Den flygende ambulansen

FORBEREDELSE: Blant markørene var det mange brannskader, også på uniformene.

SE LYDBILDESERIE

Markør Ruben Nicolaisen vrir seg i liksom-smerte så han holder på å dette ut av båra. Et sekund senere er lege Per Erik Kemlen der og dytter ham på plass. Kemlen starter med undersøkelser, og like etter kommer sykepleier Hanne Eriksen til. De vet at pasienten skal ha alvorlige brannskader i tillegg til innhalasjonsskader. Stridsdommer Morten Nielsen legger etter hvert en håndskrevet lapp på brystet til markøren: Ingen pust, ingen puls. Vi befinner oss 27 000 fot over bakken, en plass mellom Bodø og Gardermoen. Støyen i Hercules-flyet gjør det vanskelig å kommunisere; det går i roping, kroppsspråk og håndskrevne lapper. Øvelsen heter Samaritan og styres av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

STROPPES FAST: Markør Anders Millerjord klargjøres til flyevakuering på den midlertidige sykestua ved flystripa på Bodø flystasjon.

Ambulanse. De tolv pasientene om bord i flyet skal for nesten to døgn siden ha vært i en bussulykke i Nord-Sverige. Dagen etter ble de fraktet til Bodø. Nå er oppdraget å frakte dem til Gardermoen på en mest mulig forsvarlig måte. Det er leger og sykepleiere fra For­svarets Aeromedical Evacuation-team (AE-team) som er kalt inn for å gjøre jobben.
I løpet av morgentimene har AE-teamet, sammen med mannskapet på flyet, gjort Hercules-en om til en flygende ambulanse. Ut ifra pasientlistene de har fått fra Bodø, har de planlagt hva de trenger å ta med seg av utstyr, hvem som har ansvar for hver pasient, hvor pasientene skal plasseres og i hvilken rekkefølge de skal inn. Parallelt med dette er pasientene klargjort på en midlertidig lokasjon ved flystripa i Bodø.

PÅ VEI: Ruben Nicolaisen blir båret om bord i Hercules-flyet. Han har påsminket ytre brannskader og skal ha pustet i overkant mye giftige gasser etter den fiktive bussulykken to døgn tidligere.

Logistikk. – Man kan ikke øve nok på dette, sier Per Erik Kemlen, som til vanlig jobber som lege på sykehuset i Arendal.
I likhet med de fleste andre i teamet har han skrevet under en beredskapskontrakt med Forsvaret.
– Vi kan jobben vår på sykehuset, men om bord i flyet er det mange kompliserende faktorer. Under oppdrag som dette må vi tenke mye mer på logistikk og planlegging. Hvor mange bårer skal vi ha med? Hvor mye oksygen trenger vi? I flyet må vi klare oss med det vi har tatt med. Det krever planlegging, sier han.
Etter 20 minutter med gjenopp­livningsforsøk kommer stridsdommeren med en ny lapp der det står at markøren er død. Kemlen bretter ullpleddet opp over ansiktet hans.

FÅR IKKE PUSTE: Brann- og inhalasjonsskadene i halsen gjør at markør Nicolaisen ikke får puste. Helsepersonellet er raskt på pletten. Fra venstre: Per Erik Kemlen, Hanne Eriksen og Eirik Franer.

Planlagt. Vel nede på Gardermoen blir pasientene båret inn i en midlertidig sykestue. Ruben Nicolaisen, som den siste timen har spilt død, ligger igjen i flyet. De har bestemt at han skal bæres ut sist.
– Jeg syntes de jobbet godt for å redde skinnet mitt, men jeg tror ikke det var håp fra begynnelsen. Jeg skulle nok dø uansett, sier han og smiler.

CHRISTIAN NØRSTEBØ

BLØR: En av pasientene har måttet amputere foten, og midt under flyturen blør han gjennom bandasjen. Den midlertidige løsningen blir: mer bandasje!

Aeromedical Evacuation

■ Forflytning av pasienter til og mellom medisinske behandlingsfasiliteter ved hjelp av luftfartøy.
■ Er underlagt Forsvarets sanitet, men spiller rollen som et verktøy og en ressurs for FOH.
■ Et AE-team består av én til to leger, tre til fire spesialsykepleiere og en lagleder.
■ Omtrent 30 leger eller sykepleiere kan kalles inn, hvorav 25 er sivile. De har alle skrevet under en beredskapskontrakt med Forsvaret. Et fullt utrustet fly skal kunne være på vingene senest 24 timer etter innkalling. De må også stille på inntil seks uker med kurs, trening og øvelser i året.
■ Etter tsunamien julen 2004 ble det gjennomført fem strategiske evakueringer med bruk av AE-team og fly fra SAS. Omtrent 120 skandinaviske pasienter ble evakuert.

1, 2, 3, 4…: Tross iherdige forsøk på gjenopplivning av markør Ruben Nicolaisen, bestemmer stridsdommeren etter en stund at livet ikke er til å redde.

SISTEMANN: De «døde» markørene bæres ut til slutt.

 

VENTETJENESTE: Markørene tyr til lesing, musikk, søvn og ryggstrekk.

Amputert øvelse

De 17 markørene, som var på tur i fire dager, fikk bare spille skadd i fem timer. Fem av dem fikk ikke spille i det hele tatt. Først dro de til Jokkmokk i Nord-Sverige og satte opp en midlertidig sykestue ved flystripen der. Så fikk de beskjed om at det var meldt for dårlig vær til at Hercules-flyet kunne lande. Dermed måtte de ta buss til Luleå, 17 mil unna, hvor et Hercules-fly landet med et AE-team. Men flymaskinen fikk tekniske problemer, og øvelsen den dagen ble avlyst. AE-teamet, bestående av seks innkalte sivile leger og sykepleiere, dro hjem igjen med rutefly, uten å få øvd på den praktiske delen. Sent på kvelden ble markørene fløyet til Bodø, hvor de kunne forberede seg på å bli evakuert dagen etter.
– Vi skulle jo ønske vi kunne spilt mye mer. Det var flere av markørene som ikke fikk gjort noe som helst, siden de «døde» allerede i Jokkmokk, sier markør Anders Millerjord fra Garden.
– Men vi fikk brukt mye av ventetiden som oppsto til å lære om sminking og markørtjeneste, fortsetter han.
Øvelse Samaritan ble gjennomført i regi av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
– Vi kunne ikke forutse den tekniske feilen på flymaskinen, og det er prisen vi må betale når vi benytter oss av slike hjelpemidler, sier major Ivar Moen, informasjonsoffiser i FOH.
– Isolert sett er det beklagelig at markørene fikk såpass lite utbytte av øvelsen. Men hvis vi ser på hele øvelsen samlet sett – med alle de etater og avdelinger som var innblandet – regner vi øvelse Samaritan som vellykket. Øvingsmålene ble nådd, sier han.