Ekstrem forvandling

25.10.11

De norske undervannsbåtene rustes opp for 1,6 milliarder kroner.

BYGGEPLASS: I ubåtbunkeren på Laksevåg oppdateres 1100 tonn med stål. KNM Utsira skal i likhet med de fem andre ubåtene i Ula-klassen fornyes.
BYGGEPLASS: I ubåtbunkeren på Laksevåg oppdateres 1100 tonn med stål. KNM Utsira skal i likhet med de fem andre ubåtene i Ula-klassen fornyes.

Vi befinner oss inne i ubåtbunkeren på Laksevåg noen kilometer utenfor Bergen sentrum. Beskyttet av tjukke betongvegger ligger 1100 tonn med sigarformet stål i en av tørrdokkene. Det eneste tegnet på aktivitet er en enslig blå sveiseflamme som lyser opp veggene. Men på innsiden av ubåtskroget jobbes det hektisk. Sammen med de fem andre undervannsbåtene i Ula-klassen skal KNM Utsira oppgraderes for 1,6 milliarder kroner. Utstyrt med nye systemer og sensorer skal de norske ubåtene fortsette å seile frem til 2020.

Oppdateres. – Ula-klassen har levert veldig bra gjennom mange år. Men det merkes at ubåtene er blitt over 20 år gamle, sier prosjektleder for moderniseringsprogrammet i Flo, Hein Reitan.
Han forklarer bakgrunnen for oppdateringen slik:
– Det kan egentlig sammenlignes med en gammel PC. Når noe går i stykker, blir det svært kostbart å reparere fordi det ikke finnes reservedeler lenger. Mye av utstyret på Ula-klassen er fra sent på 70-tallet. Derfor er det helt nødvendig å oppdatere teknologien, sier kommandørkaptein Reitan.
Totalt er det snakk om et femtitalls systemer som moderniseres eller skiftes ut. Det gjelder alt fra sonarer, ekkolodd, ildledningssystemer og kommunikasjonsutstyr til pumper og ventiler. Arbeidet pågår frem til 2016 da alle ubåtene skal være ferdig utstyrt.
– Etter oppgraderingen får Sjøforsvaret maksimalt ut av de gamle ubåtene. Disse ble produsert under den kalde krigen for å forsvare oss mot en invasjonsstyrke. Men Ula-klassen kan også brukes på en rekke andre områder, som for eksempel støtte til Nato-operasjoner eller spesialstyrker. Når oppgraderingene er ferdige, vil Norge ha en ubåtklasse med topp-modernesystemer ombord, men skroget er likevel gammelt, sier Reitan.

Inne i ubåten. – Pass på hodet, advarer Jarle Lygre og dunker knokene mot metallet før han dukker gjennom den lave døra.
Vi befinner oss i buken på KNM Utsira. Senioringeniør Lygre er sjef for verkstedet på Laksevåg og viser oss rundt i ubåten som ligger i tørrdokk for oppdatering.
– Dette er kontrollsenteret. Selve hjertet og hjernen om bord i en ubåt, forklarer han og ser seg rundt i det lille rommet.
Det lukter diesel og smøreolje. Tak og vegger er dekket av et virvar av rør, ledninger og elektronikk. Periskopet tar opp hedersplassen i midten. Like bak er plassen til sonaroperatørene som har oppgaven med å oppdage andre skip ved hjelp av lydbølger.
– Nye sonarer blir en av de viktigste kom­ponentene i de oppdaterte ubåtene, forklarer Lygre.
Vi beveger oss mot torpedorommet. Han er godt kjent inne i ubåten og har tidligere tjenestegjort som førsteelektriker på Kobben-klassen. Stadig vekk peker han på gamle instrumenter og elektronikk som skal skiftes ut.
– Nye sonarer skal være installert i alle båtene neste år. Deretter følger resten av oppgraderingene gradvis. Vi prøver å legge dette til det vanlige vedlikeholdet. Hvert sjuende år er ubåtene inne til en fullstendig overhaling. Det tar 18 måneder og er litt av et puslespill, sier Lygre.

Klar til bruk. En av ubåtene som er inne til vedlikehold, er KNM Utsira som framstår som et ribbet skjelett. Her gjenstår fortsatt flere måneders arbeid. Men i tørrdokken ved siden av ligger søsterskipet Utvær. Om bare noen få dager åpnes de tunge ståldørene i bunkeren slik at ubåten igjen får vann under kjølen. Deretter venter en testperiode for å sjekke at sonarer og resten av utstyret fungerer tilfredsstillende.
– Man kan selvsagt bytte ut det meste av elektronikk, men konstruksjonen er fortsatt gammel. Vi får et moderne far­tøy når oppgraderingene er gjennomført, men det kan ikke sammenlignes med ubåtene som bygges idag, sier Lygre.
Men selv om Ula-klassen begynner å dra på årene, har de likevel vist seg å fungere svært godt under øvelser med andre flåtestyrker.
– Disse ubåtene er svært vanskelige å oppdage. De må derfor alltid ha med en støykilde i tilfelle overflatefartøyene ­ikke greier å lokalisere dem. Det hender stadig vekk, sier verkstedsjef Lygre.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering