Forsvarsforum

Månedenss piggvar

Hjertelig takk og farvel

Les mer

MINIPORTRETT

Den moralske motstander

Major Nils Terje Lunde snakker ofte om moralspørsmål. Endelig blir han satt pris på.

NAVN: Nils Terje Lunde (34)
AKTUELL: Tildelt Asle Engers etikkpris
BAKGRUNN: Utdannet prest ved Menighetsfakultetet i Oslo, Luftkrigsskoleprest siden 1996

Les mer

Stål i blikk og armer

Flyktet til Sverige på sykkel i 1940, kanon-sjef under annen verdenskrig, deltatt i tre tysklandsbrigader, tildelt St. Olavs Orden. Nylig rundet Rasmus Breidablik nitti år.

NAVN: Oberstløynant (p) Rasmus Breidablik
BOSTED: Stange
SISTE STILLING I FORSVARET: Økonomisjef i Distriktskommando Østlandet

Les mer

Forum-miks

Omkamp med sekstant


Sekstanten er avgjørende når marinejegerne Rune Gjeldnes og Harald Kippenes forsvarer Norges ære i kappløpet mot «sydpolen».


12. april gikk startskuddet for The Great Race, omkampen mellom Amundsen og Scotts kappløp i isødet. Konkurransen skal i størst mulig grad foregå på samme måte og med samme type utstyr som Roald Amundsen og Robert Falcon Scott brukte i 1911. Én sentral forskjell finnes riktignok: Fordi det ikke lenger er tillatt med hunder i Antarktis, kjemper lagene på Grønland. Marinejegerne Rune Gjeldnes og Harald Kippenes er to av til sammen fem medlemmer på det norske laget. Gjeldnes er erfaren polfarer, mens fjellklatreren Kippenes aldri har vært på slike breddegrader før. Han skal fungere som navigatør på turen. GPS er bannlyst, så sekstant fra Forsvaret blir hovedinstrumentet. Opplæring har han fått ved Sjøkrigsskolen.
– Jeg håper vi ikke bare finner «polpunktet», men veien tilbake også. Det er det laget som først returnerer som vinner. Scott nådde også sydpolen, men det hjalp jo ikke når han aldri kom tilbake, sier Kippenes. Han regner med at engelskmennene har lært av Scotts feil og at de nok vil gjøre en del ting annerledes denne gangen.
– De stiller med veltrente soldater fra Royal Marines. Stort mer enn det har vi ikke fått vite om dem. Lagene skal tilbakelegge en rute på 256 mil. Nordmennene har ikke annen proviant enn hva Amundsen hadde i sekken: feit kjøttfarse, kjeks, tørrmelk og sjokolade.
– Det blir nok mange slitsomme, lange og kalde dager med labbing på bakglatte ski, over en monoton isbre. Og jeg som bare er vant til skikjøring i nedoverbakke, smiler Kippenes. Hvilken nasjon som vinner kappløpet, er gutta likevel ikke i tvil om.
– Det blir slik som sist.

LINDA STØLEN

TO OG EN SEKSTANT. Harald Kippenes (t.v.) og Rune Gjeldnes skal nå sydpolen. På Grønland.
FOTO: MARIANN DYBDAHL/FMS


37, 38, 39 ...


I vår var det felles opptak for de tre krigsskolene i landet. HV-fenrik Bjarte Johannessen (20) fra Oslo var én av om lag 250 kandidater som svettet for å bli yrkesmilitær.
– Jeg følte at både den fysiske delen og resten av opptaksprøven gikk greit. Men alderen min taler kanskje mot en plass på KS til høsten, sier Bjarte, som tok befalsutdanning i HV på Værnes for to år siden, og allerede sitter midlertidig i en kapteinstilling i HV 02. Krigsskolene for Hær, Sjø og Luft skal til sammen ta inn knapt hundre studenter i år.
– Om jeg ikke kommer inn på KS på Linderud, vil jeg prøve å få ny jobb i Forsvaret, for dette har jeg drømt om siden
jeg var en guttunge. Selv om det er mye negativt om Forsvaret i media for tiden, er stemninga god, med bra arbeidsmiljø og dyktig personell. Jeg håper å få dra nordover som troppssjef eller nk, og utenlandstjeneste er heller ikke å forakte, sier oslogutten, som hadde en litt dårlig dag med armhevingene etter en lengre svømmetur. (tl)

SVETT START. Bjarte Johannessen prøver å overbevise rekrutteringsoffiser Nina N. Engen på Linderud.
FOTO: LARS SKJEGSTAD/FMS


