Drømmen om en burger

SLITNE: Hege Jakobsen (fra venstre), Anders Bratteng og Joakim Hordvik har vært seks dager på øvelse på Rena – for å bli ledere i Forsvaret.

Hege Jakobsen fra Enebakk legger seg inntil
en jordvegg. Med dobbelt hørselsvern og det
beste underlaget hun har hatt den siste uka,
klarer ikke Hege lenger å holde øyelokkene
oppe. I seks dager har hun vært på mestrings-
øvelse på Rena. I like mange dager har hun
levd på knekkebrød og minimalt med søvn. Nå
har hun bare en dag igjen. Derfor sover hun tungt
når det smeller. En. To. Tre ganger. Først på
det fjerde smellet, det kraftigste, våkner hun. 
Men ikke på grunn av lyden.
– Jeg våknet fordi jeg trodde sidemannen kasta
stein på meg. Først ble jeg veldig irritert, men
så skjønte jeg at det var stein fra eksplosjonen!
Seks dager tidligere fikk Hege og de andre
befalselevene beskjed om at de skulle grille.
«Grillingen» markerte begynnelsen på mestrings-
øvelsen. Elevene håpet på en myk start, men det
første døgnet ble det tøffeste. De sov ingenting
den første natten. Klokken åtte om morgenen
begynte de å marsjere, og resten av dagen gikk
med til å gå. «Dere skal innom 16 poster», fikk
elevene vite. På post nummer 16 viste det seg
at de skulle finne en til. Og en til etter det også.
Etter 16 timer fant elevene fram til post 29. Da
fikk de endelig sove. I en time.

Må fullføre. Dette er den siste øvelsen før elevene
på Hærens befalsskole begynner på praksisåret
som befal – og ledere. Men først må elevene bestå
øvelsen. Ifølge en brosjyre som befalsskolen har
gitt ut, gir skolen «under tidvis meget krevende
forhold, en unik mulighet til å utvikle seg selv som
ledere». Det første døgnet ble fem elever trukket
ut av øvelsen av medisinske årsaker. Disse får
mulighet til å ta øvelsen på nytt til høsten. Men
det er ikke bare befalselever som trener på å
overleve på lite mat og søvn. Forsvarets krigsskoler
arrangerer hver vår stridskurs: De varer i opptil ti
dager og er enda tøffere enn befalsskolens
mestringsøvelse. Også soldater øver for å mestre.
Noen ganger har det gått galt. I juni 2003 omkom
en vernepliktig soldat i en drukningsulykke da han
skulle ta seg over et vassdrag med tau. Seks år
tidligere omkom en soldat under fysisk trening i
en hoppbakke. Soldatene akte puljevis ned
unnarennet i gummibåter, og soldaten omkom da
båten veltet.

SELVINNSIKT: Alle elevene må gjennomføre mestringsøvelsen. Skolesjef Sven Bjerke (til venstre) mener at øvelsen gir elevene økt selvinnsikt. Til høyre, øvelseslege Frode Berg.

Økt selvtillit. Kommandørkaptein Odd Arne
Nissestad på Sjøkrigsskolen mener mestringsøvelser
spiller en viktig rolle for Forsvaret, men at
de må ses i riktig sammenheng.
– Vi utdanner og trener for krig og konflikt,
påpeker han, og fortsetter:
– Vi må aldri gi våre befal og soldater utdanning på
et så lavt nivå at vi risikerer liv i stedet for å
beskytte dem.
Nissestad skriver doktorgrad om lederutvikling i
Forsvaret. Han tror mestringsøvelser bidrar til å gi
deltakerne økt selvtillit.
– Vissheten om at man klarer å fullføre er viktig for
den enkelte.
– Er slike øvelser nødvendige for å skape gode
ledere?
Han forklarer at den virkeligheten som norske soldater
møter i internasjonale operasjoner, krever mye av
den enkelte.
– Mestringsøvelser gir en realistisk forståelse av hva
den enkelte klarer og hvordan mennesker reagerer i
pressede situasjoner. Slike øvelser, når de er
gjennomført på en pedagogisk forsvarlig måte,
representerer en nødvendig del av utdanningen og
treningen av framtidens ledere.

REELLE SCENARIER: Elevene trener på fiktive situasjoner som kan oppstå i en internasjonal operasjon. Her bærer Magnus Hansen (fra venstre), Tom Berg og Joakim Hordvik på en skadd soldat. Litt senere må Magnus og Tom bære alene. Da blir det ekstra tungt.

