Et lite stykke EU

SAMMEN: Martin Fuchs (f.v.), Juan Billon Laa og Hans Haegdorens representerer hvert sitt land på pressesenteret i Strasbourg.

Det rumler langs den fransk-tyske grensen. Men det er mange tiår siden de gamle stormaktene skapte trøbbel for hverandre. Når F besøker Strasbourg, helt øst i Frankrike, er det bare været – og de mørke skyene i sør – som bekymrer. Resten later byråkratiet til å ha full kontroll på. For i Strasbourg spiller det liten rolle om du er tysk eller fransk. Der er alle hekta på EU. Freds- og forsoningsbyen, kalles den. Her ligger EU-parlamentet. Europarådet. Og menneskerettighetsdomstolen. For byen på grensen mellom Frankrike og Tyskland er på mange måter midt i Europa. Og Europa i et nøtteskall.

Multinasjonal styrke. Da er det heller ingen tilfeldighet at det var nettopp her Frankrike og Tyskland la sin felles brigade i 1992. Hovedkvarteret ble beskrevet som et symbol – et symbol på det fremtidige Europa. Året etter ble Belgia med på militærlaget. Så kom Spania i 1994, og lille Luxembourg i 1996. I sommer meldte Polen seg på. Sammen utgjør de Eurokorps. Drøyt 1000 soldater har base i Strasbourg. Men 60 000 kan tilkalles ved behov. I fredstid tilhører de øvrige styrkene de nasjonale forsvarene.
– Dette er verdens eneste reelle multinasjonale militærstyrke, sier oberstløytnant Hans Haegdorens fra Belgia.
Vi er like sør for Strasbourg, på pressesenteret til hovedkvarteret. Der er alle medlemslandene – med unntak av lille Luxembourg og ferskingen Polen – representert. Pressesjefjobben går på rundgang, annethvert år, som alle andre sjefsstillinger i Eurokorps. Det mener presseoffiserene er med på å gjøre samarbeidsprosjektet unikt.
– Det finnes flere land som samarbeider tett militært – du har for eksempel det tysk-nederlandske korpset – men ingen styrker der mer enn to medlemsland er sidestilt, sier Haegdorens tyske kollega, oberstløytnant Martin Fuchs.
– I Eurokorps har alle like mye å si, sier Haegdorens.

Kan bli flere. Presseoffiserene skryter av samarbeidet, av verdien av å jobbe under samme flagg: EU-flagget. Hvis en tysk lastebil trenger bensin, men er i Luxembourg? Ja, da får den full tank der. Ja, selv på våpenfronten deler nasjonene godene.
– Eurokorps sine styrker bruker belgiske pistoler, sier Haegdorens.
– Franske rifler. Og tyske maskingevær, sier Fuchs.
Dele-iveren river ikke akkurat ned bildet av Eurokorps som et lite EU. Tre ganger har Eurokorps sendt styrker til internasjonale operasjoner. I fremtiden kan det skje oftere. I sommer foreslo EU-parlamentet å gjøre Eurokorps til en stående styrke under EU-kommando. Parlamentet inviterte også alle medlemslandene til å bidra i styrken. Det betyr at den kan bli betydelig utvidet.
– Dere er ikke bekymret for at dere vil bli for mange?
– Flere nasjoner betyr mer ansvar. Men også at det kan bli lettere å stille styrker, sier Haegdorens.
Sjefen for Eurokorps, generalmajor Pedro Pitarch har tidligere sagt at det vil være feil å legge brorparten av ansvaret for forsvaret av Europa på de store landene. Tanken er at alle skal bidra. Og dele ansvaret. Omtrent som i EU, med andre ord. Derfor er også Eurokorps blitt beskrevet som en modell for det fremtidige europeiske forsvaret.

