Forsvarsforum

Høyere lønn for risiko

Befal med stillinger som innebærer ulempe, risiko og slit får mer penger. Flygere og sjøfolk får nye tillegg. Overgangsordninger fra gammelt til nytt regulativ, skal sikre at færrest mulig går ned i lønn, lover Forsvarets overkommando (FO).

Tips en venn22.4.2004 Hopper du i fallskjerm får du 189 kroner per hopp. Forsvarssjefens klare målsetning om at risiko, ulempe og fysisk anstrengelse skal belønnes står ennå, selv etter år med tautrekking. Ulike ekspertgrupper innenfor våpengrenene og tjenestemannsorganisasjonene har brukt fire år på å formulere og forhandle det nye regulativet.
- Oppgaven med å rydde i jungelen av tillegg og kompensasjonsavtaler har båret frukter. Vi belønner nå reell ulempe og reell risiko. Forsvarssjefen har spyttet i 40-50 millioner for å sikre arbeidstakerne gode arbeidsavtaler, forteller sjefen ved forhandlingskontoret i FO, kommandørkaptein Gunnar Svendsen.

Lønnsomt å bo trangt
Sjøtillegget erstattes av administrativ forpleining, som vil bli praktisert som ellers i Forsvaret. Sjøfolkene får imidlertid et helt nytt ulempetillegg der arbeidsforholdene ombord spiller inn. For eksempel vil befal på fregattene få tre tusen kroner i måneden i kompensasjon for å bo trangt. Mannskap på MTBer og ubåter vil få mer utbetalt. Nye flygere får ikke grunntillegg, men de som har det fra før får beholde det. I tillegg kan pilotene heve en akseptabel lønn gjennom den nye bonusordningen. Det er spesielt disse to punktene som har vært gjenstand for debatt.
- Hensikten har vært at befalet ikke skal gå ned i lønn. Egne overgangsordninger skal sikre det, sier Svendsen.
Det skal bli lettere økonomisk å holde familien samlet. Flyttebonus og omflyttingstillegg skal kompensere for beordring.
- Samlet sett er det er snakk om en betydelig økning i stønaden. Vi ønsker å stimulere til at familien flytter sammen.
Svendsen understreker at finpussen fortsatt gjenstår.
- Iverksettelsesdirektivet fastsettes midt i februar. Jeg tror ikke det blir så mange forandringer. Sett under ett er det nye regulativet betydelig bedre enn det gamle, sier han.

KRISTIAN SARASTUEN

Lønnsom risiko: Dersom du arbeider hardt i en risikofylt jobb, vil forslaget til nytt fredsregulativ sannsynligvis slå godt an. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD

Fakta:
Nytt fredsregulativ: Økt støtte ved beordring, mer til befal i reelle risikostillinger, ulempetillegg for sjøfolk, ingen grunntillegg for nye flygere, en avtale nærmere statens praksis.


Liten IRF-interesse på KNM Ula

- Hvis vi ubåtfolk blir «firkantet» og nekter improviseringer for å få fartøyene til å seile, må minst to ubåter tas ut av drift, sier maskinsjef på KNM Ula, Aslak Heen.
Ubåten hans er satt opp som Norges bidrag til Natos IRF-styrker, men interessen blant offiserene for å skrive under kontrakt er laber.
- Lønnssystemet for seiling i internasjonal tjeneste, veier ikke opp for ekstraarbeidet, mener Heen som får støtte av de andre offiserene på KNM Ula.
Dersom mannskapet på ubåten sier nei til kontrakt, vil Norge få problemer med å oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Sjøforsvaret har vanskelig for å skaffe nok personell til drift av ubåtene.
- Vi må ha 24 skipsteknikere for å kunne være operative i henhold til instruksen. I øyeblikket har vi bare 17 slike teknikere. Enkelte sentrale personer må hoppe fra fartøy til fartøy for å holde driften i gang. Vi har hatt personer som knapt har hatt skikkelig fri på 11 måneder, forteller maskinsjef Heen.
Nylig valgte en ubåtsjef å kansellere et oppdrag fordi han mente det ikke var forsvarlig å seile med utslitt mannskap.