Øyelokkene detter. – Kom igjen, Tom! Tenk
positivt! roper Magnus Hansen.
På en grusvei innimellom høye trær på Rena
er lagkamerat Tom Berg så sliten at han så
vidt klarer å holde seg på beina. Øyelokkene
detter stadig ned – og hodet henger bøyd
framover. Som del av øvelsen trener laget på
reelle scenarier de kan møte i en internasjonal
operasjon: Oppdraget er å berge to sivile fra et
fiktivt minefelt. Nå skal Magnus og Tom bære
en av de skadde tilbake til basen, drøyt 800
meter unna.
– Drit i kroppen, tenk på oppdraget! sier Magnus
og siterer Frode Kyvåg.
Den tidligere håndballtreneren var nemlig på
Rena da øvelsen startet. Han holdt et foredrag
om å snu negative tanker til noe positivt. Det får
Magnus og Tom bruk for i dag. Sammen bærer
de den skadde mot basen. Meter for meter.

TØFF UKE: Tom Berg klarer ikke å holde øynene åpne etter seks dager med kun få timers søvn.

Ekstrem kunnskap. Et kjapt nettsøk viser at
ordet «helvetesuka» gir flere relevante treff enn
«mestringsøvelse». Tidligere kalte Forsvaret selv
slike øvelser for helvetesuker, et eksempel er
Marinejegerkommandoen. Det er det slutt på nå:
En mestringsøvelse er ingen helvetesuke, påpeker
oberstløytnant Sven Bjerke, sjef for Hærens
befalsskole, selv om uka sikkert kan virke som
et lite helvete for de 150 befalselevene på Rena.
– En mestringsøvelse skal ikke være en avslutningsuke
som elevene kan tøffe seg med overfor kameratene,
sier skolesjefen.
Han forklarer at en slik øvelse ikke handler om å
bryte ned, men om å gi selvinnsikt og utvikle
eleven som leder. Bjerke mener at lederutdanningen
i Forsvaret trenger mestringsøvelser – fordi
nyutdannede soldater må vite hvordan de skal
fungere i pressede situasjoner før de sendes
ut i internasjonale operasjoner.
– Soldatene kan fort ende opp i en situasjon
hvor ekstrem kunnskap blir avgjørende, sier han.

GNAGSÅR: Den største medisinske belastningen er ikke mangel på mat og søvn, men belastningsskadene på føtter og tær, mener øvelseslegen.

16 bare føtter. Tilbake i skogen er den
tøffe bårebæringen glemt. Nå venter nytt
oppdrag, men først må elevene stelle føttene
sine. 16 bare føtter er omkranset av plaster
og bandasjer. Noen har dekket til hele foten.
– Det er så ømt og vondt å gå, stønner Hege
Jakobsen.
– Halvparten av huden under foten er borte 
og det ser skikkelig ille ut, innrømmer Anders
Bratteng, men er kjapp til å påpeke at de var
forberedt på at gnagsårene ville komme.
– Men det gjør irriterende vondt. Og så ser vi
ut som gamle kjerringer på søndagstur, flirer
Magnus Hansen.
– Hadde vi bare gått like fort, påpeker Anders,
til humring fra resten av laget.
– Er øvelsen forsvarlig?
– Vi klarer oss fint uten mat og søvn, men det
kan vel ikke være sunt å gå rundt med så mange
gnagsår, sier Helge Gilberg.  

Helt på kanten. – Som lege synes jeg denne
øvelsen er på kanten av det forsvarlige, sier
øvelseslege Frode Berg.
Han forteller at det største medisinske problemet
ikke er utmattelse, men alle belastningsskadene.
– Elevene bærer mye utstyr og går langt. Ønsket
om å fullføre er stort blant elevene, men også
befalet vil gjerne at elevene skal klare det. Det
kan føre til at enkelte strekker seg lenger enn
de bør, mener Berg.
Han påpeker at øvelsen balanserer på en
knivsegg: Den er forsvarlig så lenge den finner
sted i kontrollerte former. Derfor blir det gjort
individuelle tilpasninger. Noen får bruke joggesko,
andre går uten pakning i en periode eller har
mindre fysiske arbeidsoppgaver. I laget til Hege,
Anders og Magnus bruker fire av åtte joggesko.
 

FALT: Abran Ahmed fra Oslo falt og fikk en tømmerstokk over seg da han søkte befalsskoleplass i fjor. Han kom ikke inn. Foto: Nina Storsul.

