Førstehjelpen

 

TAUBÅT: Kystvaktas Sjøbjørner tauer oljelensa, mens en skimmer henger i kranen på KV Svalbard for å ta opp oljesølet. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Det er erkjennelsen av økt risiko for oljesøl i arktiske farvann som har fått myndighetene til å utruste KV Svalbard med 300 meter oljelense, oljeopptaker, aggregat og pumper. Først ble utstyret prøvekjørt i Tromsø, etterpå deltok KV Svalbard på et to ukers langt eksperiment ved Hopen, som både var å regne som øvelse og forskning.
– Vi har fått en minimumspakke for å kunne begrense eget utslipp eller oljesøl fra et annet skip. Det er Kystverket som eier utstyret, men våre mannskaper skal kunne bruke det, sier skipssjef Morten Jørgensen.

Flere utfordringer. Den første testen utenfor Tromsø i rolig sjø gikk greit. Ved hjelp av to Sjøbjørn lettbåter ble oljelensa tauet ut og mot strømmen i u-form. Lensa blåser seg selv opp, men har liten effekt dersom bølgehøyden overstiger halvannen meter. En skimmer hengende i kranen på KV Svalbard skal sørge for at oljen kan pumpes opp fra havoverflata.
Verneutstyr for ti mann henger nå om bord i KV Svalbard, og under oljevernøvelsen ved Hopen i mai fikk mannskapet prøve å pumpe opp oljesøl. Det er helt spesielle utfordringer ved oljeutslipp i islagte farvann, derfor har forskningsstiftelsen Sintef, i samarbeid med oljeindustrien, et treårig program som avsluttes i år.
– Det er ikke umulig å samle opp olje fra islagte farvann, men det er nødvendig med alternative teknikker tilpasset vær- og isforhold. Ved en liknende test i fjor av to mekaniske oppsamlere fungerte begge, sier Sintef-forsker Ivar Singsaas.
Alternativ til oppsamling kan være å brenne oljesølet, eller bruke kjemiske midler for å løse opp oljen.

Oljesekker. Under øvelsen ble 20 tonn olje sluppet ut. Noe ble brent, noe ble oppløst, og noe ble pumpet opp i KV Svalbard. Fartøyet har på permanent basis fått to oljesekker som hver rommer 25 kubikkmeter oljeblanding.
– Vårt utstyr er ikke dimensjonert for å hanskes med en forlist oljetanker, men KV Svalbard vil være å regne som førstehjelp ved et oljeutslipp. Vi kan få supplert utstyret fra Sysselmannen på Svalbard, eller fra andre kystvaktfartøyer eller fra fastlandet, sier orlogskaptein Jørgensen, som lenge har ønsket seg en oljevernpakke.

Trafikken vil øke. KV Svalbard har i år nesten 300 patruljedøgn i det nordlige Barentshavet og kan forsere metertykk is uten problemer. Betydningen av oljevern i disse traktene vil øke i takt med trafikken når isen smelter. Da øvelsen skulle starte, forliste et russisk fryseskip med 54 kubikkmeter diesel samt en del tunge oljeprodukter på Bjørnøyas sørspiss. KV Svalbard og KV Harstad ble begge dirigert til området, som har store kolonier sjøfugl. Men været gjorde det umulig å bruke lenser.

Viktig beredskap. Sjef for Kystvakta, flaggkommandør Arild-Inge Skram, sier det er helt naturlig at kystvaktfartøyer har oljevernutstyr om bord:
– Det er Kystverket som  har ansvaret, men vi har en viktig rolle i oljevernet. Våre fartøyer er ute til enhver tid, og når det skjer noe, er vi klar til å handle. Kystvakta står også for skadestedsledelse på sjøen på vegne av Kystverket, eventuelt med Kystverkets folk om bord.
Hvis utviklingen i nordområdene innebærer økt trafikk, mener Skram at dette vil påvirke Kystvaktens virke. I ­
alle fall vil KV Svalbard være svært viktig med sine mange kapasiteter.
Forskningsøvelsen ved Hopen øst for Svalbard omfattet også bruk av sensorer for å oppdage oljesøl fra fly og satellitt. To overvåkingsfly, helikopter og to far­tøyer i tillegg til KV Svalbard bisto de 25 forskerne, som fikk prøvd ut 11 forskjellige eksperimenter. Flere typer oppsamlere ble prøvd, og forskerne studerte hvordan forskjellige oljetyper oppfører seg i islagte områder.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no