Ikke helt på nett


–Vi må ha mobiltelefonene her på denne ytterveggen i stua. Da får vi inn meldinger. Men skal vi snakke i telefonen, må vi gå på en haug bak stasjonen, sier korporal Magnus Tørring, og demonstrerer med å vise den ene streken på antennesignalet.
– Fordelen med å gå ut, er at da lytter ingen andre på det du sier. Inne i TV-stua blir det lett lite privat, sier Tørring.
I Pasvik er mobildekningen variabel. På Gjøkåsen grensestasjon er det knapt dekning i det hele tatt. Det har så langt ikke blitt noe av fellesantenna de lenge har snakket om å få satt opp over velferdsbudsjettet, og Telenor har ingen planer om å bygge ut mobilnettet øverst i Pasvikdalen, hvor det er mest ødemark. Og her er forklaringa på hvorfor mobilene på Gjøkåsen er hengt opp i fenrik-skulderklaffer: Nk-en på stasjonen skal være en fenrik, men nå er det en sersjant som har jobben! (tl)

PÅ NETT: Grensejeger Jonas Grimsgaard (t.v.) og korporal Magnus Tørring er klare for nye tekstmeldinger.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND


Høye svev i Tromsø


Ingeniørbataljonen på Skjold hadde en helt «syk» dugnad i Tromsø i begynnelsen av april, da de støttet snøbrettarrangementet The Arctic Challenge. Hovedarrangør Terje Haakonsen var cool nok, men de høye svevene til Andy Finch var det som blir husket, skal vi tro menig Daniel Frøysadal.
– Han hoppet høyest av alle med 7,5 meter, men slo seg også fælt et par ganger. Det var helt sykt! sier soldaten fra ingeniørstøttetroppen. Han syntes det var en opplevelse å være til stede, selv om det ble mye jobbing for verdens beste brettkjørere de fem dagene. De femti soldatene sjauet med alt mulig under snøbrettsirkuset, utenom å lage selve quarterpipen. Og foruten skryt av Haakonsen & co. for innsatsen, vanket det pizza og konsert med gruppa We som takk for hjelpa. (tl)


Gravid i grønt

 
23 år gamle Cecilie A. Aune satser på å fullføre førstegangstjenesten tross en voksende mage. Kristiansanderen har termin 7. juli og har forlengst begynt å bruke mammauniform. Hun satser på å stå løpet ut til midt i juni før hun dimitteres fra kampeskadronen på Rena. Og hun får ros for innsatsen:
– Jeg synes det er beundringsverdig og morsomt at hun fortsetter i tjenesten. Hun er en flink soldat. Som stormingeniør har hun i det siste fått en noe tillempet tjeneste, men seinest i april var hun med på sprengningsøvelser på Hjerkinn, sier eskadronsjef Gaute Lorentzen. Cecilie synes etter hvert at det er blitt vanskelig å løpe rundt i skogen med våpen, derfor trappet hun noe ned etter fire måneders graviditet.
– Men det er også urettferdig overfor de andre når jeg slipper lettere unna. Jeg vurderte aldri å dimittere på grunn av magen. Det betyr noe for meg å få fullføre, og jeg var nok mest redd for at de ikke ville ha en gravid soldat. (tl)

TJENESTE FOR TO. Med voksende mage satser Cecilie A. Aune på å fullføre militærtjenesten på Rena.
FOTO: JENS FRØLICH HOLTE/HSTY


Høytrykk med SeaKing


Et redningshelikopter som skulle hente en pasient på ei øy sør for Bodø sist sommer, kom i skade for å blåse avgårde ei trampoline under landinga. Det ser ut til å koste Forsvaret 1300 kroner. Nå gjøres regninga for den ødelagte trampolina opp etter landingen som påkalte det svært så lokale høytrykket. (tl)


Heite trøyer i USA


Los Angeles vet å sette pris på utrangerte, militære helsetrøyer fra Norge, skriver Fædrelandsvennen. Roald Ilebekk fra Vest-Agder har kjøpt opp for videresalg mange tusen slike trøyer fra norske overskuddslagre for kr 1,50 per stykk, og varehuset i USA vil ha flere av dem. Plaggene skal være spesielt populære i homsemiljøer, skriver avisen, og nå sendes 10.000 nye helsetrøyer av gårde. (tl)


Ikke bare å bære


– Det gjaldt å smile pent og forklare saken godt, så våknet folks giverglede.

Gardist Axel Knutsen (19) skrudde på sjarmen da han aksjonerte for foreldreløse barn. Han var en av rundt 400 gardister som 21. april tok bøssa fatt for foreldreløse barn i Somalia. Til sammen 5000 soldater på landsbasis deltok i årets Soldataksjon, som var en del av Barneaksjonen 2005. Målet for innsamlingen var å hjelpe somaliske barn som mistet foreldrene sine da tsunamien rammet Sørøst-Asia. SOS-barnebyer vil bygge en ny barneby nord i Somalia, med barnehage, sosialsenter og medisinsk senter. Axel Knutsen har ingenting imot å bruke tjenestetiden sin til å samle inn penger.
– En tredel av barna i Somalia dør før de er fem år gamle. Så jeg har god forståelse for oppgaven jeg har fått. Det meste en enkeltperson la i bøssa til Knutsen under innsamlingsrunden på Frogner i Oslo var 200 kroner. SOS-barnebyer har jobbet i Somalia i 22 år. Årlig blir mer enn 300.000 somaliere hjulpet av dem. I en barneby de alt har opprettet i Mogadishu bor 140 barn og unge. De får helsetilsyn, skolegang og yrkesopplæring.

