Der Aleksander er størst

FESTIVAL: Sommertid er festivaltid i Skopje – gateartistfestivalen i juni er bare en av mange som preger byen denne sommeren. Her sjongleres det med flammer på Makedonia-plassen. Til neste år skal det reises en 22 meters høy statue her – for å hedre Aleksander den Store. Alle foto: OLE KÅRE EIDE

I manesjen på Makedonia-plassen sjonglerer en mann med fakler – med føttene. Bak ham vaier det makedonske flagget – rød stjerne på gul sol. Ti år har gått siden Nato-styrker invaderte Kosovo – et par mil lenger nord. Makedonias hovedstad ble Nato-base – også for de mange norske soldatene som skulle delta i KFOR. Dermed var det flere tusen nordmenn som fikk et forhold til Skopje. Fem år etter at brorparten av de norske styrkene reiste hjem, er det gateartistene som ­regjerer på den store plassen i Skopje.

Tyrkisk gamleby. Ukjent og uoppdaget, skriver reisebøkene om byen på Sør-Balkan, men rundt den store plassen og langs Vardar-elven har barene, restaurantene og utestedene for lengst poppet opp. Fra plassen leder den gamle steinbroen over til gamlebyen. Der ligger ­turistattraksjonene. Der er tyrkiske bad gjort om til kunstgallerier, et 30-tall moskéspir reiser seg blant trange smug – og du kan fortsatt gå deg vill i gode tilbud i den gamle basaren. Interessert i dyreskinn? Tepper? Eller smykker?

Tre tårn igjen. På høyden over gamlebyen ruver det som er igjen av Kale-festning. Her har det vært bosetninger i snart 2000 år. Det gjør byen til en av de eldste hovedstedene på Balkan. På sitt mest prangende, mens byen var del av det ottomanske riket, hadde festningen 70 tårn. I dag står bare tre igjen. Store deler av festningen ble ødelagt under jordskjelvet i 1963. Deler av festningen er fortsatt under oppbygging.

EU og Nato. 18 år etter at landet fikk sin selvstendighet – og åtte år etter at det brøt ut kamper mellom albanske opprørsgrupper og regjeringshæren i Skopjes gater – er byens innbyggere mest opptatt av å se fremover. Turistindustrien har tatt seg opp. Nå kommer det utlendinger til byen som ikke er der for å jobbe. Det betyr mye økonomisk. Makedonia vil inn i EU. Landet ville allerede vært Nato-medlem hvis det ikke var for en navnestrid med Hellas.

Provoserer. For det finnes også et gresk ­Makedonia – helt nord i Hellas, på grensen til ­Makedonia. Og det er herfra at den gamle hærføreren Aleksander den store kom. Grekerne vil at Makedonia skal hete noe annet. Make­donerne derimot tviholder på navnet sitt. De har også sett sitt snitt til å provosere. For to år siden byttet flyplassen navn. Den heter nå Aleksander den stores flyplass. De mener at han tross alt var makedoner. Og denne våren ble det kjent at en 22 meter høy bronsestatue av Aleksander den store skal reises på Makedonia-plassen. Den vil, selvfølgelig, være litt ­større enn den Aleksander-statuen som allerede er i Hellas.

Ødelagt bro. Grekerne har svart med å legge ned veto mot makedonsk Nato-medlemskap. Men det er ikke bare Hellas som skaper trøbbel for den ferske nasjonen på Balkan.
– Det er ikke trygt der – i alle fall ikke på kveldstid, sier en makedoner vi prater med på sørsiden av den gamle steinbroen.
Han peker nordover og er ikke den eneste som advarer mot mye kriminalitet i gatene i gamlebyen. Skopje er nemlig delt i to – nord og sør for elven. På nordsiden bor det flest albanere – de utgjør drøyt 30 prosent av befolkningen i Makedonia, og da også i Skopje. På sørsiden bor stort sett makedonere.
Selve broen har blitt et symbol på det problematiske forholdet mellom de to bydelene. Den ble ødelagt under kampene i 2001 – men er fortsatt ikke helt gjenreist.

Flammesluker. Det tar likevel ikke bort inntrykket av en fargerik by som er på vei opp og frem. På plassen har flammemannen sjonglert fra seg. Han bukker. Det er tredve grader pluss.
I bakgrunnen freser grillspydene. Og venter på flere turister.

I SKOPJE: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

 

KAMEN MOST: Den gamle steinbroen er 214 meter lang. Under det ottomanske riket var dette en henrettelsesplass. 

 

MOR TERESA: Nonnen som ble verdenskjent, kommer opprinnelig fra Skopje. En egen Mor Teresa-statue er derfor reist i gågata. Du kan også se huset der hun vokste opp.

MUSEER OG MONUMENTER: I motsetning til mange av de andre landene i gamle Øst-Europa later Skopje til å være nærmest renset for monumenter fra den kalde krigen. Bymuseet tar for seg byens nesten 2000 år lange historie. Se også nasjonalmuseet i gamlebyen, og er du spesielt interessert, kan du ta turen til militærmuseet. Der finner du blant annet en større samling fra andre verdenskrig.

UTELIV: Utestedene og restaurantene ligger tett langs elven og rundt Makedonia-plassen. Om sommeren flytter flere av byens utesteder utendørs – flere holder til i en av byens parker.

ALBANSK HELT: Albanernes store krigshelt – fra 1700-tallet – har fått sitt eget monument i gamlebyen i Skopje. Monumentet er omstridt. Makedonere er skeptiske fordi Skanderbag var albaner, muslimene er skeptiske fordi Skanderbag konverterte fra islam til katolisisme, mens tyrkerne, som i sin tid bygde gamlebyen, er skeptiske fordi Skanderbag sloss for Albania – mot nettopp Tyrkia.

GAMLEBYEN: Trange gater, lave hus og kebabsjapper på rekke. Og det er på denne siden av elven byens store turis­t­attraksjoner ligger.

 

 Visste du?

■ Makedonia er kvalifisert for Nato-medlemskap, men en navnestrid med Hellas har satt søknaden på vent.