Utmattet. I fjor søkte Abrar Ahmed (19)
plass på befalsskole. Under feltuka på
fellesopptaket  – en kortere og mindre
ekstrem utgave av mestringsøvelsen –
skulle laget hans gjennomføre tømmer-
stokkløpet. Men Ahmed var sliten og
utmattet, og falt – med tømmerstokken
over seg.
– Først prøvde jeg å komme meg opp.
Tømmerstokken måtte jo fram, forteller han.
Det klarte han ikke. Smertene var for store.
Samtidig kom han rett fra gjørmeløypa.
Han var våt. Og kald.
– Jeg husker kompisen min klaska meg i
ansiktet for å holde meg våken slik at det
ikke skulle svartne for meg. Etter det
husker jeg ingenting, forteller han.
Ahmed besvimte og våknet først på sykestua.
En årsak var lite mat. Han hadde kun spist
en håndfull tørre Mariekjeks det siste døgnet.
– Hva er det verste med å skulle klare seg
uten mat og søvn?
– Du blir sløv i topplokket, småfurten og
aggressiv. Da er det en utfordring å holde
humøret oppe, forklarer Ahmed.
Han husker varmen som den største utfordringen:
Han mener det var minst 30 grader, men likevel
frøs han.
– Kroppen hadde ikke energi til å holde på varmen.
Derfor gikk jeg rundt og frøs. Jeg hadde rett og
slett ikke mer å gi. Kanskje det var for varmt,
undrer Ahmed.  
Ifølge sikkerhetsdirektivet til Forsvaret skal
det gis lettelser i tjenesten når det er mer enn
25 varmegrader. Det ble det gitt under feltuka. 

GARDIST: Det siste året har Ahmed vært mekaniker i Gardeleiren. Foto: ARNE FLAATEN

Uten søvn. Helt siden 70-tallet har Per-Kristian
Opstad på Forsvarets forskningsinstitutt
studert ekstrembelastning i Forsvaret, i forhold
til langvarige fysiske anstrengelser, søvnmangel
og lav ernæringstilførsel.
– Uten søvn er kroppen ute av stand til å
fungere, påpeker han.
Det betyr ikke at kroppen trenger mye søvn
for å fungere. Det viktigste for befalselever
og kadetter som skal på slike øvelser er å ta
såkalte «powernaps» – i fem til ti minutter.
De kan man ta enten man sitter eller står.
– Noen tror at for eksempel yoga eller
meditasjon kan erstatte søvnbehovet.
Det er feil. I en del andre land er de mer
åpne for å bruke stimulerende midler enn
vi er i Norge, men det er bare reell søvn
som hjelper, forklarer han.
For lite søvn gir nedsatt læringsevne. Opstad
forteller om to lag som skulle marsjere. Det
første laget gikk i jevnt og rolig tempo. Det
andre laget holdt høyere tempo og ble tidlig
ferdig. Da fikk soldatene sove. Yteevnen til
disse to lagene var oppsiktsvekkende forskjellige.
Laget som holdt høyere tempo hadde mer
adrenalin og årvåkenhet – og større bruksverdi.
Opstad forklarer at når du sover mindre, rammes
først de kreative evnene. Det betyr at du fortsatt
kan gjøre ting som allerede er godt innarbeidet.
En årvåken vaktsoldat vil derfor trenge mer søvn
enn en som utfører fysiske oppgaver.

VARMT: Med mer enn 20 grader på Rena, ble det gjort lettelser i antrekk fra øvingsledelsens side – slik at elevene slapp hjelm og feltjakke.

Slankekur. Når kroppen ikke får tilstrekkelig
næring tar den først fra fettreservene,
opplyser Opstad. Deretter begynner den
på muskelmassen. Derfor går flere av
deltakerne på mestringsøvelser betydelig
ned i vekt. På Rena antar øvingsledelsen at
de 150 elevene som deltar, vil miste mellom
fem og ti kilo hver. Opstad mener at slike
øvelser er forsvarlige. Elevene skal vise at
de kan overleve, unngå skader og tenke
rasjonelt i vanskelige
situasjoner. Men han håper befal og
offiserer ikke gjør mestringsøvelser tøffere
enn de skal være.
– Det virker som om noen ledere tror at øvelsene
var så mye tøffere da de selv deltok, advarer Opstad.

BÆRER FOR EN BURGER: Lise Hansen (til høyre) bærer tunge sandsekker, men gleder seg mest til en stor, saftig osteburger.

Burgerdrømmen. I skogen utenfor Rena stabler
befalselevene tunge sandsekker. Elevene har
bare en dag igjen og er mest opptatt av å prate
om alt de skal gjøre når de er ferdige. Lise Hansen
fra Senja drømmer om en Whopper Cheese. Med
ekstra ost.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: PER THRANA