«Jeg har aldri slåss»

Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN

Norske instruktører, sammen med andre vestlige offiserer, hjelper hæren på føttene gjennom såkalte Operational Mentoring Liason Teams. Afghanistan National Army (Ana) er under oppbygging der Isafs regionskommandoer holder til.
25-årige Haji har vervet seg og jobber for nord-styrken til Ana. I dag lærer han å bruke geværet kalashnikov. Han forlot kona og datteren for ikle seg uniformen. Savner han dem ikke?
– Nei, jeg liker å tjene landet. Jeg har fått mange venner her, vi er som brødre.
Troppsbefalet har håndplukket Haji til intervju. Sersjanten står og lytter.

Kulturforskjeller. Noen kulturforskjeller skaper problemer på lavt og høyt nivå, får vi opplyst. John, en av de norske instruktørene på stabsnivå, forteller om det:
– De bare gjør ting og fikser problemer senere. Vi presser dem til å gjøre ting de ikke ser vitsen med, vi skal lære dem å drive en hær. Det kan være en enkel ting som å skrive referat fra et møte. Det å dele informasjon er ikke så lett her, sier han.
Det er i det hele tatt en annen kultur for møtevirksomhet i Ana, forteller offiseren:
– Hver uke er det møte i staben der offiserene skal levere innspill til en som skal gjøre klar til møtet. Det er litt av et syn, det går prestisje i å få med sine innspill.

Hard disiplin. – Det er ikke uvanlig at et befal slår seg vrang. Noen slår soldatene sine. Dette fryktbaserte lederskapet kan resultere i initiativløshet og apati, sier John.
Rekruttsoldat Haji har vært inne som rekrutt en måned, om fem uker vil kommandanten hans sende ham for å slåss.
– Jeg har aldri slåss, jeg kommer fra et fredelig sted.
– Er du redd?
– Det er bra å tjene landet sitt.

I MAZAR-E-SHARIF: ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no