Folkerett i ryggmargen?

ETTERFORSKES: Forsvaret bekrefter hendelsen, den er nå under militær etterforskning. Bildet viser et norsk militært kjøretøy i Afghanistan.

– Det er et eksempel på at Forsvaret gjør vurderinger som bryter med Genève-konvensjonene, sier kommunikasjonssjef Bernt G. Apeland i Røde Kors.
For selv om norske soldater mener at sunt bondevett gjør dem godt rustet til å takle vanskelige situasjoner i internasjonale operasjoner, så hevder Norges Røde Kors at soldatene vet for lite om krigens folkerett. Det uttalte generalsekretær Trygve Nordby i norske medier tidligere i år. Apeland utdyper:
– Vi erfarer at militært personell som vi har hatt på kurs ikke har klart å svare på konkrete spørsmål om internasjonal humanitær rett, sier han.
Store deler av kritikken baserer seg på resultatene i en soldatundersøkelse fra 2004. Neste år kan soldatene få sjansen til å rette opp inntrykket. Da kommer det nye spørsmål om opptreden i krigssituasjoner, også denne gang i regi av Røde Kors. Og den frivillige organisasjonen er fullt innforstått med at det foregår omfattende kursing og opplæring innenfor temaet i Forsvaret, den er selv med som bidragsyter.

TRE KADETTER: Anders Roer, Espen Hagen og Tor-Erik Lund har alle erfaring fra utenlandsoperasjoner. De forstår ikke kritikken fra Røde Kors.

Skeptiske kadetter. På Krigsskolen på Linderud i utkanten av Oslo møter F kadettene Espen Hagen (24), Anders Roer (25) og Tor-Erik Lund (26). Dette er Hærens fremtidige offiserer. I trygge, akademiske omgivelser, milelangt unna krigssituasjoner og eventuelle brudd på folkeretten, står likevel krigens folkerett høyt på listen over viktige temaer.
– Jeg synes det blir feil å skjære alle over én kam, sier Lund, og får støtte av de andre kadettene.
De forstår ikke helt kritikken fra generalsekretæren i Norges Røde Kors. Hagen, Roer og Lund går andre året på Krigsskolen og har så langt hatt undervisning i etikk og jus. Til sammen har de flere år bak seg i internasjonale operasjoner, i henholdsvis Kosovo og Afghanistan. Den erfaringen mener de utgjør et viktig grunnlag for deres refleksjoner rundt krigens folkerett og Genève-konvensjonene.
– På Krigsskolen får vi en svært grundig innføring som gjennomsyrer hele utdanningen. Krigens folkerett er direkte eller indirekte en del av så å si alle fag, fra taktikk og ledelse, til strategi og etikk. Til og med i faget engelsk leser vi tekster som omhandler humanitær rett, sier Lund.
– Jeg har selv registrert økt undervisning innenfor krigens folkerett og Genèvekonvensjonene for soldater de siste tre-fire årene, og tror at Forsvaret er opptatt av å ivareta dette, sier Hagen.

RØDE KORS: Kommunikasjonssjef Bernt G. Apeland.

Nye tiltak. Det inntrykket er også Forsvaret opptatt av gi. Blant annet undertegnet Forsvarsdepartementet og Norges Røde Kors en avtale i 2006 om samarbeid vedrørende internasjonal humanitær rett. Det er Forsvarets skolesenter som koordinerer alle felles undervisningsfag i Forsvaret, dermed også faget krigens folkerett. To jurister ved Forsvarets stabsskole ivaretar det faglige innholdet, blant annet det nye faget jus og militærmakt. Faget er del av den grunnleggende soldatutdanningen.

