Doktor Ammo

06.11.09

Våpensmed Terje Marka og Forsvarets ammunisjons­eksperter sørger for at det blir mindre farlig å skyte.

Smellene kan høres fra mange hundre meters avstand idet vi nærmer oss Granerød skytefelt like utenfor Fredrikstad. Testskytingen av saluttammunisjon er allerede godt i gang. En tysk kanon fra 1901 og to amerikanske fra andre verdenskrig fyrer løs i hyppig takt. Stikkflammen brer seg halvannen meter ut og fram, og røykringer spyttes ut over skytefeltet. Stanken av kruttrøyken river i nesen. Likevel er det noe som ikke stemmer med ammunisjonen som mates i rørene til de gamle kanoene. Det har nemlig blitt innrapportert saluttammunisjon som oppfører seg på en ureglementert måte. Det liker ikke våpensmed Terje Marka.
– Når for eksempel kommandanten på Akershus festning ringer og forteller at han bare får skutt tre av fire salutter når Mette-Marit er der, blir han ikke blid, sier Marka spøkefullt.
Terje Marka, som er ansvarlig for at samtlige saluttkanoner i Forsvaret fungerer tilfredstillende, skal sammen med andre ansatte fra Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) avdeling for ammunisjonssikkerhet, Nammo Bakelittfabrikken og HV-01 fastslå om problemet er våpenet eller ammunisjonen. Derfor må de fyre av 150 skudd.

VÅPENMENN: Alf Øversveen (t.v.) leder arbeidet med ammunisjonssikkerhet i Flo, Terje Marka er våpensmed i Forsvaret. Sammen skal de finne ut om saluttammunisjonen er god nok.
VÅPENMENN: Alf Øversveen (t.v.) leder arbeidet med ammunisjonssikkerhet i Flo, Terje Marka er våpensmed i Forsvaret. Sammen skal de finne ut om saluttammunisjonen er god nok.

Trygg avfyring. Ammunisjons­sikkerhet handler likevel om langt mer enn vellykket saluttering. Hver gang det blir det blir meldt om uregelmessigheter på ammunisjon i Forsvaret, enten det er i Afghanistan eller om bord i Fridtjof Nansen, får de ansatte i Flo oppdraget med å finne feilen, forteller major Alf Øversveen.
– Vi har ansvaret for teknisk tilstand på all ammunisjon i Forsvaret. Jeg pleier å si at vi er legekontoret for all «ammo». Enten det er våpenfeil, ammunisjonsfeil eller fingerfeil skal vi finne ut av det, sier Øversveen, som leder faggruppen for ammunisjonssikkerhet i Flo.
Avdelingen samarbeider også med fagmiljøer i de ulike våpengrenene for å dra nytte av deres kompetanse.
– Hvis det for eksempel er feil ved torpedoer, er det fagmiljøet på Haakonsvern som blir brukt for å finne ut hva som er problemet.


Dødsulykker. Selv om uregelmessigheter fortsatt inntreffer ved avfyring av våpen i Forsvaret, har det blitt klart færre alvorlige ulykker siden avdelingen for ammunisjonssikkerhet fikk utvidet mandat og flere oppgaver i 1957. Den gang het det Hærens våpentekniske korps. Øversveen forteller at en bombekasterulykke som krevde fire liv like etter andre verdenskrig, var utslagsgivende. Da ble søkelyset rettet mot ammunisjonssikkerhet – både når det gjaldt bruk, behandling, lagring og transport.
– Det er på grunn av ulykker som den på Terningmoen i 1956 vår avdeling ble opprettet. Mye gammel og ustabil tysk ammunisjon var fortsatt i omløp etter andre verdenskrig, forklarer Øversveen.
Forrige gang det var en dødsulykke med våpen i Forsvaret, var i 1993 på Vågan skytefelt. Da omkom to soldater etter skyting med luftvernkanon. Etterforskningen viste at det var brukerfeil som var årsaken til ulykken. Og selv om sikkerheten er bedre enn tidligere, er det fortsatt mye å ta tak i, vedkjenner Alf Øversveen. Han mener mange problemer kunne vært unngått dersom kunnskapsnivået blant befal var høyere.
– Det er på et bunnivå, mye fordi Forsvaret ikke lenger har tilfredsstillende ammunisjonsopplæring på befals- og krigsskolene.

Våpenfeil. Det smeller fortsatt i gamle kanoner på Granerød skytefelt. Etter at nesten 150 skudd er avfyrt, nærmer det seg en konklusjon. Så langt har testskytingen forløpt uten problemer. Overingeniør Astrid Waarum konfererer med våpensmed Terje Marka, som har rundt 40 års erfaring med å luke ut feil ved våpen og ammunisjon.
–  Det er en viss utbuling her, sier Marka og peker mot en knapt synlig hevelse på granaten.
Til tross for uregelmessigheten mener våpensmeden at problemet ikke kommer som følge av ammunisjonsfeil. Trolig må innleggsrørene i de gamle ombygde kanonene skiftes ut, enten med rustfritt- eller syrefast stål for å sikre en presis og problemfri sa­luttering. Nyheten om at ammunisjonen er frikjent, blir godt mottatt blant representantene fra ammunisjon- og våpenprodusenten Nammo Bakelitt­fabrikken – og 40 000 kroner i granater har nettopp gått opp i røyk. De blir vel ikke mindre glade av den grunn.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

 

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering