Fisking i fjæra

FEIL FISK: To blanke makreller bet på agnet til Harald Hovda Skaug under jakten på sjøørret. Han mener at Kalvøya like utenfor Oslo er et ypperlig fiskeområde, som er lett tilgjengelig fra byen. Foto: KAI NYGAARD

Kommandørkaptein Harald Hovda Skaug hugger tak i kleppen. Den skal sikre byttet i tilfelle storfisken skulle bite – og er alltid i nærheten, maks en armlengde unna. Han fikk seg en lærepenge for noen år siden, av en voksen laks i Nordåsvannet utenfor Bergen. Skaug kjempet 15-20 minutter før han fikk fisken inn mot grunna. Den lå i vannskorpa, men kleppen var forlatt på land. Kommandørkapteinen var alene og måtte ty til en altfor liten håv. Mens han strevde med å få storlaksen inn i håven, gjorde fisken et byks og forsvant.
– Det var min beste og verste fiskeopplevelse. Kampen var fantastisk, men byttet slapp unna.

Dorsk torsk. Nå står Skaug på Kalvøya utenfor Oslo og kaster stingsild i en fin bue gjennom lufta. Kleppen er bare en meter unna, og like ved ligger en håv med åpning stor nok til å romme større fisk enn de fleste drømmer om. Det er sjøørret som er målet for dagens fisketur. Kalvøya ligger ved utløpet til Sandvikselva, der både laks og sjøørret gyter om sommeren.
– Sjøørreten er morsom fordi den er sprek. Du må kjempe litt før du kan dra den i land, forteller han.
Trikset er å stramme bremsen på snella slik at den slipper ut sene, men tregt nok til at fisken blir sliten. Når fisken er trøtt, kan du begynne å nøste inn byttet, og til slutt ta den med klepp eller håv. Skaug har vokst opp på Karmøy, og har sett seg lei på den slappe torsken som ikke gidder å sloss. Om sommeren står han i elva for å fange vilter laks. I vinterhalvåret jakter han kamplysten sjøørret.
– Trange sund er fine fiskeplasser, sier vestlendingen, som jobber i Forsvarsdepartementets avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging.

FISKER: Kommandørkaptein Harald Hovda Skaug. Foto: KAI NYGAARD.

Fisk! Stanga får en fin bue, og kommandørkapteinen gjør et lite rykk, slik at sluken festes. Deretter drar han tuppen på fiskestanga til værs for å utnytte fleksibiliteten. Slik unngår han at byttet sliter seg løs. Det går ikke mange sekundene før Harald konkluderer med at det ikke er noen sjøørret. Han lar snøret løpe rolig ut, men det sterke, karakteristiske draget mangler. Det er tidlig oktober og fortsatt litt for varmt i vannet til at sesongen er skikkelig i gang. Han hiver to sprellende makreller på land. Den ene tok stingsilda, den andre en ekstra krok halvannen meter lenger inn på snøret.
Etter flere kast, bestemmer han seg for å gå videre langs strandkanten.
– Får du ikke napp, forsøk et nytt sted, en ny sluk eller et nytt kastemønster.
For å fange sjøørret anbefaler han å kaste langt, la sluken synke, og deretter sveive raskt inn. Ørreten er en av de kjappeste i vannet.

Kutter snøret. – Her er strømningen i vannet fin.
Han har valgt en tynn sene, 0,18 millimeter, for å kunne kaste den 18-grams stingsilda langt. I tillegg til lengre kast, gir tynn sene bedre kontakt med byttet. Stanga skal ikke være stivere enn at den svaier når fisken har bitt tak i kroken.
– Du trenger ikke betale mye for å komme i gang. Billig utstyr fungerer godt nok.
Så kommer brølet fra flere hundre hestekrefter. Akkurat idet sluken treffer vannskorpa og synker mot dypet, suser en fritidsbåt forbi og kutter snøret.
– Nå fikk du en fin slutt på artikkelen, sier Skaug, og pakker først sammen fiskesakene. Men en feit fisk viser seg i vannskorpa – bare hundre meter unna. En laks, mener fiskeren, men utelukker ikke sjøørret. Så suser en ny sluk gjennom lufta.

KAI NYGAARD

Slik fisker du sjøørret:
– I den kalde årstiden står sjøørreten nær land, gjerne på 0,5 til 2 meters dyp.
– Bra fiskeplasser er i nærheten av gytevassdrag. Se etter sandbunn med litt stein og tang.
– Når temperaturen i vannet begynner å stige på våren, starter svermingen av børstemark. Da biter sjøørreten godt.
– I sommerhalvåret svømmer fisken til dypere farvann.
– Forholdene er ofte best rundt soloppgang og solnedgang.
– Fisk gjerne i stummende mørke.
– Varier måten du tar inn agnet på. Små endringer kan gjøre fisken interessert i flua eller sluken.
– Beveg deg, let etter byttet.
Kilde: Norges Jeger- og Fiskerforbund