Forsvarsforum
Krig fra da til nå
Svenskene brukte muskett, terroristene sivile fly. Grensen mellom krig og fred er snart borte, mener militærteoretiker.
Tips en venn 01.10.2004 Tam-tara-tam-tara-tam! Krigstrommene ljomer. Året er 1814, og Sverige inntar Norge. Ved Langnes venter to norske bataljoner, klare til å beskytte en bro til Spydeberg. I ly av regnværet angriper nordmennene.I underkant av 200 år senere går amerikanske spesialstyrker inn i al-Qaidas skjulested i hulekomplekset Tora Bora i Afghanistan. Der finner de en artikkel som ble publisert i Marine Corps Gazette i 1989, skrevet av landsmannen William S. Lind. I artikkelen etablerer militærteoretiker Lind for første gang uttrykket «fire generasjoner moderne krigføring».
Krig anno 1814
World Trade Center
Soldatene som stod i tette formasjoner ved Langnes hører hjemme i den første generasjonen. Franskmennene får æren for utmattelseskrigen som dominerte andre generasjon, mens tyskerne blir kreditert tredje generasjons blitzkrig- og manøvertaktikk. På profetisk vis beskriver Lind også den tidsalderen verden stod på dørstokken av i 1989 - fjerde generasjons terrorkrig.
- Lind var profetisk, men kanskje bidro også artikkelen til det som skjer i dag. Kineseren Sun Tzu snakket om å kjenne sin fiende, og det er lett å bli kjent med Vestens åpne samfunn. Ifølge Lind er det en av vårt samfunns styrker som paradoksalt nok blir vår svakhet, sier Richard Blucher, høyskolelektor ved Krigsskolen på Linderud i Oslo.
Linds artikkel har gitt terroristene innsikt i «en ny type krig som skaper store problemer for den vestlige militærmakt», fortalte en nettside som hevdet å representere al-Qaida, et halvt år før flyene styrtet i World Trade Center 11. september 2001. Angrepet passer godt inn i teoretikerens tanker om fjerde generasjons krigføring.
Krig anno 2000-tallet. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Fred er krig
- Fordi Vesten er så overlegne militært, skjønner motstanderen at det ikke går an å vinne med å kjempe på vestlige premisser. Fjerde generasjon er en måte å kjempe på egne premisser. Man godtar ikke motpartens spilleregler, men lager sine egne, forklarer Blucher.
Da Lind spådde i framtiden ved den kalde krigens slutt, så han for seg en spredt og udefinerbar krigføring. Forskjellen mellom krig og fred ville bli visket ut. Angrepene kom til å gå bak de militære styrkene og ramme sivile mål i deres hjemland. TV-nyheter
kom til å bli et viktig våpen for å endre folks meninger om egne styrker. Store, nasjonale styrker ville bli unødvendige, i motsetning til slik det var i de tre første generasjonene.
- Nasjonalstatens tid er kanskje forbi snart, i den forstand at den ikke lenger har monopol på utøvelsen av vold. Fordi det er så mye våpen tilgjengelig i dag, har hvert individ fått mulighet til å bruke vold. Og med de våpen som er tilgjengelig kan noen få individer gjøre stor skade. Det var utenkelig for noen år siden, sier Blucher.
Kamuflasje
På slagmarka ved Langnes er svenskene blitt lokket til å åpne ild mot de norske jegerne. De grønne uniformene deres skiller seg klart fra de fargesterke og sirlig sydde klærne til de andre soldatene. Røyken fra svartkruttet legger seg som en skodde over slagmarka. De svenske soldatene lader geværene sine febrilsk.
- Grønnfargen var ment som en slags enkel form for kamuflasje, slik at jegerne ikke skulle synes så altfor godt i landskapet. Da var det motsatt med uniformene til de vanlige soldatene. De skulle skape en psykologisk sjokkvirkning gjennom å være synlige og se imponerende ut, forklarer Odd Harry Arnesen, til daglig forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Nylig var han med på å rekonstruere slaget ved Langnes i 1814 sammen med 280 andre entusiaster fra flere land.
- Det var på denne tiden vi fikk noen av de første skarpskytterne og jegerne. De kom som følge av utviklingen av riflegeværet. I forhold til muskettene de hadde hatt til da, var rifla kortere i tillegg til å være mer presis, opplyser historieentusiast Arnesen.
Fire generasjoner?
De norske infanteristene trer fram bak skansen. Skyte gjør de derimot ikke før de kommer svært nær fienden. Før rifla kom på banen, var det derfor uvanlig for soldater å opptre på egenhånd. Tvert imot var taktikken som regel å angripe samlet i tette formasjoner, skulder ved skulder i to eller flere geledd. Målet var psykologisk overtak.
