Fanget av rytmen i Ljubljana

Foto: ERLING EIKLI.

Men det begynner lovende. Det var nemlig romerske soldater som ved begynnelsen av vår tidsregning startet byggingen av en by ved utløpet av elven Ljubljanica – mellom Alpene og Middelhavet. De ga stedet navnet Emona. Fortsatt kan man se rester av den gamle bymuren, og det blir sagt at Aleksander den store selv skal ha lagt ned noen av steinene. To av vakttårnene står den dag i dag. En av dem kan betraktes ved foten av borghøyden som ligger midt i byen. Ser man opp, ser man byflagget som vaier over Ljubljana slott på toppen av fjellet. En nyåpnet heis bringer den besøkende opp til toppen.
– De spreke kan bruke beina – men det er de færreste som gjør det, sier Fs autoriserte guide og forklarer ivrig at det var for 12 til 13 århundre siden at det ble bygget en borg på høyden. Da hadde romerne allerede hatt befestninger her. I dag brukes de nyrestaurerte bygningene til representasjon, utstillinger og kulturaktiviteter. I St. Georgs-kapellet er vegger og tak dekorert med malte våpenskjold og fra et utsiktstårn kan man nyte den praktfulle utsikten over byen – med de dinariske alpene i horisonten.

Skulpturer og malerkunst. For den som er interessert i arkitektur er byen en perle. Ljubljana blir ofte kalt «barokkbyen». Jordskjelv har rystet området flere ganger. I 1511 ble byen for første gang rasert av naturkreftene og ble bygget opp i renessansestil. Etter et nytt jordskjelv i 1895 fikk byen flere innslag av jugendstilen. Rusler man gatelangs og holder blikket høyt, kan man oppdage vakker byggekunst. Hus etter hus preges av skulpturer eller annen utsmykning. I år markeres det at det er 50 år siden byens store arkitekt Joze Plecnik døde. Han har signert mange av de byggverkene som vår guide stolt viser frem. Hovedverket er kanskje den tredelte broen som krysser elven – og som fører fra den gamle bydelen og inn på Presernov torg.

Høyt der oppe. Ljubljana fikk byrettigheter i 1220 og ble bispesete i 1461. I gamlebyen ligger Ljubljanas stolthet, St. Nikolaus domkirke.
– Dersom jeg skulle vise frem bare én ting, ville jeg valgt St. Nikolaus, sier guiden nesten andektig og påpeker: 
– På denne plassen har det vært kirke i nesten tusen år.
Byggingen av den domkirken som står i dag ble startet på 1700-tallet. De siste restaureringer og oppussinger ble gjort foran pavens besøk i 1996. Da velsignet pave Johannes Paul II den store bronsestøpte hoveddøren.
– Her beskrives Slovenias historie og kristendommens utvikling gjennom tusen år, sier guiden og peker opp på døren hvor pave Johannes Paul II kikker ned på oss fra et vindu.
– Se opp, oppfordrer vår kjentmann idet vi går inn i kirken.
Høyt der oppe er nemlig takhvelvingen dekket av fantastiske malerier.

Ærverdig sommerfestival. Ljubljana er kjent for sitt musikkliv. Her ble en av Beethovens symfonier oppført for første gang, og byen har egen opera og et mer enn tre hundre år gammelt musikkonservatorium. Det slovenske filharmoniske orkestret er et av verdens eldste. Om sommeren er byen scene for konserter og andre kulturaktiviteter og festivalene kommer tett som hagel. Krizanke var en gang et kloster. Nå er stedet bygget om til et sceneanlegg og brukes av Ljubljana sommerfestival.  I krysset utenfor det gamle klosteret er det reist et minnesmerke over etableringen av den illyriske provins.
– Napoleon lot oss bruke vårt nasjonale språk i offentlig forvaltning og undervisning, forklarer guiden.
På slutten av 1200-tallet fikk habsburgerne herredømmet over Ljubljana . I denne perioden ble det slovenske språket tilsidesatt. Dette ble det slutt på da byen fra 1809 til 1813 var hovedstad for de franske illyriske provinser og en del av Napoleons keiserrike.

Maribor. Både den første og den andre verdenskrigen påvirket livet i Ljubljana. I april 1941 ble byen okkupert av Italia. Et år senere ble den fullstendig inngjerdet med piggtråd og gjort om til en av de største krigsfangeleirene i Europa. I dag er det ikke mange spor etter denne leiren. Etter krigen ble Ljubljana hovedstad i den jugoslaviske sosialistrepublikken Slovenia. Da Slovenia fikk sin uavhengighet i 1991, ble byen landets hovedstad.
– Hva med et forsvarsmuseum? forsøker jeg meg, og har ikke helt gitt opp å finne et militært minnesmerke. Guiden rister på hodet. Han mener at jeg kan finne litt om de to verdenskrigene på Nasjonalmuseet. Resignert setter jeg kursen mot forsvarsdepartementet hvor resten av dagen skal brukes til møtevirksomhet Og der, rett foran hovedinngangen står et militært minnesmerket. Høyt til hest på sokkel sitter general Rudolf Maister – regnet som en av Slovenias største helter etter at han med 4000 mann tok tilbake kontrollen over  landets nest største by: Maribor.
 
I LJUBLjANA: ERLING EIKLI ee@fofo.no

PRAKTFULL: St. Nikolaus kirken er en av Ljubljanas hovedattraksjoner. Foto: ERLING EIKLI

HOVEDVERK: Den tredelte broen over elven er en av arkitekten Joze Plecnik hovedverk.

 

ART NOUVEAU: I 1903 åpnet det første varehuset i Ljubljana. Det ligger med utgang mot det sentrale torget Presernov og har et imponerende inngangsparti i beste art nouveau-stil. Varetilbudet står på langt nær i stil med fasaden.

 

ROMERNE KOM FØRST: Fortsatt kan restene fra den gamle bymuren betraktes flere steder i byen. Her hadde romerne tilhold frem til 452. Det året angrep Attilas hunnere og byen ble ødelagt. Under utgravinger ble det funnet en statue av en av innbyggerne i Emona. En kopi kan betraktes i Zvezda-parken.

 

DRA PÅ MARKED: På markedet kan man få kjøpt det meste. I underetasjen er det fiskeutsalg. I markedshallene kan man finne glass, husflid og suvenirer. Ute på plassen er det et rikt utvalg i blomster, grønnsaker og mye mer.

NASJONALFORFATTEREN