 |
|
PUSLESPILL: Birger Larsen (t.v.) er konservator og tidligere flymekaniker i Forsvaret. Her i samtale med Jan Antonsen, den
eneste gjenlevende etter havariet på Finnmarksvidda.
|
– Her foran satt jeg på noen kasser, jeg var
ikke fastspent. Etter at flyet hadde gått rundt,
lå jeg bakerst, men var ikke alvorlig skadet.
80 år gamle Jan Antonsen er på Norsk Luftfarts-
museum i Bodø, foran skjelettet av det som skal
gjenoppstå som Norseman LN-PAB. Han husker
godt den fatale landingen på et vann på
Finnmarksvidda høsten 1952.
– Vi hadde dagen før satt av tre menn ved et
vann på Finnmarksvidda. Vi tok dem om bord
i Bodø, og overnattet i Narvik. De tre sa ikke
et ord på hele turen nordover, men de luktet
godt whisky og jeg antar at de kanskje var
finlendere, sier den pensjonerte flymekanikeren.
Etterretningsoperasjon. Den
fatale landingen for over femti år siden er det ikke
snakket høyt om, ettersom flyturen var en
etterretningsoperasjon under den kalde krigen.
– Etter å ha satt dem av fløy vi til Kirkenes, hvor
vi overnattet hos ordføreren. Neste dag til Vadsø
for å hente en norsk løytnant i hæruniform, deretter
til Alta hvor vi lastet inn noen kasser med ukjent
innhold. Og det var på en slik
kasse jeg satt da vi skulle lande på Gavnevann, ikke
langt fra finskegrensen, sier Antonsen.
I et par år har flyinteresserte ildsjeler jobbet med å
restaurere flyvraket. Noen originaldeler har de greid å
få tak i, andre deler har de måttet lage selv.
 |
|
GJENSYN: – Slik satt jeg. Pensjonert flymekaniker Jan Antonsen husker både flyet og den dramatiske landingen i Anarjokka 3.
september 1952. Foto: TORBJØRN LØVLAND
|
Fatal landing. Det var godt vær da det tre tonn tunge
Norsemanflyet fra Widerøe skulle gå ned. Ved vannet
lå det noen karer i telt. Det enmotors sjøflyet gjorde
kollbøtte med det samme det tok bakken og ble
liggende på rygg med flottørene opp.
– Vi var heldige og ble ikke alvorlig skadet, men
flyet var ødelagt. Etter en time kom karene fra
andre sida av vannet oss til unnsetning, flere av dem
var kjente motstandsfolk fra krigen. Vi overnattet i
teltet deres og dagen etter ble vi hentet til Tromsø. I
avisene kom det etter hvert en notis om at et Norseman-
fly hadde havarert, men at flyet kom fra Bardufoss.
Det var liksom mer ufarlig, tror Antonsen.
Vemodig. På radio samme høst kom det
ei melding om noen spioner tatt inne i Sovjet,
som skal ha kommet inn med småfly via Norge
og Finland. Antonsen kopler det øyeblikkelig
med de tre tause «turistene» det luktet whisky av.
Sommeren etter er han med og henter ned
motoren og propellen fra flyvraket. Så går det
50 år før Norsk Luftfartsmuseum ved hjelp av
en Sea King fra Banak, får løftet restene av
Norseman-maskinen.
– Det er litt vemodig å se flyet igjen. Jeg ble
aldri avkrevd noe taushetsløfte om flygingene,
som jeg er sikker på at både norsk og amerikansk
etterretning var involvert i, sier han – og viser til
boka «Verkebyllen», hvor Odd Isungseth og Morten
Jentoft omtaler den kalde krigens slagmark.
 |
|
Norseman.jpg
|
Ingen søndagsskole. Der skriver de at flere agenter
aldri kom tilbake fra dramatiske operasjoner i Sovjetunionen.
Grensen ble krysset både til fots, med spesielle småfly
og ballong. Norsk e-tjeneste og motstandsfolk fra krigen
var dypt involvert i spionasjen, mener forfatterne.
Da boka kom i 1995, satte daværende forsvarsminister
Jørgen Kosmo i gang en granskning.
– Det ble slått fast at nordmenn ikke mistet livet.
Men jeg har funnet ut at operasjonene kostet liv, om
ikke norske. Dette var ingen søndagsskole, heller en
cowboy-virksomhet, sier journalist Morten Jentoft,
som er i gang med ei ny bok om etterretningsoperasjonene
på Kola, hvor Norge hadde mye av regien.
Når den boka kommer, vil kanskje også Norsemanflyet
i Bodø være klart til å stilles ut.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Skriv ut
Tips en venn