LINDA STØLEN

VELVILLIG. Gardist Axel Knutsen er en av 5000 soldater som samlet inn penger til foreldreløse somaliske barn.
FOTO: LARS SKJEGSTAD/FMS

Topp moderne for toppene

Forsvarsledelsens nye bygg blir supermoderne, med historisk preg.

Les mer

ET LITE TIPS

Små tips og hint.

Les mer

Himmelsk lykke

En menig velferdsassistent og en F-16-pilot spiller flyspillet Ace Combat: Squadron Leader. Så skjer noe underlig.

Les mer

Omtaler

Anmeldelse av bøker, filmer, cd´er, etc.

Les mer

Gimle får nytt liv

Naziboligen Gimle blir Holocaust-senter. Allerede lenge før hovedutstillingen er klar, ønsker statsmakter å sensurere den.

Les mer

Blåser over jorden

Aldri har musikk-, signal- og drilltroppen i Hans Majestet Kongens Garde reist
så mye. Førstegangstjenesten er spredd over tre kontinenter.

Les mer

Pumper med pulver

Gardist Stian Eriksen tar proteinpulver for å bygge muskler. Narko Nord er mer bekymret for bruken av ulovlige dopingmidler. Flere soldater er allerede
dimittert.

Les mer

TMO-kommentar

Bruk oss!

Les mer

Hva skjer når ulykken er ute?

«Så lenge vi er friske, er privatøkonomien meget bra»

Les mer

Europas siste time

«Europas time er kommet,» sa EU-utsending Jacques Poos i Jugoslavia i 1991. Poos bommet i sin analyse, men utsagnet kan brukes på nytt. Nå kan det dreie seg om Europas siste time.

Av Reidar Mide Solberg

Les mer

General Fleischer: tragedie og myte

På bakgrunn av lesernes interesse for artikkelen om dokumentarfilmen om general Carl Gustav Fleischer har vi bedt forsker Kjetil Skogrand om å skrive en kronikk om Fleischer. Generalens skjebne er en av norsk forsvarshistories største personlige tragedier, mener artikkelforfatteren.

Les mer

Fjellstøtten

Tove Windstad går under jorda for at andre skal få en god dag.

NAVN: Tove Windstad
STILLING: HMS-rådgiver ved Landsdelskommando Nord-Norge
FØDT: 25. august 1958
BOSTED: Fauske i Nordland UTDANNING: Husmorskolen, Handelsskolen, legese-kretærutdanning, utdanning som langtransportsjåfør, IT-utdanning og HMS-utdanning
SIVIL STATUS: Gift, datter på 20
AKTUELL: En av to sivilt ansatte igjen ved Landsdelskommando Nord-Norge

10 ÅR: Trodde alle hunder kunne bli lavinehunder, og dresserte naboenes bikkjer deretter
20 ÅR: Jobbet som koldtjomfru på Svalbard
30 ÅR: Skjønte at hun kunne få datamaskiner til å gjøre slik hun ville, og ikke omvendt. Jobbet så med IT i Forsvarskommando Nord-Norge
40 ÅR: Brukte mye tid til å følge opp sin syke mor og datteren på ungdomsskolen

Les mer

kommentar

Troen på sivilisasjonen

Les mer

Sju av ti dimitteres

70 prosent av rekruttene i Russland har for dårlig helse til å gjennomføre
militærtjenesten. Nå roper den russiske forsvarsministeren et varsku.

Les mer

Drar fortsatt over Alpene

I Napoleons land er de fortsatt reiselystne: Rundt 35 000 soldater står
til en hver tid utenfor Frankrikes fastland.

Forsvarsforum presenterer landene der Norge har forsvarsattacheer. I dette nummeret snakker oberst John Einar Hynaas om forholdene i Frankrike.

Les mer

– Bush og Blair er ikke løgnere

Ikke et eneste masseødeleggelsesvåpen ble funnet i Irak. Men våpeninspektør Hans Blix vil ikke kalle George Bush og Tony Blair for løgnere.

Les mer

Hadde Forsvaret vært et menneske, ville det mes...

Hadde Forsvaret vært et menneske, ville det mest sannsynlig ha trukket seg tilbake, eller rett og slett være avgått ved døden. Slik er det ikke. Vitaliteten er riktignok omdiskutert, men at Forsvaret går stille i samfunnets dører, er det ingen som hevder. Fødselen i 1905 var hard. Selv om Forsvaret lenge hadde forberedt seg med omorganisering, modernisering og kampvilje, tok løsrivelsen fra stemor Sverige på mange måter luften ut av organisasjonen. General Odd Lindbäck-Larsen har beskrevet Forsvarets første år som en istid. Kaldt var i alle fall forholdet til Sverige. Det var ikke tvil om at hadde man noe å frykte, så ville det komme fra det nære øst. Utover det var Forsvaret, som nykomlinger flest, ikke sikker på så mye, med unntak av at man skulle være nøytral; barn har jo ofte en velutviklet rettferdighetssans.

