![]() |
|
TEGNING: Oddmund Mikkelsen
|
Noen av spørsmålene kan være om en gast på et fartøy kan kalles soldat, om det har noen betydning om man kaller et kavaleri for en våpengren
eller en fregatt for en båt – og hvor hadde en rittmester sin plass?
– Det er svært viktig å bruke ord, som hører til en profesjon eller et yrke, riktig. Årsaken er at man ikke bør skape avstand
til allmennheten ved å være upresise, sier forsker og historiker Tom Kristiansen på Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Han mener at det må gjelde innenfor både dagsaktuelle temaer og det som er krigshistorie.
– Jeg tror likevel at det reageres mest blant dem som selv tilhører et fagmiljø. Der fortoner feil ordbruk seg latterlig eller
irriterende. Vi har forsvarsgrener, og de kan være delt inn – ikke i våpengren, men i våpenarter og troppearter. En våpenart
er gjerne kampavdelingene – infanteri, kavaleri og artilleri. Troppearter er støtteavdelingene: sanitet, verksted og logistikk,
forklarer Kristiansen, som vet at rittmester var kavaleriets kapteinsgrad.
Hvem som kan kalles soldat eller ikke, har Kristiansen et avslappet forhold til. Der synes han sammenhengen har en viss betydning.
– Alle i uniform må kunne kalles soldat i den forstand at de har en krigerrolle. Sjøforsvaret foretrekker gaster og matroser
der Hæren og Luftforsvaret opererer med menige og grenaderer. Forøvrig var grenader opprinnelig en granatkaster; i dag betegner
det – lik som matros – en vervet soldat, sier historikeren.
Han synes at annen type ordbruk også må vurderes etter sammenhengen det står i. For eksempel kan ikke Norge sies å ha et offensivt
forsvar på et politisk, strategisk nivå. På såkalt taktisk nivå kan likevel norske soldater stå for offensiv krigføring i
en operasjon der hensikten er å skape fred og sikkerhet.
I sitt arbeid synes Kristiansen det er påfallende med begreper som er på vei ut fordi det i praksis er avskaffet, for eksempel
regiment. Derimot dukker det opp andre ord – ofte ulne – slik som effektbasert og nettverksbasert forsvar. Her har Forsvaret
en jobb å gjøre med å forklare allmenheten både disse og andre begreper, sier han.
JAHN RØNNE jr@fofo.no
Språktips:
Tema: : Land som adjektiv
Eksempel: Fra Canada kom de kanadiske styrkene med nytt utstyr.FORKLARING: Et lands navn brukt som adjektiv skrives selvfølgelig med
liten forbokstav på norsk, selv om noen lar seg forlede av engelsk skrivemåte. Det heter «den polske forsvarssjefen», men
«der var også Polens forsvarsminister». En annen utfordring er følgende landsnavn: Canada, Cuba, og Colombia. Det som før
var pålagt – nemlig å skrive kanadisk, kubansk, kolombiansk – er blitt valgfritt. Du kan gjerne skrive canadisk og cubansk.
Spørsmålet er om du vil være trofast mot en norsk språkform og bruke «k». Costa Rica er et kapittel for seg: costaricansk
eller kostarikansk.
Vi spør
Løytnant Nesanet Hailermariam, presse- og informasjonsoffiser på KNM Fridtjof Nansen.
– Hva er utfordringen: skrive feilfritt, enkelt og lettlest eller å forklare ting i grei rekkefølge?
– I Forsvaret har vi en tendens til å bruke mange forkortelser og ord som kan være fremmed for andre, derfor synes jeg den
største utfordringen er å skrive enkelt.
– Er du hjelpeløs uten Internett?
– Absolutt! Jeg bruker Internett blant annet for å innhente fakta til ulike saker. Og når jeg er med på tokt i Adenbukten,
da er nettet én av få muligheter til å holde folk hjemme
informert.
– Hvilken skriveregel kunne du tenkt deg å få frisket opp?
– Korrekt bruk av anførselstegn er jeg ikke helt trygg på. Derfor kunne jeg absolutt trenge et oppfriskningskurs om det.
Ordkilden
ordonnan's (fra fransk, beslektet med ordinere, eg 'befaling, forordning') militær budbringer.



Skriv ut
Tips en venn