Best før: 2021

SKAL ULA LEVE? Ifølge Arne Røksund er det ikke urealistisk å bruke ubåtene et stykke ut i 2020. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

2010 blir trolig et skjebneår for undervannsbåtvåpenet. Da legger nemlig Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging fram sine anbefalinger, som kan bli utslagsgivende for ubåtens framtid i Norge.
Kontreadmiral og ansvarlig for investeringsplanlegging i Forsvars­departe­mentet, Arne Røksund, forteller at de fortsatt er tidlig i prosessen før deres anbefalinger blir lagt fram.
Han kan derfor ikke konkludere om Norge vil gå til anskaffelse av nye ubåter eller om våpenet vil bli utfaset til fordel for et annet alternativ, som for eksempel ubemannede ubåter.

Stor betydning. Det er sannsynlig at ubåtvåpenet vil fortsette å patruljere norskekysten etter 2020 – tiåret da Ula-klassen nærmer seg slutten av sin levetid.
Ifølge kilder F har snakket med, stiller både regjeringen og forsvarssjefen seg bak videre satsing på ubåtvåpenet. Samtidig understreker Arne Røksund (bildet) i Forsvarsdeparte­mentet at stadig flere ser betydningen ubåtene har for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk:
– Undervannsbåtene er en av de viktigste våpensystemene vi har i dag. De har en enorm ildkraft og evnen til å operere skjult på en måte som andre ikke kan, sier Røksund.
Han sier det er usikkert hvor lenge de kan bruke Ula-klassen.
– Det er ikke urealistisk å fortsette og bruke disse ubåtene et stykke ut i 2020. Likevel kan ikke Ula-klassen oppdateres i all evighet.

Kjøp nytt. Forsker og ubåtekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Ståle Ulriksen (bildet), håper og tror at ubåtene kan fortsette sin viktige strategiske rolle i å ivareta norske interesser. Ifølge han vil det bli altfor dyrt å oppgradere og modernisere Ula-klassen, slik at den kan virke etter den planlagte levetiden. Til tross for at ubåtklassen er blant de mest stillegående som finnes, mangler den forsatt et viktig angrepsvåpen:  
– Det vil bli nødvendig med nye og større ubåter som kan skyte missiler. Det er Ula-klassen for liten til, sier Ulriksen.
Innkjøp av nye ubåter er imidlertid en investering som vil koste milliarder av kroner. En ubåt vil koste to–tre  milliarder kroner. Penger til store innkjøp er vanskelige å selge inn i krisetider, medgir Ulriksen. Likevel mener han at det er helt nødvendig og peker da på interessene Russland har i nordområdene.
– Så lenge Norge er medlem av Nato, vil vi ikke bli invadert, men det er likevel viktig å ha et troverdig forsvar. Ubåter kan da virke avskrekkende, sier Ulriksen.

Kjøp tysk. I likhet med Ståle Ulriksen fremhever kommandør og sjef for ubåtvåpenet, Erik Bøe, ubåtenes viktige rolle. Ula-klassen er stadig etterspurt for å patruljere nordområdene, og det har kommet forespørsler om at Norge skal sende båter til Middelhavet også. Bøe hevder at ubåtenes tid på langt nær er over og han skulle ønske at Norge allerede hadde skaffet nye ubåter.
– Vi må da se mot Tyskland, på grunn av kvaliteten, sier han.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no

Visste du?

Ubåtvåpenet har allerede fått to milliarder kroner til blant annet å oppdatere navigasjon-, samband og kampledelsessystemer. Det skal sikre at de snart 20 år gamle båtene kan brukes til 2020.