Folkelig mobilisering
Noe annet barn skjønner seg på, er å vokse. Fra 1909 vedtas en ny hærordning, ny vernepliktslov og ny flåteplan for Marinen, og store hærøvelser ruller over landet. Forsvaret får en organisering lik de andre europeiske landenes.
– På mange måter var tiden rundt 1905 Forsvarets storhetstid, sier historiker Lars Borgersrud ved Universitetet i Oslo.
– Det var i alle fall en sterk folkelig mobilisering for Forsvaret. Og Forsvaret var teknisk og organisatorisk stort og sterkt. Man var forberedt på å ta imot svenskene, om de skulle komme. Men bildet av at offiserskorpset, og særlig den militære ledelsen, var gjennomsyret av patriotisme fra topp til bunn, kan imidlertid ikke bekreftes av forskningen, sier Borgersrud. Da første verdenskrig bryter ut i 1914, ser niåringen Forsvaret verden rundt seg med nye øyne. Plutselig
virker trusselen fra den gamle svenske stemoren mindre farlig enn stormaktene som måler muskler med hverandre. Norges stilling som nøytral blir vanskelig. Både Storbritannia og Tyskland planlegger operasjoner på norsk område og etablering av støttepunkter i Norge. Forsvaret slipper imidlertid direkte involvering i krigshandlinger.

Revolusjonsfrykt
– Problemene inntrer ved avslutningen av første verdenskrig, mener historiker Borgersrud.
– På denne tiden bryter revolusjonen mot det korrupte Tsar-Russland ut, og støtten til det nye regimet blir formidabel. Norske makthavere blir redde og frykter at noe liknende kan skje her. For å sikre seg mot revolusjon,
ubrukeliggjør den militære ledelsen mobiliseringslagrene av våpen, mens krigen fortsatt pågår som verst. Tennstempler og stempelfjærer fjernes og gjemmes unna på kystfestningene, stedene som er mest sårbare for fiendtlig angrep utenfra, men best beskyttet mot angrep fra «ondsindede masser». I ettertid vet vi at det ikke fantes noen planer for revolusjon i Norge, sier Borgersrud. Han mener imidlertid at ubrukeliggjøringen av våpnene fikk store konsekvenser senere.
– I praksis blir lagringen av tennstempler og stempelfjærer beholdt til 1940. Den mest groteske følgen av dette ser man under felttoget i Østfold. Tennstemplene og stempelfjærene til Norges mest moderne skyts, et motorisert feltartilleri, blir oppbevart i katakombene på Oscarsborg festning. Tyskerne tar Oscarsborg og finner mekanismedelene. De rykker mot de norske styrkene i Østfold, vel vitende om at dette artilleriet ikke kan brukes. Norske frivillige aner ingenting. Uten å opplyse om grunnen, kjøres skytset og 400 av mannskapet til det i full fart rett
til Sverige. Flukten utløste sammenbrudd blant de mer enn 4000 frivillige, som fulgte tett etter inn i Sverige.
– Dette, forteller Borgersrud, er ikke den eneste tragiske følgen av at militærvesenet i lang tid rettet oppmerksomheten mot indre fiender framfor ytre. Da tyskerne nedkjempet Hegra fort, var det med norsk ammunisjon og det norske artilleriet fra magasinene i Trondheim. Dette var ikke tatt i bruk av de norske styrkene, fordi det var ubrukeliggjort. Men tyskerne, som ikke hadde med seg artilleri til Trondheim, fikk det likevel i orden, sier historikeren. Forsvaret hadde altså vansker med å rette blikket utover. Det er lettere å mobilisere krefter mot en fiende i sin nærhet, reell eller ei, enn å skulle holde oversikten over mer perifere trusler.

Midtlivskrise
På mange måter artet annen verdenskrig seg som en tradisjonell midtlivskrise for Norge og Forsvaret. Når det stormer som verst i hjemmet, kommer familiens svakheter fram. Unnvikenhet, utroskap og flukt er vanlige
reaksjonsmåter for mange. Men alltid er det også noen som retter ryggen og holder fortet.
– Jeg glemmer aldri skrikene. Døgnet rundt. De fikk en forferdelig behandling. Kunstmaler Oscar Bodøgaards blikk vender innover. 82-åringen minnes leiren med russiske krigsfanger som tyskerne anla ved hjemgården hans i Bodø. 15 glisne brakker med rundt 20 mishandlede og utsultede fanger i hver. Bodøgaard har fortsatt utsikt over jordet der leiren lå.
– Jeg så sju-åtte av fangene bli slått i hjel. Hvor mange som overlevde, vet jeg ikke. Men å leve med dette, gjorde
enormt inntrykk på meg. Det var grusomt å ikke kunne gripe inn. For sju år siden kom en av russerne som hadde sittet fanget i Bodø tilbake til byen. Det ble et spesielt møte for Bodøgaard.
– Han klarte å rømme fra leiren i 1944. Han valgte å gjøre det da tyskerne tok ham i å spise bark for å stille sulten. De straffet ham ved å slå ut alle tennene hans. Da han etterpå krøp ut under gjerdet, var han sikker på at det var det siste han gjorde. Han trodde de ville ta ham. Men russeren kom seg usett bort, og gikk i to døgn i strekk til Sørfold. Der tok et eldre ektepar vare på ham til krigen var over.
– Fordi han rømte, fikk han fripass da han kom tilbake til Sovjetunionen. De andre russerfangene ble sett på som forrædere da de kom hjem. De ble sendt til Sibir, sier Bodøgaard. Oscar Bodøgaard fører hånden i en kjapp kuttebevegelse over strupen, og rister på hodet.
– Vi må ikke glemme krigen, og vi må huske hva frihet er. Dette er eksempler på hva frihet ikke er.

