Blodig make-up

DYPT: Såret som Gry Mjølhus har plantet på magen til Øystein Omdal skal kunne sys når det er klart. Sistnevnte slår i hjel tiden med bollebakst.

Det mener i hvert fall skadesminkør Mona Hansen. Fenriken har tatt turen fra Ekeberg heimevernsområde til Haakonsvern og fregatten KNM Fridtjof Nansen. I kofferten har hun det som trengs for å forvandle en frisk person til en «alvorlig skadet pasient».
– Det er en fordel at den som sminker kan improvisere og være oppfinnsom, sier Hansen til kursdeltakerne som gjennom to dager skal lære seg skadesminke.
Oppfinnsomheten bekreftes når vi kikker oppi kofferten hun har med seg: hårgele, barberskum, lateks, blodkonsentrat, voks, splinter og alle regnbuens farger. Med ni års erfaring innen skadesminke, to av dem på opplæring hos det danske heimevernet, skulle Mona Hansen ha nok kunnskap om sminke. Forsvaret derimot:
– De mangler god nok kompetanse på dette området, det er derfor jeg tilbyr dette kurset, sier hun.
Hansen burde sagt lynkurset. Pensumet som egentlig skal strekke seg over fem dager, er kortet ned til fattige to om bord på fregatten. Hadde skadesminkøren vært sanitetssjef, hadde alle militæravdelinger satt av tid til sminkekurs.
– For at øvelsene skal bli mer realistiske, må også sminkene være realistiske. Først da blir vi godt forberedt på en krisesituasjon.   
Og for å gjøre sminken realistisk må hun ha det rette materialet. Sotpudder og hårgele til brannskader, balsatre til beinsplinter, tigerbalsam og gråtestift til rennende nese og tårer, svart kamofarge til dybde i skadene og lateks og blodkonsentrat til saftige kjøttsår.
 
Mer enn blåveis. Det drypper blod fra fingrene til kvartermester Gry Mjølhus. Med iskald presisjon graver hun seg inn i såret hun nettopp har dandert på magen til menig Øystein Omdal. Begge er en del av KNM Fridtjof Nansens besetning – det fartøyet i marinen som kanskje trener mest for tiden.
– Det spriter opp øvelsene når det ser så realistisk ut, sier Omdal, som ligger strak over bordet i spissemessa med en kanelbolle i munnen og stygge sår under en revet uniform.
– Ser vi at en skipskamerat er skadet, må vi også kunne si hvilken skade han har fått og hvilken oppfølging pasienten trenger, skyter Mjølhus inn, sanitetsassistenten om bord.
– Vi kan alltids øve med noen enkle blåveiser, men den dagen det smeller må vi være mer forberedt. Det ser kanskje ekkelt ut nå, men tenk deg hvordan det er når noen faktisk knekker foten, sier Omdal.
 

SKADESMINKØR: Fenrik Mona Hansen.

Kan sys. Mona Hansen understreker at skadene hun etterligner ikke er billig juksesminke som vi ser på kino. Sårene skal ikke bare se stygge og realistiske ut, det skal også være mulig å åpne dem.
– Vi kan sy sårene. Akkurat det er en stor fordel for sanitetspersonell på opplæring. Forskjell på skadesminke og filmsminke er at sminken skal sitte bedre og at vi kan operere såret, forteller hun.
Kjøttsårene har blitt lagt merke til utenfor militærleirenes grenser. Sivilt helsepersonell har gitt tilbakemeldinger om at sminken ligner originalen. Snart kommer boka Hansen har skrevet om skadesminke ut. Hun håper den vil skape større interesse rundt fagområdet i Forsvaret.
 

PRESISJON: Jan Olaus Aanestad tar seg god tid i utførelsen. Her er løytnanten i gang med nye sår om bord på «Fridtjof Nansen».

Tilfeldigheter. Løytnant Christian Hedegaard-Friis er til daglig sensoroffiser på minesveiperen KNM Otra. Nå er han på kurs.
– Det var tilfeldig at jeg hørte om dette kurset, men jeg angrer ikke på at jeg stilte opp, sier han. Skipskamerat Jan Olaus Aanestad nikker samstemt.
– Er det vanskelig å bli skadesminkør?
– Ikke så lenge man vet hvilket material man skal bruke. Disse deltakerne har forstått grunnprinsippene, og da har de noe å bygge videre på, sier Mona Hansen.
– Og hvordan får du av sminken?
– Også der spiller kreativiteten inn. Barberskummet er et flott oppløsningsmiddel for å fjerne kunstig blod. I tillegg kommer vi langt med vann og såpe.  
– Med skikkelig sminke skal altså Forsvarets øvelser bli enda bedre?
– Ja, men vi må ikke glemme at statistene skal spille en rolle også. Får de det til, snakker vi realistisk, smiler skadesminkøren.

VIDAR HOPE vh@fofo.no
Foto: BJØRN ERIK LARSEN

Skadesminke
– Forsvaret har i dag få utdannede skadesminkører, selv om det gjennomføres flere hundre øvelser i året.
– Det meste brukte materialet innen skadesminke er kremsminke, blodkonsentrat, pensler, svamper, pudder, voks, lateks, lim og hårgele.
– Mona Hansen gjennomfører skadesminkekurs for alle avdelinger i Forsvaret.