Det sparker i Romania

CAN-CAN: «Ølvogna», eller Care cu Bere, er en restaurant med tidlig 1900-tallsatmosfære. Stedet er sånn sett ikke typisk øst-europeisk, men folkelig og har stor takhøyde. Når opptredenen er over, er det publikums tur. Artistene nøler ikke med å engasjere ved bordene.

Tidligere gikk Bucuresti gjerne under tilnavnet Lille Paris i øst. Noen helhjertede forsøk har også vært gjort for å underbygge dette. Her finner du en mindre kopi av triumfbuen  og en aveny som skulle konkurrere med selveste Champs-Elysées. I tillegg er den tidligere franske presidenten Charles de Gaulle hedret med egen plass og statue.

Likevel, når du kommer til Romanias hovedstad, er du ikke i tvil om at du er i Øst-Europa – og noe annet ville rett og slett vært en skuffelse. Bucuresti regnes ikke som noen gammel by, men er likevel omtalt fra 1459 da Vlad Tepes, også kjent som grev Dracula, levde. Uten at han skal ha hatt noe med byen å gjøre. Men hovedstadsstatus fikk den ikke før i 1862.
 
Bucuresti er en by i forandring. Moderniseringen er i gang, og det er innlysende at byen trenger et ansiktsløft etter forfall, jordskjelv og revolusjoner. Det er påfallende å se noen av løsningene der det har vært et ønske om å beholde gamle ærverdige fasader samtidig som glass og stål trenger seg på.

Uten tvil er parlamentspalasset det mest imponerende byggverket, der det troner som verdens nest største eller tredje største bygning – alt etter hva man måler. Palasset er 84 meter høyt og skal i flatemål dekke 330 000 kvadratmeter. Da er det plass til seks tusen rom. 400 av dem er kontorer. Bygget ble oppført hovedsakelig i perioden 1984 til 1989, under diktatoren Nicolae Ceausescu, etter at gammel bydelsbebyggelse var fjernet. I dag holder det rumenske parlamentet til her, i tillegg til et konferansesenter og nasjonalt kunstmuseum. Det var også her Natos toppmøte ble avholdt i begynnelsen av april. Omvisning for publikum er mulig i deler av bygget.

La deg likevel ikke blende bare av kolossen. Byen har mye annet interessant å by på om du gatelangs er åpen for snubletilnærming til arkitektoniske godbiter. Det er mange staselige bygninger, både offisielle og mer tilbaketrukne hus. Og har du sans for detaljer og lokal historikk, er det flere antikvariat å kikke innom uten at du behøver å føle deg språklig hjelpeløs. Gamle postkort, billedbøker, leker og andre gjenstander har sin egen fortellerteknikk.

Om du ennå er i sentrum og lar deg fascinere av revolusjonshistorien, kan du oppsøke plassen utenfor det som var regjeringsbygget i 1989. Du ser ikke spor av opprør, men du kan tenke deg forundringen fra diktator Ceausescu, da han en desemberdag trådte ut på altanen og trodde han skulle møte en jublende menneskemengde han kunne berolige. Han endte med å flykte fra taket av bygget i helikopter sammen med sin kone Elena. De ble senere innhentet. En provisorisk rettssak endte med dom og henrettelse.

I dag ligger begge begravet på en kirkegård sør i byen, men hver for seg. Han under en beskjeden gravstøtte, hun i en heller anonym grav markert med et trekors. Det anbefales ikke å spørre etter gravstedene inne på området. Noen viser nesten fiendtlighet. Det kan jo lett oppfattes som man kommer for å hylle dem. Og det er det tydelig noen som gjør. Nicolas grav er stadig pyntet med blomster og lys.

Da er det mer oppløftende å ta en tur på sirkus, svinge bortom byens fotballstadion med det kraftfulle navnet Dinamo, med eget supporterutsalg på utsiden, eller rett og slett la ben og øyne friste parklykken i friluft, med speilblanke vannflater.

I BUCURESTI: JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

DRACULASTEMNING: De som har et vampyr-romantisk forhold til Romania, har ikke så mye å hente i Bucuresti. Da bør de melde seg på en av turene til Transylvania og Bran-slottet der prins Vlad Tepes alias grev Dracula på 1400-tallet skal ha vært innom av forsvarsstrategiske grunner. Men rett ved en av kanalene i hovedstaden er det åpnet en Dracula-restaurant som forsøker å skape litt vampyrstemning.

KLOSTERKIRKE: Stavropoleos-kirken, som ligger inneklemt i sentrum, i en av de eldste bydelene i byen, ble bygget i 1724. Det ble snart til et kloster der også veifarende kunne benytte stedet til overnatting. Kirken har klart å overleve til tross for jordskjelv, angrep og trusler om nedleggelse. I kommunisttiden var stedet nærmest bannlyst og avlåst.

LANDSBYMUSEET: Parkområdet ved den lille innsjøen Herastrau må sies å være Romanias svar på Maihaugen og Norsk Folkemuseum. Der er det mulig å rusle mellom gamle hus fra ulike deler av Romania, betrakte vann- og vindmøller og fornemme eldre tiders dagligliv. Den flotte trekirken reiser samtidig et tankekors om sammenhenger i europeisk byggeskikk, og hvor nær man er en norsk stavkirke.

BONDEMUSEET: Her har man samlet alt innendørs, men fortsatt handler det om rumensk dagligliv. Husflid med folkedrakter, kjeramikk og vevede tepper gir et godt inntrykk av kulturen. Et hus gjenspeiler bonderomantikk fra slutten av 1800-tallet. Rester av en svært gammel kirke fra Transylvania er fascinerende, og noen vil sikkert dra kjensel på klasserommet med pulter fra midt på 1900-tallet. 

Livlige markeder: Den som er på jakt etter yrende liv av kjøps- og salgsaktiviteter, kan velge mellom folkelige torg og markeder eller moderne kjøpesentra i vestlig stil. Velger du det første, kan du finne både friske grønnsaker, smakfull frukt og løsøreprodukter.