Barn av sviket
Før og under andre verdenskrig ble en rekke norske menn og kvinner medlemmer av Vidkun Quislings parti
Nasjonal Samling (NS). Rundt hundre tusen nordmenn er barn av disse mennene og kvinnene, og foreldrenes gjerninger har i stor grad preget mange av barnas liv. Eystein Eggen har skrevet bok om livet som NS-unge. «Gutten
fra Gimle» kom i 1993 og vakte stor oppsikt. Eggen ble født på Gimle, Quislings hovedkvarter på Bygdøy i Oslo.
– Mor var av gammel bondeslekt og jobbet for NS. Hun utga bladet Heim og ætt. Far var en stillfarende litteraturelsker og SS-offiser. Han arbeidet i det som nå er Aschehoug-villaen, hvor han utga nazibladet Germanske Budstikke. De bodde i Frimurergården ved Quislings residens. Eggen mener han kom til verden under sterkt press. Det gikk ikke an at en nygift SS-offiser var barnløs.
– Det var jo ingen vits i å vinne krigen hvis man ikke hadde en oppvoksende generasjon til å overta makten. «Med
sverd og vugge» skulle seieren komme. Etter krigen fikk moren straff i form av bot og tap av rettigheter som stemmerett, for sitt medlemskap i landssvikerpartiet. Faren hadde ikke vært medlem i NS, og slapp dermed straffeforfølgelse.
– Som barn av slike personer lever man med en psykologisk arv som overskygger alt annet, sier Eggen.
– Foreldrene mine klappet sammen etter krigen. Far begynte å drikke og gikk i kommunistiske demonstrasjonstog. Mor var jevnlig innlagt på mentalsykehus. Gutten gikk det etter omstendighetene bra med. Han var skoleflink og
et idrettstalent. – Den sosialdemokratiske skole tok seg av meg. Man kan si jeg var et skjermet produkt av fortiden.

Krafttak
Annen verdenskrig påførte Norge store tap, men den mobiliserte også krefter nasjonen ikke hadde tenkt på å bruke. Konge, storting og regjering var i landflyktighet i Storbritannia. Likevel maktet Norge å bygge opp et forsvar ute.
Det ble anskaffet marinefartøyer som opererte sammen med allierte krigsfartøy. En norsk brigade ble utdannet og satt opp i Skottland. For første gang ble også et eget flyvåpen bygd opp. Pilotene fikk utdanning i Canada. I Sverige organisertes norske polititropper på til sammen 13.000 mann. Disse skulle kunne settes inn som soldater i Norge. Annen verdenskrig ga grunnlaget for den største oppbyggingen og moderniseringen av Forsvaret noen sinne. Hjemmefronten dannet grunnlaget for Heimevernet.

Kald krig
Det skal ta femti år før Europa igjen utsettes for krig. Da på Balkan. Perioden i mellom kan likevel ikke betegnes som fredelig. Den kalde krigen der USA og Sovjetunionen kvesser knivene, preger også Norge. Forsvaret som middelaldrende sliter med å finne sin rolle i den nye tilværelsen. Hva gjør man når gamle tanker og handlinger ikke gjelder lenger? Hvordan finner man sin plass i den nye verden?
– På 40- og 50-tallet sitter den andre verdenskrig fortsatt i ryggmargen hos det norske folk og forsvar, sier Rolf Tamnes, direktør ved Institutt for forsvarsstudier og professor i moderne historie.
– Vi får en omfattende utbygging av totalforsvaret, og vi innser at vi vil bli trukket med i en eventuell ny stormaktskonflikt. Behovet for å knytte seg til allierte er sterkt, og medlemskap i Nato er viktig. Trusselbildet vårt endrer seg imidlertid. Det anstrengte forholdet mellom USA og Sovjetunionen gjør at vi innser faren for total krig. Sannsynligheten er i realiteten kanskje ikke veldig stor, men smeller det, så smeller det skikkelig, sier Tamnes. Allerede i en militær utredning i november 1945 anses Sovjetunionen som eneste truende stormakt for Norge. Forsvaret utvikler etter hvert en etterretningstjeneste med store overvåkningsstasjoner. Disse var viktige for Norge i alliert sammenheng, særlig i forholdet til USA. Den voksende norske skipsfarten var også en fordel for å «få være med på laget».
– Men det er klart det innebar blandede følelser for Norge på den ene siden å være strategisk betydningsfull, og på den andre være i søkelyset for storpolitikken, sier Rolf Tamnes. Han mener den kalde krigen toppet seg under Reagen-regimets styrkeoppbygging i USA på 80-tallet. For Norges del ble forholdet til Sovjetunionen gjennom årene satt på prøve flere ganger enn behagelig var. På 60-tallet antok man at Sovjetunionen kunne gjennomføre en anneksjon av Finnmark i løpet av maksimum tolv timer. I juni 1968 rykket en sovjetisk infanteridivisjon helt fram mot den norske grensen. Situasjonen var svært spent, selv om norske myndigheter ikke regnet med at dette var opptakten til et angrep. Sovjetrussernes framrykk var mest sannsynlig et uttrykk for misnøye med at en stor alliert øvelse skulle holdes i Nord-Norge. Likevel holdt de sine truende posisjoner i fire dager, få meter fra norskegrensen. Bare to måneder senere invaderte Sovjetunionen Tjekkoslovakia.

Ubudne gjester
28. august 1978 styrter et sovjetrussisk militærfly av typen Tupolev TU-16 på øya Hopen ved Svalbard. Jan Grøndahl
er sysselmann på Svalbard da ulykken inntreffer.
– De fire mennene på stasjonen på Hopen hadde hørt et drønn. Først trodde de det var jordskjelv, men da en av dem gikk opp til platået over stasjonen, fant han vrak- og menneskedeler. Det var et sovjetisk fly som hadde krasjet i fjellveggen like under platået, hundre meter over havet. Flyet var ikke meldt savnet av sovjetrussiske myndigheter.
For Grøndahl blir det som stedlig politimyndighet viktig å komme seg til stedet før russerne. Hopen er norsk territorium.
– Alle syv russiske besetningsmedlemmer var omkommet. Oppgaven ble å sikre stedet slik at flyhavarikommisjonen
kunne gå i gang med sine undersøkelser. Jeg var for øvrig forundret over at russerne ikke hadde funnet fram. Grøndahl slipper å vente så lenge. Tre dager etter krasjet seiler en sovjetrussisk krysser inn mot Hopen, og ankrer opp med 2000 mann om bord. Det blir noen nervepirrende dager. Sysselmannen får to kystvaktfartøy til å patruljere rundt Hopen. Under granskningen av ulykkesstedet tillater flyhavarikommisjonen at to representanter fra Sovjetunionens ambassade og konsulat i Oslo er med som observatører. Ellers er det ikke ønskelig med russisk innblanding. Først etter at all etterforskning er avsluttet og ferdskriveren er funnet, kan soldater fra den sovjetrussiske krysseren få komme i land og hente vrakdelene. Da under oppsyn av sysselmannen. Flyhavarikommisjonen kan ikke i sin rapport «fastslå årsaken til at det russiske rekognoseringsflyet i lav høyde og med vanlig marsjhastighet fløy inn mot Hopen og kolliderte med en fjellvegg». Flyet hadde to doble maskinkanoner med skarp ammunisjon i kammeret. Store mengder film ble funnet på ulykkesstedet. Det er uklart hva det russiske flyet gjorde i området.

Ut i verden
Forsvaret trekker på åra. Når det skjer lite i livet til gamle mennesker, hender det at de blander seg opp i andres saker. Noen ganger kanskje med rette, men like velkomment er det ikke alltid. Etter annen verdenskrig har omlag hundre tusen nordmenn vært i utenlandstjeneste. Fra 1992 og til nå har 13500 vært involvert i ulike styrker iforbindelse med krigen på Balkan. Til sammen teller det norske styrkebidraget i Afghanistan i dag rundt 360 personer. Landet er definert som hovedsatsningsområde for norske styrker i utlandet. Likevel er det norsk engasjement i Irakkrigen som har vakt mest diskusjon. Ifølge FN var USA og Storbritannia å anse som okkupasjonsmakter da de angrep Irak våren 2003. Likevel ba FN medlemslandene om å bidra til stabiliseringsstyrken i landet. Norge kunne altså yte styrkebidrag til okkupasjonsmaktene, uten selv å bli ansett som en av disse. Dette ble gjort, men ikke uten protestarrangementer blant den norske befolkningen. Mange framstående personer engasjerte seg mot norsk militær tilstedeværelse i Irak. Det norske militære hovedbidraget, Norwegian Engineer Squadron, ble avsluttet i juli i fjor. Tilbake er åtte norske offiserer. Løytnant Jens B. Jahren var liaisonoffiser for det britiske regimentet i Irak, og en del av ingeniørkompaniet. Han var i Basra fra juni 2003 til januar 2004.
– Da jeg kom var det forholdsvis rolig i landet. Men tilstanden på slutten av perioden var i stor grad preget av bomber og trusler. Vi ble satt under stort press. Sikkerhetssituasjonen var ustabil. Vi var i en krigslignende tilstand.
Jahren var blant annet vitne til at tre briter han jobbet sammen med ble drept i «drive by»-skyting, og at en
ambulanse gikk i lufta på grunn av granater i veigrøfta.
– Situasjonen var vanskelig for oss nordmenn. Vi var en militær styrke sendt på humanitært oppdrag. Men vi var jo en del av alt som skjedde i Irak. Jeg reagerte på semantikken som norske myndigheter brukte om vår innsats, og jeg var skuffet over debatten hjemme. Den dreide seg om helt andre ting enn at vi befant oss på et sted hvor mennesker ble drept tilfeldig, sier Jahren. Han forteller at han var redd hver gang de måtte bevege seg utenfor
leiren. Og det var ofte.
– Men man ble redd på en skjerpende måte. I en periode skjedde det noe hver dag. Det verste jeg ble utsatt for, var bombardering med murstein i en båt jeg satt i. Irakerne brydde seg ikke om hvem de tok. Vi var i uniform, og de så ikke forskjell på de som var der på humanitært og militært oppdrag. Det fikk vel ikke norske myndigheter helt med seg.