IRF-NEI: Ubåtoffiserer på KNM Ula vil ikke undertegne IRF-kontraktene dersom tilskuddene for seiling i internasjonalt farvann ikke bedres. FOTO: TORGEIR HAUGAARD


Rede til streik?


haakonsvern: Personell i Sjøforsvaret forbereder aksjoner. De vil markere sin misnøye dersom  Forsvarets overkommandos forslag til nytt fredsregulativ går igjennom. Leder i forsvarskomiteen, Hans J. Røsjorde, advarer mot bruk av aksjoner.

Områdetillitsvalgt for Befalets Fellesorganisasjon  i Hordaland, Bill Ludvigsen, rir på en bølge av frustrasjon.
- Hvis personell til sjøs får utbetalt mindre enn i dag vil vi vurdere ulike reaksjonsformer. I øyeblikket er streik uaktuelt, men det finnes aksjoner som på lovlig måte vil kunne lamme marinen.

Lønnsbråk
Sjøforsvaret har store problemer med å bemanne fartøyene. Marineinspektøren har satt to MTBer og en ubåt i opplag på grunn av ressursmangelen i Sjøforsvaret.
Offiserene som er igjen må ofte ta på seg flere oppgaver for at man skal kunne seile. Derfor har det nye utkastet til fredsregulativ skapt kraftige reaksjoner blant personell. Mange føler strikken for lengst er tøyet langt nok.
- Regulativet vil bety at de som seiler får mindre. Det er uforståelig at Forsvaret kutter ned på goder, når de samtidig er oppsatt på å hindre flukt fra Sjøforsvaret. Det er ikke pengene som gjør at vi reagerer. Det er signalet, påpeker Ludvigsen.
Han er enig i at FO gjør riktig i å rydde opp i jungelen av tillegg.
- Men da må man også sørge for at grunnlønnen økes til et akseptabelt nivå.

Alvorlige signaler
- Dette er signaler vi må ta på alvor. Jeg vil ta saken opp med forsvarsministeren ved første anledning, sier Hans J. Røsjorde i forsvarskomiteen.
Han advarer imidlertid Sjøforsvarets personell mot å ta i bruk aksjoner.
- Jeg forstår frustrasjonen, men man vil neppe tjene noe på streikelignende aksjoner. Jeg vil gjøre mitt for å få satt saken øverst på dagsorden. Det verste som kan skje er at dyrt og avansert materiell blir liggende ved kai, fordi det ikke finnes mannskap til å operere det, sier Frp-politikeren.
Røsjorde understreker at de nye regulativene ikke bør ende med kutt i overføringene til operative offiserer.

FRUSTRASJON: Offiserer ved KNM Ula, Mads Eide, Olav Andreas Dahle, Aslak Heen og Jan Ove Skorper fortviler over stor mannskapsmangel. FOTO: TORGEIR HAUGAARD


Fornøyde ledere og tillitsvalgte


En nylig avsluttet undersøkelse viser at både tillitsvalgte og ledere i Forsvaret er godt fornøyde med sin medbestemmelse.

Ni av ti tillitsvalgte i Forsvaret mener at de har gode muligheter for å ta opp saker med ledelsen.
Den todelte undersøkelsen, som forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført for LO Stat, belyser hvordan hovedavtalen fungerer i praksis. I klartekst betyr dette medbestemmelse generelt, og medbestemmelse under en omstillingsprosess. Forsvaret kommer i sluttrapporten godt ut i begge de to kategoriene.
- Vi har spurt både ledere og tillitsvalgte, og generelt var folk i alle de åtte statlige virksomhetene overraskende godt fornøyde. Forsvaret skiller seg ut fordi de tillitsvalgte, arbeidstakersida og lederne stort sett er enige i spørsmål som berører medbestemmelse, forteller Inger Marie Hagen som står bak undersøkelsen sammen med prosjektleder Arne Pape.
- Forsvaret er inne i enorme omstillinger. De fleste tillitsvalgte og ledere mente hovedavtalen ikke var noe hinder under omstillingen, snarere tvert i mot. Mens de spurte i Hæren var godt fornøyde med måten omstillingen har foregått på, gikk formuleringer som «seigpining av de ansatte» igjen i Luftforsvaret, sier Hagen.
Fafos konklusjon er at hovedavtalen praktiseres på en ryddig måte i Forsvaret. Et detaljert avtaleverk gjør det lettere å følge bestemmelsene i avtalen.

