Øksehogget

LANGT NED: Liv Engholm viser vei ned Jutulhogget. Her er orkideer, noen ganger elg og er du virkelig heldig kan du se en tårnfalk. Foto: KAI NYGAARD.

Dalsøkket med de steile fjellveggene er 2,5 kilometer langt og åpenbarer seg inne i Østlandets flate skoger. Noen mil nord for militærleiren på Rena – tett på et av Forsvarets største øvingsområder – ligger Jutulhogget: en mystisk, myteomspunnet, gigantisk revne i fjellet mellom Østerdalen og Rendalen. Det er en av Nord-Europas største raviner, vår egen canyon. Folkemunne vil ha det til at det imponerende synet like ved Barkald ble skapt av et troll som hogg til med ei øks.

Rosinen i pølsa. Forskerne, derimot, sporer skapelsen cirka 10 000 år tilbake i tid. Smeltingen etter den siste istiden skapte en vannmasse som grov ut det sinte gapet på bare få dager. Det skjedde med en rå kraft og med en vannføring tre ganger så stor som i elven Amazonas. I dag ligger dalen med de loddrette sidene der stille og rolig, og inviterer til fottur i et trollbindende landskap, der detaljene på bakken er som et eksotisk krydder. En fottur ned i Jutulhogget gir opplevelser på flere plan. Gildet åpner med utsikt fra toppen. Du starter med andre ord med rosinen i pølsa, helt omvendt i forhold til en vanlig fjelltur. Så går du ned en bratt skrent, ned til en egen verden av planter og andre levende vesener, og finner ut at det finnes flere rosiner.

Frodig flora. Noe av det som fascinerer med Jutulhogget er mystikken nede i gapet. På én og samme plass finnes både varmekjære planter og de som vanligvis trives best på fjellet. Et kjølig luftslør regjerer i bunnen. Der strekker røde, halvmodne multer seg opp mot lyset. Også bergfruen har tilholdssted der nede. Andre steder er Jutulhogget lunt og varmt. Der finner du liljekonvall, kantkonvall og almetrær.
– Vi har også sett orkideer her. Elg finner veien ned, og over gapet kan tårnfalk sveve, forteller Liv Engholm i firmaet Turgleder, som holder til på Rena.
Sammen med samboeren Thomas Nilsen driver hun firmaet som de startet etter en sluttpakke fra Forsvaret. De guider turer til Jutulhogget, arrangerer kanoturer, fisketurer – og lærer soldater, sivile og utenlandske turister å finne seg til rette ute i naturen, og arrangerer deltakelse i reinflytting i Finnmark.

TURGUIDE: Liv Engholm.

Knall gul. – De fleste ser bare utsikten fra toppen. Enkelte går ned til bunnen. Men jeg har aldri opplevd å møte folk under resten av turen, sier Engholm.
Nå er hun på vei ned skrenten som fører mer enn 200 meter ned fra platået. Enkelte steder sklir steiner, og plutselig holder hun selv på å miste fotfeste. Veien er bratt, men kort. Med gode sko er det ingen problemer så lenge bakken ikke er veldig våt.
– Thomas guidet en gruppe her tidligere i sommer. De hadde bare joggesko og skjønte fort at det ikke var vits å fortsette. Gode sko med ankelstøtte er en forutsetning, sier hun.
Stein har rast ned i kløfta med et brak fra bergveggene rundt. De eldste er blitt dekorert av lav og mose som sakte har formert seg og laget trolske mønstre. Steinene i seg selv har lekne, mystiske fasonger. På en og samme stein lever tolv ulike mose- og lavsorter side om side. I bakgrunnen står en bratt bergvegg steilt, dekket med den signalgule lavsorten chrysotrix chlorina.

Hvile. Turopplevelsen er ikke kjapp gange, pausene er mye av gleden.
–- Jeg greier ikke bare å gå og konsentrere meg om hvor jeg setter i foten i ura. Jeg må stoppe opp ofte og se på alle formasjonene, vegetasjonen som klorer seg fast til små berghyller og sprekker, og på trærne oppe på kanten, sier Liv.
Hele turen fra parkeringsplassen og tilbake til bilen tar cirka seks timer. Enkelte steder drypper vann ned fra mosen som du kan drikke fra. I enden av ravinen er et badevann som holder tosifret temperatur dersom du er heldig. Deretter er en naturlig rute å gå opp på kanten igjen og tilbake.
– Et av favorittstedene mine er den tykke, mosedekte bakken oppe på platået helt i enden. Den er skikkelig god å ligge på, sier Engholm.

Skogens skatter. Tilbake ved startstedet har det magiske Jutulhogget fjernet inntrykket av Rendalen og Østerdalen som et flatt og monotont skogsområde. Høyden blir ekstra spennende fordi kontrasten til det øvrige landskapet er så stor. Etter å ha gått noen titall meter fra kanten mot parkeringsplassen, forsøk å snu og se tilbake. Skogen ligger der like lunefull og stille som da du kom, uten å røpe et ord om hva den skjuler bak de svaiende trærne.

KAI NYGAARD

Jutulhogget:
– Lengde: 2,5 kilometer
– Dybde: 240 meter
– Bredde: 150-500 meter
– Avstand fra militærleiren på Rena: 11 mil opp Østerdalen.
– Guidet tur: www.turgleder.com arrangerer turer.
– Ta med: Gode sko med ankelstøtte og gjerne en oppslagsbok om mose og lav.
– Legg igjen hjemme: Skyggelua. Halve gleden er å skue oppover.
– La være: Å dra dersom det er fare for regn. Steinene blir såpeglatte.
– Husk: Området er fredet.