Blør for reservene

TS-20100811-cior-0059.jpg

 

En kraftig eksplosjon får tennene til å skrangle i munnen. Flere sårede soldater ruller rundt på gresset med store smerter. Tre norske reserveoffiserer går straks i gang med livreddende førstehjelp. Situasjonen er kritisk. En metallsplint har boret seg inn i armhulen på en soldat og blir ikke funnet før det nesten er for sent.
– Stopp! Roper øvingsleder etter ti minutter. Den frodige vegetasjonen avslører av vi ikke befinner oss i Afghanistan, men i Vatneleiren utenfor Sandnes. De skadde soldatene kommer seg raskt på bena til tross for blødende sår og bandasjer rundt hodet. Men scenarioet er troverdig nok.
– Øvelsen er så realistisk som mulig. Den skal simulere et veibombeangrep, forteller en sanitetsoffiser. Ved siden av står generalmajor Johan Brun med blanke pilotbriller og stram uniform. Han er sjef for CIOR-konferansen som i midten av august samlet reserveoffiserer fra 36 land i Stavanger.

Fremtiden. Gjennom en tettpakket uke diskuterte deltakerne reserveoffiserenes rolle i Nato. Inne på konferansehotellet i hjertet av byen er det derfor et salig kaos av uniformer. Italienere med fjær i hatten sitter ved siden av rødhårede briter i ørkenkamuflasje og canadiske soldater i kilt. Alt fra akademikere til ulike nødhjelpsorganisasjoner slipper til på talerstolen. Men akkurat nå er det en nederlandsk offiser som har ordet. Han innprentet budskapet om at reservene fortsatt er en viktig ressurs for Nato.
– Fremtiden for Nato er «counterinsurgency» og fredsskapende operasjoner. I Afghanistan finnes det for eksempel ikke noen ensidig militær løsning. Det er et økende behov for sivilt-militært samarbeid. Derfor vil reserveoffiserer være en etterspurt ressurs i lang tid fremover, spår foredragsholderen.

Økende bruk. – Det er snakk om militære operasjoner hvor interaksjon med sivilbefolkningen er svært viktig. Våre medlemmer kan fylle disse ­rollene, sier kommandør Jon Erling Tenvik. Vi sitter i en dyp skinnsofa noen dager før han tar over som ­president i Natos reserveoffisers­organisasjon.
– Det er hektisk, innrømmer Tenvik, og kikker stadig på klokka.
Reservister er mer etterspurt i internasjonale operasjoner enn på lenge. Og andelen reserveroffiserer i tjeneste øker, både i Norge og andre Nato-land. Tenvik ser positivt på utviklingen, men understreker samtidig viktigheten av å ta vare på personellet også etter tjenesten.
– De fleste reserveoffiserene utvikler seg både som mennesker og ledere ute i internasjonal tjeneste. Men vi må også følge opp dem som av ulike grunner får problemer. Det er viktig at ikke ansvaret for reservene opphører den dagen de kommer hjem. Dette arbeidet kommer til å ligge høyt på prioriteringslisten når jeg overtar presidentvervet, sier Tenvik. Han understreker også den unike posisjonen reservene har som brobyggere mellom det sivile samfunnet og Forsvaret.
– Mye av den moderne krigføringen  foregår i den vestlige verden. Med dette mener jeg at kampen om opinionen er av avgjørende betydning for utfallet av en konflikt.
– Reserveoffiserene er i en særstilling med sin sivile og militære bakgrunn, sier han.

Utveksler erfaringer. Inne i hotellets konferansesal er snittalderen unektelig ganske høy. Men reservene er likevel ikke truet av forgubbing. Helt bakerst i salen sitter den neste generasjon reserveoffiserer. En ung mann med den tyske ørn på skulderen surfer på Facebook. Kaptein Joerg Schnurre (30) er ansvarlig for å legge ut oppdateringer på den tyske CIOR-siden.
– Dette er en kjempefin måte å kommunisere på. Vi legger ut informasjon om aktiviteter og ulike artikler. Dette er definitivt noe jeg kommer til å anbefale de andre deltagerne, sier Schnurre, og retter på brillene.
I det sivile er han nyutdannet statsviter på jakt etter jobb. Men først venter seks måneder i Afghanistan. Han har vært reserveoffiser siden 2006 og skryter av CIOR konferansen i Stavanger. Han har flere år bak seg som deltager i «Young Reserve Officers Workshop». Kongressen har en egen komité for medlemmer under 35 år. Gjennom gruppearbeid diskuterer de tema som opptar unge reserveoffiserer på tvers av landegrensene.
– En unik mulighet til å utveksle erfaringer. Det er stor forskjell på hva slags syn de ulike landene har på reserveoffiserer og i hvilken grad de blir brukt, forteller han, og gestikulerer med armene.

Weekend Warrior. Parallelt med møter og diskusjoner konkurreres det i militære disipliner. Foruten sanitetsøvelsen er det pistol- og rifleskyting, hinderløype, svømmehinderløype og feltløp.
Tilbake i Vatneleiren sitter kaptein Lars Tore Ruud i en fullpakket stasjonsvogn. Han er leder for det norske laget som akkurat har avsluttet sanitetsøvelsen. Litt størknet «blod» på jakkeermet er det eneste som vitner om dramaet som utspilte seg noen minutter tidligere. I baksetet har han fått plass til to unger og bikkje.
– Vi har tatt det som en familietur, sier Ruud, som til daglig jobber i Statens naturoppsyn.
For anledningen er han ikledd grønn kamuflasjeuniform og mørkeblå beret. Han er aktiv i Norske Reserveoffisereres Forbund fordi han ønsker å gjøre en innsats i Forsvaret.
– Dette er en flott måte å holde seg i form på. Som reserveoffiserer kan vi dessuten bidra med spisskompetanse fra våre sivile yrker. Slik jeg ser det, er vi ikke noe dårligere enn soldater fra profesjonelle avdelinger.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: Trond Sørås

 

NROF

■ Norske Reserve­offiserers Forbund har 7500 medlemmer. Ansvarlig for gjennomføringen av årets CIOR kongress i Stavanger med ­tema «NATOs helhetlige tilnærming – reservistenes rolle».

CIOR

■ «Interallied Confederation of Reserve Officers», er en intern­asjonal organisasjon for 1,3 millioner reserveoffiserer ­innenfor Nato. Norge har presidentskapet fra i år til 2012.

PS!

■ Vinneren av CIORs militære idrettskonkurranse ble et norsk lag bestående av debutantene Karl Martin Kollerød, Birger Kristoffersen og Lars Joramo Austvik.