KRISTIAN SOLLIE SKÅRDALSMO


Rengjøringstest renvasker Forsvaret

Forsvaret får kraftig ros for å være flinkest innenfor staten til å bruke godkjente rengjøringsbyråer.
Ifølge Kjell Edvard Fixdal, daglig leder i stiftelsen Ren Utvikling, er det ingen innen statssektoren som har fulgt opp rengjøringen så grundig som i Forsvaret. Han mener at det benyttes altfor mange ikke godkjente byråer andre steder.  Av mer enn tusen rengjøringsfirmaer i Norge er foreløpig bare en tidel godkjente.
- Det betyr likevel ikke at firmaer som ikke har latt seg godkjenne driver ulovlig virksomhet, understreker Fixdal.  Men han kan fortelle om en rekke avsløringer fra tidligere, hvor det rett og slett skjulte seg økonomisk kriminalitet bak rengjøringsvirksomhet. Nå skal bedrifter og statsetater kunne være garantert renslige forhold.  Han presiserer samtidig at de ikke tar stilling til kvaliteten av arbeidet som rengjøringsbyråene utfører
Ren Utvikling startet som en frivillig kontrollordning for drøyt tre år siden.  På den måten skulle bedrifter unngå å benytte byråer som ikke fulgte norsk lov; for eksempel i forhold til rettigheter for de ansatte, skatter og avgifter, og arbeidsmiljø.  Stiftelsen skal være en nøytral instans, og finansieres blant annet av Kommunaldepartementet, LO og NHO.  En godkjenning koster tre til fem tusen kroner, og gjelder for tre år.  En egen liste over godkjente rengjøringsfirmaer sendes ut jevnlig.
Konsulent Knut Hermandsen i Forsvarets overkommando i FO/Admin, synes det er hyggelig å høre at Forsvaret er best.  Han er fornøyd med å bruke godkjente byråer, og mener disse byråene har skikkelige og klarerte folk. Forsvaret vil gjerne ha egne rengjøringsfolk ansatt, og har det i stor grad, men flere steder er det foretrukket å tegne kontrakt med private.  
- Det er lettvint, og da slipper de ansvaret - blant annet under sykdom, forteller Hermandsen.

JAHN RØNNE


Forsvaret på stumpen


heggelia: Mange mener Forsvaret kutter for mye i forbindelse med omstillingen. Og nå går det bokstavelig talt på stumpene løs!

En motivert gjeng prøvekaniner i Nord-Norge forsøker nemlig å kvitte seg med tobakk og sigaretter. For første gang har Forsvarets bedriftshelsetjeneste i Indre Troms arrangert et røykeavvenningskurs. Og det er ikke måte på hva som foreslås som tiltak mot røykesuget:
- Det går jo an å plukke litt på kjerringa i stedet, antydet en av de nedtrappende storrøykerne.
Bjørghild Bech i bygg- og anleggsskvadronen ved Bardufoss flystasjon håper hun kan bli et godt forbilde for ungene. Stein Olav Kirkvik, løytnant ved materiellskvadronen ved samme flystasjon, sier at den helsemessige faren er viktigste grunn til å slutte.
Kursleder Klara Trones forklarer at den enkeltes motivasjon betyr alt. Hun har selv vært storrøyker, men har greid å få kroppen til å klare seg uten den daglige nikotindosen.
- Vi følger et opplegg fra Sentralsykehuset i Akershus. Kurset er utarbeidet av Willy Solberg, og jeg er veldig spent på hvordan det går. Dette er første gang jeg holder et slikt kurs, smiler Trones.

