tok indiske myndigheter i bruk israelskproduserte ubemannede fly for å søke etter overlevende og omkomne på havet, melder ISR Journal. Tre dager etter katastrofen var operasjonen igang. UAV-ene sendte bilder tilbake til marinebaseen i Kochi, og ved funn ble helikoptre sendt ut for å plukke opp ofrene. (tl)


Nå teller han deg også, fisk
Det amerikanske forsvaret utviklet teknologi for å oppdage fremmede ubåter. Nå er teknologien videreutviklet
av forskere ved NTNU og Havforskningsinstituttet til også å telle fisk i havet, melder forskningsmagasinet Gemini. Der det tidligere ble brukt sonar og ekkolodd, benytter NTNU-teknologien fly og såkalt lidar, en radar der radiobølgene er
byttet ut med lys i form av laser. Politiets lasermålere fungerer på samme måte. (tl)


Sensorer falt av hvalkropp
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har ikke fått tak i de to sensorene de mistet etter forsøk med hval i Vestfjorden sist høst. – Vi hadde for dårlig peileutstyr og var ikke på rett sted da sensorene løsnet fra hvalene. Den ene sensoren vi reddet var defekt, så vi må nok gjenta eksperimentene, sier prosjektleder Erik Sevaldsen. FFI er nå halvveis i sitt fireårige prosjekt for å finne ut om hval og fisk tar skade av sonarbruk. (tl)


Særnorsk sveip
KNM Alta debuterer i disse dager i Natos minerydderstyrke med en nyutviklet influenssveip – som ingen andre i alliansen har maken til. – Å sveipe influensminer går ut på å «lure» miner til å gå av ved hjelp av å bruke et magnetisk og et akustisk sveip samtidig. Når sveipet passerer objektet, vil mina tro at det er et fartøy som passerer – og derfor gå av, forkarer skipssjef Pål Skorge til Forsvarsnett. (tl)