- På denne måten ble det ikke så synlig for fienden hvis noen i det første geleddet falt, for det stod jo en soldat i akkurat likedan uniform rett bak. En annen fordel med denne brede formasjonen, var at den åpnet for at alle kunne skyte samtidig, påpeker Arnesen.
Richard Blucher ved Krigsskolen på Linderud er selv fra USA, i likhet med fire generasjoners krig-teoretikeren William S. Lind. Blucher benytter Linds teori i undervisningen.
- Å bruke fire generasjoner gir en grei og oversiktlig forståelse av historien, samtidig som det beskriver dagens uoversiktlige situasjon, mener Blucher.
Terje Holm, førsteamanuensis og avdelingssjef for forskning og dokumentasjon ved Forsvarsmuseet, har derimot ikke sans for å dele den militære historien opp i fire deler. Det blir for unøyaktig, mener han.
- Det er en utvikling hele tiden, og det er ikke sikkert at det er den brå utviklingen og revolusjonen man gjerne vil skal være der, sier Holm.
Utslettende linjer
I krigsskuespillet ved Langnes anno 1814 får Odd Harry Arnesen følelsen av hvordan det kan ha vært i geleddene i en første generasjons krig.
- På en måte er det litt betryggende; fellesskapsfølelsen er veldig sterk. Samtidig er det noe suggererende ved det å rykke fram sammen under smell, hoi og skrik.
Etter hvert som riflene økte i utbredelse og kvalitet utover 1800-tallet, og det dessuten kom nye, mer presise og langtrekkende våpen til, ble linjetaktikken avleggs - for ikke å si selvutslettende: Vandrende rekker av soldater ble rett og slett for enkle mål.
Teknikken hadde utviklet seg, og taktikken måtte tilpasses. Frankrike var pådriver til andre generasjons krigføring, fra rundt 1860:
- Franskmennene var veldig opptatt av linjer og å utføre operasjoner samtidig. Alle deler skulle jobbe sammen som en velsmurt maskin, forklarer høyskolelektor Blucher.
Andre generasjons tenkning - eller «utmattelseskrig» som den også er kalt etter langvarig kriging fra skyttergravene i første verdenskrig - er også lagt til grunn i nyere tids konflikter.
- Avdelinger i den første Golfkrigen ventet på at andre styrker skulle komme frem og støtte dem, i stedet for å bevege seg raskest mulig uavhengig av hverandre. Og krigføringen var veldig basert på ildkraft, noe som for så vidt gjelder for amerikanerne ennå.
Richard Blucher mener at USA lærte hjemmeleksa etter den første krigen i Irak, og da de igjen gikk inn i landet for drøyt et år siden, hadde en ny generasjon tatt over - tredje generasjons manøverkrig.
- I den siste Irak-krigen rykket styrkene frem så fort at de ikke fikk forsyningene med seg. En svakhet med manøverkrig er at logistikken ikke klarer å holde samme tempo. Avdelinger i den amerikanske hæren gikk tom for mat og bensin, og måtte få dette fra irakerne. De tok heller ikke hensyn til å beskytte egne forsyningslinjer, så noen av kolonnene kjørte feil og ble tatt av fienden.
- Taperen lærer
- Har generasjonsskiftene gjennom historien egentlig gjort det lettere å vinne, Blucher?
- Ja, det er med det mål disse generasjonene har utviklet seg. Men det er ofte seierherrene som trekker de gale slutningene i forhold til neste krig. Siden de vant forrige krig, så satser de fremdeles på å utkjempe krig på den samme måte, mens taperen lærer av sine feil. Og forandrer seg. Det så vi i Europa etter første verdenskrig, da Frankrike, Storbritannia og USA vant. De fornyet seg ikke, mens Tyskland utviklet blitzkrig.
Odd Harry Arnesen mener også at våpenteknologien har drevet frem generasjonsskiftene og gjort det lettere å drepe ettersom soldaten nå slipper å se offeret inn i øynene.
- Det er en helt klar historisk trend i at våpenteknologien fører taktikkene fra nærhet og personlig kontakt, til større avstand og mer upersonlige kontakter i krig. Ta for eksempel en soldat i romertiden. Hvis han ønsket å ta livet av noen, måtte han som regel gå bort til vedkommende og slå eller stikke ham i hjel. Etter hvert som skytevåpnene kom, ble det derimot mulig å drepe noen uten egentlig å se ansiktet deres. I dag sitter soldatene mange mil ute i havet og sender av gårde krysserraketter, som treffer noe langt unna, og som de ikke får se resultatet av.
Tilbakesteg
Neste generasjon, nummer fem i Linds rekke, kan ifølge høyskolelektor Blucher bli et hopp i historien. Bakover.