Notert:

Mangler grensejegere

Stor mangel på rekrutter til grensejegerutdanningen ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), kan fra sommeren av svekke sikkerheten langs den norsk-russiske grensen. Ifølge Finnmark Dagblad er for få innkalte rekrutter forklaringen på soldatmangelen. GSV rekvirerte til januar-inntaket 379 soldater, men fikk til syvende og sist bare 261. GSV vokter Natos eneste grense mot Russland, 196 kilometer lang.


Brukte Forsvaret til å forsvare seg

En scooterkjører som ble stoppet av politiet langt utenfor den lovlige traseen ble frikjent av Ofoten herredsrett. Salangen-mannen påstod at Forsvarets bandvogner hadde ødelagt den opprinnelige scooter-traseen. Ifølge narvikavisa Fremover ble han enstemmig frikjent.


Ammunisjon på avveie


Bilene svingte unna de to kassene som lå midt i vegen på Palmafossen i Voss. Bilisten som stanset for å sjekke dem fikk seg en overraskelse. Ifølge avisa Hordaland inneholdt kassene 1600 skarpe skudd. Ammunisjonen har trolig falt av et av kjøretøyene til de britiske styrkene som trener på Voss. Det britiske militærpolitiet etterforsker nå saken.


Alcatel til Serbia

Det franske teleselskapet Alcatel skal digitalisere telefonnettet i Serbia. I løpet av 1997 skal selskapet levere sentraler med en kapasitet på 150 000 linjer. Ifølge NTB skal tilsvarende antall sentraler leveres neste år.


Forhåndslagret utstyr til Baltikum

Amerikanerne  vil hente ut    forhåndslagret utstyr fra Trøndelag for å bringe det utenfor norsk område. Det skjer i forbindelse med en Partnerskap for fred-lignende øvelse, Baltic Challenge, som finner sted i de baltiske statene i juli. Noe utstyr ble også hentet ut til øvelse i fjor.
- Dette er med på å vise hvor nyttige og fleksible de amerikanske lagrene er i en større regional sammenheng, forklarer forsvarsminister Jørgen Kosmo. Han tror at dette vil styrke amerikanernes vilje til fortsatt å prioritere forhåndslagring av militært materiell i Norge. Noe utstyr ble hentet ut til en mindre øvelse i Baltikum i fjor.
Forsvarsministeren uttrykte, under et foredrag for Atlanterhavskomiteen på Leangkollen, vilje til å fortsette å hjelpe de baltiske statene, men han advarte mot å gjøre disse statene til et våpenmarked.
- Alt for mange har gjort alt for mye uten å koordinere hjelp til Baltikum, sa han.
Nå vil han ha et møte i Oslo for å samordne hjelp til de baltiske statene. Han sa også:
 - Vi kommer aldri i den situasjonen at Norden alene kan garantere Baltikums sikkerhet. Men samtidig mener Kosmo at de baltiske statene ikke bør bli medlem av Nato i første omgang.


Nederlandsk bakrus

Nederlandske soldater på vinter-øving i Troms serverte billig medbrakt alkohol under en bygdefest i Skibotn i Storfjord. Ifølge Nordlys var det kommunens rådmann som over telefon innvilget sjenkingen. Rådmannen innrømmer i ettertid at det hele var et klart brudd på alkoholloven. Da nederlenderne med sine lastebilder kjørte hjem bygdas beboere på natta, var det dessuten gått langt over kommunestyrets vedtatte serveringsstopp klokka halv to. Både lensmann og prost deltok på festen.


En av ti har brukt narkotika

Hele 17 av 200 nye vernepliktige i Bodin leir i Bodø er registrert hos Narko Nord for bruk av narkotika. Dette tilsvarer nesten ti prosent av de nye mannskapene. Mørketallene er sannsynligvis faretruende høye, skriver Nordfly.