På lag med Nato. Ikke bare EU-parlamentet ønsker mer av Eurokorps. I sommer presenterte det franske forsvaret sin langtidsplan. Der står det at «Frankrike må, sammen med sine europeiske naboland, på kort tid kunne stille en styrke på opp til 60 000 personer». Et slikt oppdrag kan Eurokorps utføre. Pitarch har flere ganger påpekt at Eurokorps eller et europeisk forsvar ikke er ment å utfordre eller erstatte Nato. Eller FN. Det er også presseoffiserene i Strasbourg opptatt av.
– Vi følger Nato-prosedyrer. Og alle våre oppdrag må være basert på FN-resolusjoner. Men Eurokorps kan
være en europeisk løsning. Vi kan spille på lag, sier Haegdorens.
De mener at det spesielt i internasjonale operasjoner vil være av verdi å stille med et multinasjonalt korps. Mer samarbeid kan også gi økt moralsk autoritet.
– Vi kommer ikke som tyske eller franske soldater, men som Eurokorps. Vi viser at vi ikke har som intensjon å være en okkupasjonsmakt. Jeg tror kanskje at det gir oss større moralsk autoritet, sier Fuchs.

Nato pluss ikke-Nato. De mørke skyene sør for Strasbourg truer fortsatt. Det blåser opp til storm, forklarer presseoffiserene. De oppfordrer Norge og andre nasjoner til å se mot Eurokorps. De vil ha flere multinasjonale styrker. Og mener at de i Strasbourg har funnet modellen for hvordan samarbeidet kan fungere.
– Multinasjonalisme er vinn-vinn, sier Hans Haegdorens.
Martin Fuchs kaller det fremtiden. Men de kaster også en brannfakkel. Det er nemlig ikke bare enkelt å samarbeide på tvers av landegrenser.
– Sverige og Finland er ikke Nato-medlemmer – hvordan vil det da bli for Norge? Hvordan skal landene samarbeide internasjonalt hvis de ikke kan bruke Nato-prosedyrer?

I STRASBOURG:
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Eurokorps
– Felles militærstyrke med hovedkvarter i Strasbourg.
– Består av elleve brigader fra seks nasjoner.
– Ble etablert i 1992 og erklært operativ i 1995.
– Seks nasjoner utgjør rammen: Frankrike, Tyskland, Belgia, Spania, Luxembourg og Polen. I tillegg bidrar følgende land med offiserer til hovedkvarteret: Østerrike, Tyrkia, Hellas, Storbritannia, Finland, Italia, USA, Romania og Nederland.
– Drøyt 1000 soldater er stasjonert i Strasbourg.
– Oppimot 60 000 soldater står klare ved behov.
– Eurokorps deltok i fredsbevarende oppdrag i Bosnia og Kosovo i 2000 og i Afghanistan fra 2004 til 2005. 

Ser fortsatt mot Norden
I august 2007 ble en norsk-svensk mulighetsstudie for forsterket forsvarssamarbeid presentert. Den ble sommeren 2008 fulgt opp av en studie hvor også Finland deltok.  Den siste rapporten identifiserer 140 aktuelle samarbeidsområder:
– Det er mulig at enkelte områder kan realiseres relativt raskt, allerede i 2009. Dette gjelder blant annet samarbeid i forbindelse med maritim overvåking, luftovervåking, transport- og basedrift, militær utdanning og sanitet, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
– Kan den multinasjonale modellen til Eurokorps også være aktuell for de nordiske landene?
– Et slikt samarbeid vil nok være en stor utfordring. For det første har de nordiske land ulike politiske tilknytningsformer. Norge og Danmark er medlemmer i Nato, noe verken Finland eller Sverige er. Eurokorps inngår som en del av Natos styrkestruktur, og en slik tilknytning vil være vanskelig innenfor en nordisk ramme.
– Hva er den største utfordringen med å samarbeide så tett?
– Flernasjonalt samarbeid er i stor grad basert på integrasjon. Det kan føre til at medlemslandene mister politisk handlefrihet nasjonalt. Det kan også få konsekvenser for evnen til å bidra i internasjonale operasjoner, fordi en slik deltakelse må være basert på enighet. Men dette er ikke nødvendigvis et stort problem hvis nasjonene er likesinnede i sin politiske tilnærming, og det opplever jeg at de andre nordiske landene er, sier Strøm-Erichsen.

 

– Uaktuell for Norge
Forsker Bjørn Innset ved Institutt for forsvarsstudier ser på Eurokorps-modellen som uaktuell for de nordiske landene, på grunn av svensk og finsk motstand mot å inngå gjensidig forpliktende avtaler om territorielt militært forsvar.
– Nordiske land har ikke ressurser til å utvikle militære strukturelementer til bruk i internasjonal krisehåndtering, som de ikke kan regne med til forsvar av eget territorium, sier han.