 |
|
ROSER SAMHOLDET: Veteran Jakob Engebakken er kritisk til oppfølgingen av veteraner. Likevel ønsker han ikke å avskrekke andre
fra å tjenestegjøre i utlandet. – Å være ute er en opplevelse i samhold og man lærer utrolig mye.
|
– Arbeidet har gått svært fort, og vi har i liten grad hatt mulighet til å bidra. Meldingen bærer preg av å være hastverksarbeid, sier generalsekretær i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), Vidar Falck.
Det var få lovord å høste da Forsvarskomiteen holdt åpen høring om Stortingsmelding 34 «Fra vernepliktig til veteran» i slutten av mai. Meldingen retter søkelyset mot ivaretakelsen av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Ifølge forbund og organisasjoner som jobber for veteranene er det mange fagre ord, men få konkrete tiltak.
– Det som er viktig nå er at vi har en tett og god dialog mellom politikerne og veteranorganisasjonene. Denne meldingen er et godt utgangspunkt for videre arbeid, mener president i NVIO, Odd Helge Olsen.
NVIO framholder blant annet at det er viktig at meldingen legger opp til et tett samarbeid mellom Forsvaret, det sivile helsevesen og Arbeids- og velferdsetaten.
Påpeker feil. Veteranforbundet SIOPS (Skadde etter Internasjonale Operasjoner) mener meldingen bærer preg av hastverksarbeid og inneholder feil. Blant annet retter de kritikk mot påstanden om at psykiske lidelser som posttraumatisk stress er vanligere i den generelle befolkningen enn i Forsvaret.
– Det er helt feil. Ett år med oppfølging etter tjenesten som regjeringen nå har lagt opp til er for dårlig, sier Jakob Engebakken, som er veteran fra Bosnia og Kosovo.
Han er også tidligere styremedlem i SIOPS. Han får støtte fra Norske reserveoffiserers forbund. De mener at det utvides med flere år, og først når behovet for hjelp melder seg. Psykiske skader kan nemlig oppstå flere år etter utenlandsoperasjonene.
Vanskelig hverdag. Med en bror som tok livet sitt i etterkant av utenlandstjeneste, har Jakob Engebakken god kjennskap til de problemene som kan oppstå som følge av oppdrag i utlandet. Ettervernet må styrkes, sier 34-åringen.
– Mange har problemer med å tilpasse seg det sivile livet. Forsvaret sitter på mye kompetanse rundt dette, men de sender ansvaret videre til det sivile samfunn, sier han.
– Selv om det har blitt mer åpenhet om psykiske lidelser i det sivile samfunn, er holdningen i Forsvaret den samme som den var for 30 år siden.
Milepæl. Ifølge politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathisen, viser meldingen at regjeringen har tatt veteranene på alvor. Arbeidet som har blitt nedlagt, og styrkingen av de økonomiske erstatningsordningene til veteranene, er historisk, ifølge Mathisen.
– Helt fra vi kom i regjering har vi jobbet for å styrke rettighetene til veteranene. Jeg mener det er en milepæl at vi nå har fått en helhetlig oversikt over hvordan vi skal ta vare på veteranene og personell før, under og etter utenlandsoperasjonene. Vi skal være stolte over at vi har fått til dette i fellesskap med organisasjonene og veteranforbundene.
Hun lover at veteranene vil merke økningen i forsvarsbudsjettet de nærmeste årene. Regjeringen har allerede i 2009 brukt 400 millioner kroner mer enn i fjor.
– Vi er i ferd med å bygge opp Forsvaret, og jobber blant annet for en styrking av Hæren for å begrense belastningen som har vært veldig stor for noen av dem som er i utlandet, sier Mathisen.
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) håper regjeringen og Stortinget vil ta tak slik at belastningen for de som tjenestegjør ute blir mindre.
– Det viktigste er at vi får velfungerende ordninger som tar vare på soldatene og de pårørende både under og etter operasjonene. Det er godt psykososialt arbeid og ett av elementene som vil virke rekrutterende til utenlandstjeneste, sier nestleder i BFO, Jens Bernhard Jahren.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Skriv ut
Tips en venn