En gang skadet, alltid

UTSATT: Soldatyrket er spesielt utsatt og kan vanskelig sammenlignes med noe annet. Særlig når det gjelder å bli utsatt for stress, sier militærpsykolog Trond Haug. Foto: IDA-KRISTIN GUDBRANDSEN

VANSKELIG: Jeg har opplevd at soldater som var der i 1978, kunne gå i over 28 år før det sa «pang» i hodet, sier forfatter Per Jevne. Foto: IDA-KRISTIN GUDBRANDSEN

– Motivasjonen er å vise det norske folk hva som skjer og hva som har skjedd nå som noen modige sjeler står fram med sin historie, sier militærpsykolog Trond Haug som er medforfatter av boken «Såret soldat».
Sammen med journalist og tidligere Libanon-veteran Per Jevne har Haug ført opplevelsene til veteranene i pennen for å rette søkelyset mot et emne som de mener får altfor lite oppmerksomhet. I boken står flere veteraner frem med sine historier om hvordan utenlandstjenesten har satt spor som ikke lar seg viske ut.

Vanskelig hverdag. – Noen har påstått at det vi skriver om, er et smalt tema, og heldigvis er det jo det. Men nå sender vi mange soldater til utlandet, og vi vet ikke hvor mange som kommer tilbake med problemer, sier Jevne.
Den tidligere FN-veteranen – som var presseoffiser i Libanon under den første norske bataljonen i 1978 – mener det vil bli større oppmerksomhet rundt psykiske helseplager fremover. Han håper boken «Såret soldat» kan være et bidrag til det.
Med fortellinger som strekker seg fra andre verdenskrig fram til krigen i Afghanistan, står flere veteraner frem. For mange har det vært tungt og vanskelig å fortelle om opplevelsene og inntrykkene fra internasjonale oppdrag. Noen har valgt å stå frem for så å trekke seg. For selv om veteranene er hjemme i Norge, har de ikke nødvendigvis forlatt krigen.
– Soldatyrket er spesielt utsatt og kan vanskelig sammenlignes med noe annet, særlig når det gjelder å bli utsatt for stress. Alle har et bristepunkt for hva de kan tåle, sier Haug.

Hyller heltene. Ifølge Trond Haug, som har jobbet 22 år i Forsvaret, har ettervernet for veteraner vært fraværende, også for de som har vært til konsultasjon og behandling hos militærpsykologen. Mange av dem som er ute, har med seg opplevelser og traumer det sivile helsevesenet verken har kjennskap til eller kompetanse til å behandle. I tillegg har flere veteraner fått erfare at det har vært vanskelig å fortelle om problemene. Haug mener at Forsvaret ikke har hatt en kultur for å snakke om psykiske lidelser.   
– Har det vært vanlig å holde fram heltene og gjemme bort de som sliter?
– Historisk har maktapparatet og militæret hatt et godt forhold til friske soldater og døde soldater. Syke og skadde soldater har de derimot ikke hatt et like godt forhold til, sier Haug, som likevel mener at det har blitt mer oppmerksomhet rettet på psykiske problemer i Forsvaret. Tidligere var for eksempel forberedelser til internasjonale operasjoner fraværende.

Alltid på vakt. Medforfatter Per Jevne forteller at de ikke ble forberedt på hva som ventet dem i Libanon. Det gikk under én uke fra de fikk beskjed om å reise til de befant seg i det krigsherjede landet, som de aller første fra Norge.
– Jeg har opplevd at soldater som var der i 1978, kunne gå i over 28 år før det sa «pang» i hodet. Den gangen hadde man ikke det i tankene at det soldatene opplevde, ville påvirke dem senere. Det var ikke snakk om senskader eller at noen ikke var egnet for utenlandstjeneste, forteller Jevne, som selv har opplevd å gå i dekning da rakettene smalt en nyttårsaften like etter tjenesten i Libanon. Det ble med den ene gangen. Men for mange er opplevelsene fra internasjonale oppdrag fortsatt fast forankret i sinnet.
«Såret soldat» vil trolig være tilgjengelig i månedsskiftet april/mai med et førstetrykk på 1000 bøker. Forfatterne har selv betalt for trykkingen av boken.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: IDA-KRISTIN GUDBRANDSEN