Minstepensjonist
Forsvaret er nå blitt minstepensjonist i verdens rikeste land; en tidligere velstående institusjon settes på sparebluss
når alderdommen inntrer. Hva gjør man på sine gamle dager når man ikke helt forstår hvordan man har havnet i denne situasjonen, og ikke helt vet hvor veien går videre? Noen fordeler skyld, og noen skriver om testamentet.
I 2000-2001 slås det i Stortingsproposisjon 45 fast at Forsvaret er i en dyp og vedvarende strukturell krise. En kraftfull omstilling er nødvendig for å opprettholde troverdigheten. Stortingsproposisjon 55 setter videre rammene for
omstillingen. Fra 2002-2005 skal Forsvaret redusere driftsutgiftene med minimum to milliarder i året. I tillegg skal
bygningsmassen reduseres med minimum to millioner kvadratmeter og årsverkene reduseres med minimum 5000.
Avdelinger og virksomheter skal legges ned, og mest mulig materiell skal bort. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold og forsvarsledelsen for øvrig havner i hardt vær når det underveis avdekkes store budsjettoverskridelser. Det er fredag 1. april 2005. Vi møter Erik Hernes, fortsatt direktør for Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO), på kontoret hans på Akershus festning.
– Beklager hvis jeg virker litt stresset, men det er min aller siste arbeidsdag i dag, sier han.
Forsøker han seg på en aprilspøk?
– Siste arbeidsdag? Det sa du da ingenting om da vi gjorde intervjuavtalen tidligere i uka?
– Jeg fikk først vite det selv for to dager siden.

Tvungen avgang
Vi er her for å snakke med Hernes nettopp om omstillingsprosessen som FLO er inne i. Per i dag teller organisasjonen
5500 årsverk. Hernes har jobbet i Forsvaret i 37 år.
– Organisasjonen har lenge vært utsatt for kontinuerlig nedbemanning og reduksjon av bygningsmasse. 2300 årsverk
er blitt borte bare siden 2002. Av de 5500 årsverkene som gjenstår, kan inntil 900 forsvinne i løpet av året. FLO er
nede på en kritisk masse nå. Det har gått over stokk og stein, selv om vi har forsøkt å gjøre det hele på en forsvarlig
måte. Det er imidlertid reell fare for at hele systemet kollapser snart. Da må man ut og kjøpe tjenester, og så kan man jo se hvor lønnsom prosessen blir til slutt. Det kan bli tøft framover, nikker Hernes. Forholdet til Sverige ble i 1905 avviklet på nokså fredelig vis. Så langt ser det ut til at Forsvarets forhold til egne hundreårige rammer også avvikles i rimelig fordragelighet. Hvilken form Forsvaret vil anta i årene som kommer, er for tidlig å si. Kanskje må ordene selvstendighet og uavhengighet redefineres, etter hvert som båndene til stormakter blir tettere og deltagelsen i internasjonale militære operasjoner blir hyppigere. Vi har ingen stemor i Sverige lenger, men muligens en onkel i Amerika.