- Lind tror at vi går tilbake til middelalderen. Vi ser tendenser i samfunnet i dag hvor staten mister sin innflytelse, og man må finne sikkerhet andre steder. Femte generasjon kan bli en slags middelaldertilstand igjen, med forskjellige krigsherrer.
Elling Svela
Trym Oust Sonstad
Per Thrana (foto)
FIRE GENERASJONER MODERNE KRIGFØRING
Første generasjon - 1648 til 1860:
Begynner med Westfalerfreden i 1648, da
Trettiårskrigen avsluttes. Taktikken i det
som beskrives som den glattløpede muskedunderens
tid, er basert på linjer og kolonner.
Napoleonskrigene mellom 1799 og 1815
er eksempler på denne krigføringen, så vel
som slaget ved Langnes i 1814. Rester av
første generasjons taktikk finner man i dag
igjen i ønsket om linjedannelse på slagmarken.
Også mye av det som skiller det militære
fra det sivile - som uniformer, hilsing
og militære grader - er en arv fra denne
perioden.
Generasjonen varer til rundt 1860, da større
hærer, soldater som faktisk ville krige,
og ny teknologi som riflete muskedunder,
bakladervåpen og maskinvåpen, gjør de
gamle linjene og kolonnene først ubrukelige,
så selvmorderiske.
Andre generasjon - 1860 til 1980:
Kommer som et svar på de nye våpnene.
Taktikken, som blir utviklet av Frankrike
under og etter første verdenskrig, er å
skyte og forflytte seg. Målet er utmattelse
av fienden, og løsningen massiv
ildkraft. I forsvar prøver man fortsatt å
holde linjene og forhindre at fienden
kom igjennom. I angrep rykker en spredt
linje frem i små grupper. Franskmennene
summerer strategien i uttrykket
«Artilleriet vinner, infanteriet okkuperer».
Denne taktikken er fremdeles i
bruk i felten i dag, og var frem til 1980
grunnleggende amerikansk taktikk.
Tredje generasjon - 1860 til 1990:
Blir utviklet av Tyskland, også etter erfaringer
fra første verdenskrig, og er vanligvis
kjent som blitzkrig eller forflytningskrig.
Tyskerne er fullt klar over at de ikke kan ta
en materiell seier på grunn av det svakere
industrielle utgangspunktet de har etter
første verdenskrig, og utvikler helt nye taktikker
basert på forflytning i stedet for
utmatting. Tredje generasjon krigføring er
den første ikke-lineære taktikken.
Angrepet skjer ved å gå rundt fiendens
front og angripe bakfra, og i forsvar
inviterer man fienden gjennom, for så å
komme med et motangrep.
Det grunnleggende i denne generasjonen er
på plass allerede i 1918, men den store
endringen i krigføringen kommer under
annen verdenskrig, da spesielt med stridsvognene.
Fjerde generasjon - 1990 til i dag:
Hele samfunnet er gjort om til en slagmark.
Staten har mistet «monopolet» på krigføring.
Store kvantum med personer eller
våpen er ikke avgjørende, det kan derimot
være en ulempe. Små, mobile styrker dominerer.
Krigføringen er spredt og udefinerbar,
og den er ikke-lineær, ofte også uten
tydelig slagmark og front.
Terrorisme, kombinert med nye våpen,
ikke-statlig tilhørighet og manipulering av
media, er hva teoretikerne for femten år
siden mente den fjerde generasjonen ville
bringe. Terrorister utgjør ikke hele generasjonen,
men de synliggjør en slik type krigføring
ved å angripe fiendens samfunnsområder.
Ildkraften er begrenset, og hvor
og når angrepene settes inn, er spesielt
avgjørende.
Kilder: Caplex og artiklene «The changing
face of war: Into the fourth generation»
og «Understanding fourth generation
war», av William S. Lind
ILDKRAFT. Amerikanske soldater i Irak etter at den første Golfkrigen
var over. Ifølge høyskolelektor Richard Blucher brukte flere amerikanske
avdelinger andre generasjons krigføring i Golfkrigen, da de ventet
på at andre styrker skulle komme frem og støtte dem.
FOTO: PETER TURNLEY/CORBIS
KRIGSLEKTOR.
- I fremtiden kan det
gå mot en krigføring
lik den i middelalderen,
sier høyskolelektor
ved
Krigsskolen, Richard
Blucher.
ANDRE TIDER.
- Hvis du i første generasjon
kom et stykke
bort fra fienden,
kunne du si «ædda,
bædda», sier Terje
Holm, avdelingssjef
ved Forsvarsmuseet.
HISTORISK. FFI-forsker
Odd Harry
Arnesen deltok i
rekonstruksjonen av
slaget ved Langnes,
en type krigføring
som sorterer under
første generasjon.
