"Min terrorist er din terrorist"

FLERE PLASSER: Amerikaneren kommandør Gary Tabach sitter i staben for Natos senter i forsvar mot terrorisme. Han vil gjerne ha norske kursdeltakere.

Det var i 1999. Hun samarbeidet med PKK og hadde påtatt seg et selvmordsoppdrag i en landsby i Øst-Tyrkia. Målet var en plass der 15-20 politifolk var samlet hver dag. Men dagen da hun skulle utløse bomben, var det bare fem til stede. Dermed avbrøt hun oppdraget. Hun ble straks etterpå tatt med og sperret inne av PKK-folk. Hun fikk en uke på seg til å skrive ned følelsene sine og hvorfor hun sviktet. Kvinnen, som klarte å rømme og deretter meldte seg for tyrkisk sikkerhetstjeneste, forteller at hun uansett var dødsdømt. Det er en ufravikelig regel i terrororganisasjonene at enkeltindivider ikke tar egne avgjørelser eller uttrykker egne meninger. I organisasjonen frykter de at det skal få smitteeffekt. Derfor blir nøling stemplet som feigt og foræderisk. Om hun ikke hadde kommet seg bort, måtte hun ha ofret seg i en ny aksjon.

Bevoktet. Ni år senere bærer ikke det inngjerdede området i den tyrkiske hovedstaden akkurat preg av kamptrening og terrorbekjempelse. Men så er det mest på det teoretiske planet innsatsen foregår. Senteret i Ankara har man tatt mål av seg å være Natos ekspert på forsvar mot terrorisme. I tre år har senteret arrangert kurs og opplæring både for allierte, partnerland og andre som melder sin interesse. Stedet er likevel behørig bevoktet. Det er ikke snakk om å slippe inn før det dukker opp en følgeoffiser i porten. Bygningen vi blir ført inn i, kunne vært et hvilket som helst skolebygg med klasserom og kontorer. Bare det forseggjorte skiltet over inngangspartiet røper aktiviteten på stedet: forsvar mot terrorisme.
– Dette senteret er i prinsippet åpent for alle – militære og sivile. Her har vi hatt både russere, kinesere og afghanere. Men det er et Nato-senter underlagt transformasjonskommandoen i Norfolk i USA, forklarer stabssjefen ved senteret, oberst Hasan Usyilmaz og kommandør Gary Tabach fra USA.
COE DAT lyder den noe høytidelige og kryptiske forkortelsen for virksomheten: Centre of Excellence – Defence against Terrorism.

Behov for ekspertise. Det var i kjølvannet av 11. september-angrepet i USA og senere terrorbombene på Bali, i Madrid og London det ble aktuelt med et internasjonalt senter. Behovet for å samarbeide økte. Tyrkerne selv hadde allerede en viss ekspertise og terrorberedskap på grunn av kurdersituasjonen. Derfor var det tyrkerne som tok initiativ til senteret – med støtte fra seks andre Nato-land: Bulgaria, Nederland, Romania, Storbritannia, Tyskland og USA.
– Vi er en slags tenketank, et kompetansesenter der vi utveksler ideer og metoder for å forebygge og bekjempe terror, forteller de to offiserene i Ankara.
– Vi arrangerer en rekke kurs, seminarer og konferanser, hovedsakelig i Ankara, men vi har hatt et arrangement i Bosnia-Herzegovina, og vi skal være på et treningssenter i Kirgisistan i september, opplyser oberst Usyilmaz.
Starten på etableringen av senteret var en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2003. Våren 2005 var opplegget og avtalene om drift klare. Og i slutten av juni samme år kunne senteret åpnes. Ifølge virksomhetsplanen er ambisjonen å bekjempe terrorisme – og være Natos eksperter på dette feltet, drive utvikling og tilby opplæring.
– Vi er opptatt av i fellesskap å definere terrorisme og hvem terroristen er. Og vi må få mer kunnskap om hvorfor terrorhandlinger gjennomføres. Men opplæringen er ikke bare teoretisk. Det kan være emner som gjør det aktuelt å demonstrere en situasjon eller fremføre scenarioer der utfordringen er å kunne ta riktige avgjørelser. Kursdeltakerne får anledning til å samarbeide og utveksle metoder. Eksperter på ulike områder hentes inn for at de skal kunne dele sine erfaringer med deltakerne, sier oberst Usyilmaz.
Den mislykkede selvmordsbomberen fra Øst-Tyrkia var én slik ekspert.
 
Mer samarbeid. For å bli mer effektive i kampen mot terror, ønsker Nato-senteret i Ankara at flere land blir med på samarbeidet.
– Litt uhøytidelig har vi parolen: «Min terrorist er din terrorist.» Det er viktig at flest mulig snakker samme språk, at vi kan ha en noenlunde lik tilnærming til utfordringene, forklarer de to offiserene.
De mener at det er svært ulike tilnærminger til problemene når man sammenligner landenes innsats. Men de synes ikke det er grunn til å bebreide andre for måten de håndterer utfordringene på. Det er bedre å få til et tettere samarbeid med flere. På spørsmål om ikke terrorister stadig vil være i forkant av dem som skal bekjempe dem, snur de to offiserene på det og mener at terroristene egentlig ikke ligger langt fremme med hensyn til metoder og taktikk.
– Det er bare vi som skal bekjempe dem som er kommet på etterskudd, forklarer de, og mener med det at det skal være mulig å komme terrorismen i forkjøpet.
– Vi er nødt til å være optimister i denne kampen og tro at det nytter, sier kommandør Tabach, men han synes ikke det er særlig oppløftende å se hvordan terrorkampen nærmest er kommet til kort i dag.
– Det burde vært reagert mer mot terror på 70-tallet. Hvis vi ikke lykkes i vår tid, vil folk en gang i fremtiden trolig spørre: Hvorfor ble det ikke stoppet?

I ANKARA: JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Nato-senteret i Ankara
– Centre Of Excellence – Defence Against Terrorism (COE DAT) åpnet 28. juni 2005.
– Staben teller 55 personer.
– Har i løpet av tre år holdt 28 kurs med 465 foredragsholdere fra 40 land og 1900 deltakere fra 84 land.