Bokterapeuten

GOD STØTTE: Knut Arnljot Braa (f. 1962) har funnet en trygghet som forfatter. Han er utdannet ingeniør og økonom og har i snart 20 år jobbet i reklamebransjen.

Det var først da de traumatiske opplevelsene i Midtøsten plaget ham for alvor flere år etter tjenesten, at han lot seg overtale av en psykolog til å få erfaringene ned på papiret. «Den lange veien hjem» skulle mest være terapi, men vekket en forfatter i ham.
– Jeg hadde jobbet i reklamebransjen i mange år og hadde erfaring med å skrive tekster, selv om jeg er utdannet ingeniør og økonom, forteller Knut Braa, som nå har fem utgivelser bak seg og er i gang med en sjette.
– Jeg hadde ingen ambisjoner om å gi ut bøker. Likevel, da jeg hadde beskrevet opplevelsene mine fra tiden i Libanon og faktisk trykket boken på eget forlag, fikk jeg så mange positive tilbakemeldinger – særlig fra andre soldater. Det oppmuntret meg. Jeg syntes ikke at jeg var ferdig med landene innerst i Middelhavet og fabulerte om «Den store boken om Midt­østen». I stedet ble det en spenningsroman ut fra noen skriblerier i en skuff.
– Og da fødtes offisershelten Tom Falck?
– Ja, og han har fulgt meg siden. Selv i den nye boken som har Orderud­saken som ramme – og i mindre grad enn de andre bøkene har noe militært over seg, har jeg gitt ham hovedrollen.

– Hvor mye av Knut Braa bor i helten?
– Det er klart at jeg bruker av meg selv og egne erfaringer. Tom Falck, i tillegg til å ha vært i Forsvaret, jobber med reklame i Trondheim. Jeg må jo benytte det jeg kan best. Men Tom er en tøffere kar enn meg og nøler ikke med å bruke fysisk makt, forteller forfatteren, som i sin tid var militærpoliti i den norske bataljonen i Sør-Libanon.

Midt i krigen. Braa var 19 år og hadde akkurat kommet til området, knapt ferdig med førstegangstjenesten, da han så å si havnet i skuddlinjen for den israelske hæren som rullet inn i Libanon og nordover til Beirut i 1982. Tjenesten ble slett ikke som han hadde forestilt seg. Han opplevde blant annet granatangrep og beskytning og et håpløst oppdrag med å holde kontroll i FN-sonen.
– Jeg vet ikke hva som var verst – ­lyden av krig og faren for å bli truffet eller stresset med stadige oppdrag og maktesløsheten ved bare å være vitne til overgrep. Da tjenesten var slutt, ble vi sendt rett hjem uten noen form for debrif. Jeg forstod ikke først at jeg var skadet, jeg var bare rastløs og måtte ut en periode til. Seks år senere gikk jeg med på å oppsøke psykolog. Men selv den dag i dag tåler jeg lite av sterke lyder og menneskemengder.

– Hva vil du med bøkene dine?
– Bortsett fra at jeg vil underholde leserne med forhåpentligvis spennende fortellinger, har jeg tanker om å bidra til å ta vare på soldater som har vært ute i tjeneste. Sånn sett har jeg et politisk engasjement. Jeg vil gjerne påpeke ansvarsfraskrivelse hos myndighetene og deres redsel for å bruke ordet krig. Noe av det jeg skriver om peker på Norges ønske om å ta del i de store nasjonenes engasjement ute. I den sammenhengen blir soldatene et instrument. Forsvaret sender ut folk altfor hyppig. Det er skummelt. Selv var jeg i lang tid utsatt for ikke å bli trodd da jeg søkte om erstatning for skader etter tjenesten. Det ble rettssak ut av det, men saken endte med et forlik. Likevel var det en lang kamp – ikke minst for å bli trodd blant dem som skilte mellom subjektiv og objektiv livsfare. Kanskje jeg ikke hadde vært i den livsfaren jeg selv hadde opplevd? Jeg fikk mange henvendelser i ettertid fra soldater som støttet meg, forteller Knut Braa, som ikke er bitter, men fortsatt sliter med virkningene etter FN-tjenesten.

VARIGE SPOR: Knut Braa har kjent på kroppen hvordan det er å være soldat i et konfliktområde. Sporene etter opplevelsene får han aldri bort, men han prøver å få noe positivt ut av det ved å skrive om det.

– Hva er det som kan hjelpe soldater å unngå senskader?
– I operasjonsområdet er det viktig å komme i trygge omgivelser og få nok mat, søvn og hvile. Det verste vil være å sende en soldat hjem. Debrif og samtaler med kamerater er viktig. I dag er Forsvaret mer forberedt enn i 1982. I tillegg anbefaler selvfølgelig jeg å skrive – om ikke bøker så opplevelser, enten for seg selv eller familien. Det er mye terapi i å skrive.

– Hvem er det du henvender deg til i bøkene, hvem er leseren?
– Leseren er en mann. Jeg skyver kanskje noen fra meg ved å være militær og macho. I teksten forsøker jeg å forklare våpen og militære forkortelser uten å bli altfor militær.

Fra Libanon til Rwanda. I den første boken om Tom Falck vekslet handlingen mellom Norge og Libanon, og Knut Braa kunne bruke mange elementer han var godt kjent med i beskrivelsen både av terreng og FN-tjeneste. Da folkemordet i Rwanda skjedde i 1994, ble han så opprørt at han brukte det som bakgrunn for en ny bok. Senere har helten vært i både Irak og Kosovo.

– Du har ikke selv vært i disse landene?
– Nei, men jeg driver research, rådspør eksperter og skaffer meg de opplysningene jeg synes jeg trenger.

– Hvordan får du ideene til bøkene dine?
– Gjennom research til én bok kommer jeg gjerne på ideer til en neste. Det skjedde for eksempel med den jeg kommer med til høsten. Da jeg skrev boken «Fastball», der en del av handlingen er lagt til Kosovo, kom jeg på sporet av noe jeg kunne koble til Orderud-saken. Det viste seg at Brennpunkt i NRK også sporet drapssaken til Balkan. Sporet går ut på at det var Per Paust i Utenriksdepartementet som var målet for gjerningsmennene. Derfra går handlingen over i fiksjon.

Afghanistan? Forfatteren er ikke fremmed for å legge en handling til Afghanistan i en senere bok, men da vil han helst ha vært i landet først. Han vet at det er flere forfattere med forsvarsbakgrunn som har begynt å skrive litt innenfor samme genre som han selv, men føler ikke noen konkurranse.
– Det er rom for alle.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

 

Visste du?

Knut Braa har gitt ut disse bøkene: 

■ «Den lange veien hjem» (eget forlag 2001)

■ «Delete» (Damm Cappelen 2003)

■ «Dreamland.com» (Damm Cappelen 2004)

■ «Endgame» (Piratforlaget 2008)

■ «Fastball» (Piratforlaget 2009)

og til høsten:

■ «Aftermath» (Piratforlaget).   

Andre forfattere

Ørjan Nordhus Karlsson (f. 1970)
■ Bøker: «Gruve 13», «Goliat», «Sharba»  (Juritzen forlag)
■ Militær bakgrunn: Befalsutdanning, FN-tjeneste på Balkan og jobb i Forsvarsdepartementet

Rune Nøstvik (f. 1966)
■ Bøker: «Aksjonen» (Gyldendal forlag)
■ Militær bakgrunn: Førstegangstjeneste i Hærens Intendantur, tre runder som FN-soldat i Libanon.