Brobyggeren fra Kina

ALLSIDIG: Oberst Hu Jihui trives i stillingen i Norge. Tidligere har han hatt attachétjeneste i New Zealand og vært observatør i Vest-Sahara.

Den kinesiske forsvarsattacheen har allerede vært i Norge i to år og er halvveis i sin attachéperiode. Han liker seg godt og har blant annet lært å stå på ski i fritiden. Selve attachéjobben går omtrent som før, med god kontakt med dem han samarbeider med på norsk side. Han føler likevel at fjorårets fredspris har gjort noe med norsk-kinesisk stemning.
– Jeg tror forholdet mellom Norge og Kina vil gå seg til etter hvert, sier han, men han legger ikke skjul på at den kinesiske oppfatningen er at det har vært innblanding i interne forhold. Siden i fjor høst har det derfor ikke vært besøksutveksling av offisiell karakter mellom de to landene. Det gjelder også på militær side.
Således måtte forsvarssjef general Harald Sunde avlyse et planlagt besøk til Kina.

Oberst Jihui forklarer at det forventes at det gjøres en betydelig innsats fra norsk side for å gjenopprette og utvikle forholdet mellom Norge og Kina igjen, men føler ikke at han er den rette til å utdype hva som ligger i det. Han forteller at tjenesten i Norge går ut på å skape kontakt mellom Folkets frigjøringshær og det norske forsvaret.
– Jeg skal bidra til å skape gjensidig forståelse, sørge for at militære besøk kan gjennomføres begge veier, og jeg skal være en brobygger for vennskap og samarbeid, lister han opp.
Derfor prøver han å skaffe seg en bedre innsikt i norsk forsvarspolitikk, hvordan Forsvaret utvikler seg og hvordan det løser oppdrag i utlandet. Tilsvarende forsøker han å forklare kinesisk, militær tenkning og forsvarsstrategi:
– Jeg håper å skape større forståelse for det vi kaller aktivt forsvar – bare å angripe noen dersom vi blir angrepet først. Primært forsøker vi å løse uoverensstemmelser gjennom forhandlinger og konsultasjoner i stedet for bruk av makt eller trusler om maktbruk. Dette innebærer at Kina ikke under noen omstendighet vil ta i bruk atomvåpen først, sier oberst Jihui.
Han forklarer også at Kina er en stor bidragsyter til fredsbevaring gjennom FN-operasjoner og observatørinnsats.

Hu Jihui forteller at Kina har mer enn hundre forsvarsattacheer rundt i verden. Selv har han vært assisterende attaché i New Zealand og ser ikke bort fra at han kan få en periode til, gjerne i et annet vestlig land, fordi det er interessant å få innblikk ulike militærsystemer. Med hensyn til norsk militærvesen, synes kineseren at det er spesielt interessant å se hvor profesjonelle norske offiserer er, med deres unike dyktighet og erfaringer innenfor overlevelse under ekstreme vinterforhold. Det er noe å lære av, mener han, som startet sin karriere i infanteriet. Ifølge ham er det interessant å få innsikt i norsk innsats i internasjonale operasjoner, slik som i Afghanistan. Inntrykket hans er at norske offiserer er svært utadvendte og stolte av sine tradisjoner. De nye norske fregattene synes kineseren er imponerende, hvis han skal peke på en norsk kapasitet i særklasse. Han skulle gjerne sett at Norge og Kina hadde et industrisamarbeid, men innser at det ligger altfor mange restriksjoner i veien.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

548px-National_Emblem_of_the_People's_Republic_of_China.svg.jpg

Forsvarsattacheen

Navn: Hu Jihui
Attaché siden: 2009

Interessant i Norge:
■ Vinterekspertise
■ Norske fregatter
■ Afghanistan-deltakelse

Kinas forsvar:
■ Total styrke: 2,3 millioner (4,3 prosent kvinner)
■ Hær: 1 700 000
■ Marine: 280 000
■ Luftforsvar: 230 000
■ Spesialartilleri: 70 000
■ Utenlandskstyrker: 1955 militært personell tjenestegjør i ni FN-ledete operasjoner. Av disse er 94 mili­tære observatører eller stabsoffiserer. Kinesisk marine har i løpet av to år, seilt i ni omganger i Adenbukten og tilstøtende farvann i eskorteoppdrag og piratjakt.                                                                
■ Forsvarsbudsjett 2011: cirka 530 milliarder kroner