Fart til fjells

BALANSE: I skrått terreng må kroppsvekten hjelpe deg å styre. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Bare noen få i følget har erfaring med snøskuter. Men alle de 16 som deltar på velferdsutflukten til Bodø hovedflystasjon, får noen kvalifiserte råd før start. Det ser ut som om de raskt finner seg til rette på beltekjøretøyet, for farta opp skuterløypa mot riksgrensa er det ingenting å si på. Det er alvorlig mange «vaskebrett» i første del av traseen, og jeg har nesten problemer med å holde følge. Jeg klamrer meg til kjøretøyet med armer og bein. Her er det nok en fordel å være lett i rumpa.

Bruk kroppen. – Det er viktig å bruke kroppen i svinger og på skrått underlag. Og det er viktig å holde avstand og helst holde opp hånda om man vil stanse. Så unngår vi å kjøre i hverandre, sier guide Bjørn Skoglund i Sulitjelma Adventure.
Han kjører sist i rekka – med kjelke bak den nesten lydløse firetakteren. Foran kjører guiden Anders Brodersen Johansen. Snøskuteren kan minne litt om en motorsykkel, for doningen har styre og man sitter på en sal. Men det hjelper ikke alltid å legge seg i svingene, beltemotorsykkelen har en tendens til å ville gå rett fram. Her er ingen gir, men variatoren (et slags automatgir) sørger for at farta øker, bare du gir gass nok. En nødstopp vil bremse dersom du faller av.

Kommer fram. Oppe på snaufjellet øker farta. Fartsgrensa for snøskuter er 70 kilometer i timen, men det er fristende å se hvor langt man kan tøye doningen når flate fjellvidder uten vaskebrett byr seg fram. De to guidene passer på at fartsleken ikke blir stort mer enn et par raske akselerasjoner. Og vi beveger oss ikke langt ut av den merkede løypa. Tross alt skal vi ikke irritere mer enn nødvendig. I Norge er bruk av skuter regulert av lov om motorferdsel i utmark. Rekreasjonskjøring tillates for eksempel bare i noen få kommuner. Alt for mange nordmenn slipper derfor hemningene når de kommer til Sverige, hvor skuterkjøring er mer akseptert. Da blir det overskrifter i lokalavisene.
– Jeg betrakter ofte skuteren som et leketøy, men det er jo en lovlig aktivitet så lenge vi følger løypenettet. Og det gir en naturopplevelse å komme opp i fjellene. Jeg synes guttene skikker seg bra og følger de instruksene de fikk før start, sier Kjell Brækkan, velferdsoffiser ved Bodø hovedflystasjon.

Drar opp tempoet. Følget består av soldater fra flystasjonen, Bodin leir og Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, samt et par sivilt ansatte.
– Jeg har egen skuter og kjører en del. Fart og spenning gir opplevelser. Denne Lynx-en på 550 kubikk er noe mindre enn min egen skuter, men jeg har aldri kjørt i disse områdene, sier Martin Nystadnes fra Mosjøen.
Alexander Hagenes – mosjøgutt han òg – har også skuter i familien. Han innrømmer at snøskuter betyr et litt passivt friluftsliv, men mener at det er krevende nok fysisk å ratte en slik doning:
– Du kjenner det i kroppen. Men det er artig å dra opp tempoet i flate områder, og jeg synes vi har plass til både skiløpere og snøskutere uten at vi trenger å irritere hverandre.

AVGIFTSFRITT: Inne på den svenske fjellvidda kan slike skilt dukke opp. Det koster i alle fall ikke noe å parkere her. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Grensebutikk. På riksgrensa gjør vi et stopp. Et gult skilt forteller at Sverige ligger foran oss. Været er stort sett med oss, men flatt lys og noen tåkebanker gjør at det tidvis er vanskelig å orientere seg. Det beste holdepunktet er skuteren foran. Ingen tollere er å se, men ryktene sier at de noen ganger stiller opp for kontroll. Trafikken er ellers minimal. Vi har møtt noen få skutere og fem-seks skiløpere. Litt mer overraskende er det å finne en knøttliten butikk noen kilometer inn på svensk side. Det er ei bemannet turisthytte som selger proviant og drikkevarer. Og de tar kort! Turisthytta ligger i et løypekryss, og herfra kan man i praksis kjøre snøskuter helt lovlig til Sør-Sverige eller nord til Karesuando. En drøy halvtime senere stanser vi skuterne ved Mavas, et par mil inne i Sverige. Her bor det en familie, uten vei og mobildekning. Turarrangøren drar fram ei stor stekepanne og kan snart servere oss stekt reinsdyrkjøtt i brød.

Årlige ulykker. Noen timer senere spiser vi middag i Fauske og lukter fortsatt litt totakter. Det eneste lille uhellet var et velt i nesten stillestående, men ­årlig mister noen livet i skuterulykker i Norge. Det er slett ikke et ufarlig transportmiddel selv om du stiller med hjelm, briller og varme klær. Sesongen startet i november med en egen snøskuterens dag. Velferdsoffiser Brækkan frister med minst to utflukter – den første er allerede i januar.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

 

Snøskuter i Norge

* Det finnes over 65 000 snø­skutere eller beltemotorsykler i Norge. Én av tre befinner seg i Finnmark.
* Kjøring er regulert i lov om motorferdsel i utmark fra 1978 (revidert i 1988).
* Før 1978 var det fri ferdsel i utmark.
* Noen kommuner har løyper for rekreasjonskjøring.
* Fauske kommune er med i en forsøksordning med lokal forvaltning av løypenettet. Der varer snøskutersesongen fra 15. oktober til andre helga i mai.
* I Forsvaret er det stort sett på Garnisonen i Sør-Varanger, Garnisonen i Porsanger og i ­jegeravdelinger at snøskuter benyttes.