SABELSLIPING. Norske soldater på Gardermoen i september 1905 gjør seg klare i fall svenskene skulle slå til.
FOTO:FORSVARSMUSEET
HISTORIKER. Lars Borgersrud
NØYTRALITETSVERN. Undervannsbåtdivisjonen og Melsomvik i 1914. FOTO:FORSVARSMUSEET
KAMPKLARE. Gardister under Menstadslaget i 1931, et sammenstøt mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre. FOTO:FORSVARSMUSEET
OM KRIGSFANGER. Oscar Bodøgaard
I RUINER. Bodø by ble bombet av tyskerne 27. mai 1940. Her er restene etter sykehuset. FOTO:FORSVARSMUSEET
OFRE. Mange liv gikk tapt i tyskernes leir for russiske krigsfanger i Bodø under annen verdenskrig. FOTO: PRIVAT
GUTTEN FRA GIMLE. Eystein Eggen ble født på Gimle, Quislings hovedkvarter. Moren Liv Eggen var NS-medlem og faren Egil Eggen var SS-mann. FOTO: PRIVAT
DEMONSTRASJON. Den kalde krigen førte til en rekke demonstrasjoner mot atomvåpen. Her på Karl Johans gate i
Oslo i mars 1961. FOTO: SCANPIX
NS-BARN. Eystein Eggen
HISTORIKER. Rolf Tamnes.
HAVARI. Et russisk rekognoseringsfly styrtet ved Svalbard i 1978, under den kalde krigen. FOTO: SCANPIX
SYSSELMANN. Jan Grøndahl
UTENLANDSOPERASJON. Norske soldater i Bosnia i 1996. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
I IRAK. Jens B. jahren. ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
ØVELSE. Marinejegere rappellerer fra helikopter under Flotex 2000 i Nord-Norge. ARKIVFOTO: TORBJØRN LØVLAND
FORSVARSKOMITEEN. Nyutnevnt leder Marit Nybakk i januar 2002. ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
SJEFSSKIFTE. Sverre Diesen (t.h.) overtar jobben som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold 1. april 2005.
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
MÅTTE GÅ. Tidligere direktør for FLO, Erik Hernes.
KVINNER I FORSVARET. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold besøker Jentecampen 2004 på Jørstadmoen. ARKIVFOTO: SISSEL AMUNDSEN/FMS

FORSVARET MARKERER 1905:
- 1-2. juni: Urpremiere på Kongespillet 1905 av Svein Erik Brodal, på Akershus slott.
- 7. juni: Stortingets markering. Forsvaret skal stille med paradestyrke langs Karl Johan i Oslo.
- 11. juni: Mandela-konserten i Tromsø. Mot AIDS for fred og frihet.
- 25. juni: 1905-arrangement med fyrverkerikonsert i Oscarsborg festning.
- 1-6. august: Landsskytterstevnet på Lesja, med markering av 1905.
- 18-19. august: Seminaret «Nord-Norge i sentrum 1905-2005» i Narvik.
- 5-9. september: Øvelsen «Barents Rescue» med svensk deltagelse i Nord-Norge.
- 10-11. september: 1905-helg i Forsvarsmuseet på Akershus festning.
- 29. oktober: Jubileumskonferanse 1905-2005 i Akershus festning.
Kilde: www.mil.no

Hørt på makan!

Er du blant soldatene som snart kan putte en radio inn i øret?

Les mer

Kamp uten kuler

På ryggen har han en pc – i vesten antenner og batterier. Framtidas soldat har koplet seg til nettet.

Les mer

Min etterrettelige bestefar

Under Cuba-krisa overvåket bestefar sovjetiske marinefartøyer på vei mot Cuba fullastet med raketter. Men bestemor ante ingen ting.

Les mer

SLIK SIKRER DU… DRIKKEVANNET

Er du tørst? Slik skaffer du deg trygt drikkevann.

Les mer

Fremad grensemarsj!

En admiral på ski langs russergrensa, med pulk og kommandovimpel. Har den tidligere ubåtkapteinen fått dykkersyke?

Les mer

sett fra myntgata

Et spørsmål om realiteter

Les mer

Feltparty

Hva savner du mest på øvelse? Raggsokker? Potetgull? Snus? Vi ga en bærepose med godsaker til fire soldater på andre uka i felt.

Les mer

Pengebeslag ble vaksine

I landsbyen Gumnistite blir barna vaksinert med penger fra de norske styrkenes konfiskeringer i Kosovo.

Les mer

Fredelig ferd

Hovedoppgaven er å frakte soldater for Kfors reaksjonsstyrke. Det er blitt transport, trening, rekognosering og VIP-flygning.

Les mer

redaksjonell kommentar

Kan vi lære av historien?

Les mer

ÆRLIG TALT

Klipp fra andre medier, f.eks. tv, radio, aviser, etc.

Les mer

FIRE KJAPPE

Navn: Arnt Ståle Lund (54)
Stilling: Oberst og stabssjef for FNs Sudan-styrke
Aktuell: Drar i disse dager til Khartoum

Les mer

150 millioner mindre brukt

Forsvaret har brukt 150 millioner mindre til drift de tre første månedene i år enn i fjor. Men Forsvarets ledelse tviler på om innsparingen er reell.

Les mer

2500 færre soldater i år

Aldri i nyere tid har Forsvaret hatt behov for så få soldater som i år. Bare 8314 må gjennomføre førstegangstjenesten.

Les mer

Notert

Små nyhetsnotiser.

Les mer

Soldatenes kurstimer stuper

Drøyt tre av fem undervisningstimer for lærevillige soldater er forsvunnet i løpet av de to siste årene.

Les mer