Forundret. Forsvarets fellesoperative hovedkvarter bekrefter hendelsen som fant sted i Afghanistan rett før jul. De opplyser at saken er under etterforskning av militærpolitiet.
Generalmajor Roar Sundseth, som er nestkommanderende ved hovedkvarteret mener at norsk militært personell som drar ut i internasjonale operasjoner har gode nok kunnskaper om krigens folkerett.
– Kritikken fra Røde Kors forundrer meg, ved å delta på deres kurs ønsker vi jo nettopp å øke kunnskapene ytterligere hos Forsvarets personell. Derfor synes jeg deres innfallsvinkel blir merkelig, sier han.
– Har norsk personell i internasjonal tjeneste noe å skamme seg over?
– Nei, generelt sett absolutt ikke. Det har vært noen få tilfeller av brudd på regler, men de har blitt møtt med disiplinær reaksjon.
Sundseth legger til at han for øvrig ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med Norges Røde Kors, for kontinuerlig å øke kunnskapene om krigens folkerett i Forsvaret.

Opptatt av helheten. På Linderud er kadettene enige om at den enkelte soldat ikke må kunne gjengi alle Genèvekonvensjonene – han skal likevel vite hva han skal gjøre i praksis.
– De som utdannes på Krigsskolen er fremtidens holdningsskapere og meningsbærere. Vi studerer ikke disse fagene bare for egen del, sier Anders Roer.
Når det også er kommet kritikk av soldaters kunnskap om våpenbruk og kjennskap til hvem som er legitime mål i strid, synes ikke kadettene at dette treffer.
– Dette er ting vi lærer helt fra starten av. Det er del av all militær trening, sier Hagen.
– Ja, for eksempel som del av «Sibo» (strid i bebygd område, red.anm.), supplerer Lund.
– Jeg tror ikke man finner mange eksempler på at norske soldater har brutt normer og regler i utenlandstjeneste, påpeker Roer.
De er enige om at det kan oppstå situasjoner der det er nødvendig å ty til vold for å unngå at en selv eller andre kommer til skade, eller for å redde liv. Det skjedde blant annet da norske soldater utøvde makt mot sivile afghanere på en skytebane. Vi må se helheten, mener kadettene. De liker ikke hvordan media noen ganger gjengir saker.
– Det er frustrerende hvordan episoder blir fremstilt på en unyansert måte og tas ut av sammenheng. Forsvaret bør kanskje i større grad bidra til å formidle sin versjon av det som skjer til media, sier Roer.

BÆRER RØDE KORS: Forsvarets sanitetpersonell øver i Mazar-e-Sharif, Afghanistan. Norges Røde Kors kritiserer blant annet Forsvaret for å bruke personell med røde kors på armene i skarpe operasjoner. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS.

Umulig å sikre seg. Det var major Tom Christian Blix som skrev om episoden på skytebanen i sin masteroppgave om norske soldater i Afghanistan. Han har selv erfaring fra utenlandstjeneste. For tiden jobber han med psykologiske operasjoner hos de internasjonale styrkene i Afghanistan.
– Jeg tror norske soldater har en god forståelse av hovedprinsippene i konvensjonene, at man ikke skal påføre stridende som er satt ut av spill, ytterligere skade eller lidelse, forklarer majoren.
Han tilføyer at forståelsen også handler om å skille mellom sivilbefolkning og krigførende og unngå materiell ødeleggelse. Blix mener at utdanning hjemme i Norge er viktig.
– Vel så stor betydning har det likevel at temaene står på dagsorden når soldatene er kommet på plass i den internasjonale operasjonen de deltar i. I dag settes det nærmest strek for denne formen for undervisning under førstegangstjenesten og oppsettingsperioden i Norge. Det er beklagelig, sier Blix.
Han opplever at soldatene forteller at de blir frustrerte fordi de holdes mye inne i leirene.
– Da kan holdninger lett gli i negativ retning og det skapes fiendebilder. Men dette er et problem som kan reduseres dersom slike holdninger gis oppmerksomhet, forklarer Blix.
Han mener det ofte kan være vanskelig å vite om det er en fiende man står overfor.
– Tenk deg en skrikende afghaner som kommer løpende med våpen mot en Isaf-soldat. Det fremstår som en truende situasjon, og det kan se ut som om mannen vil skyte. Men kanskje er han bare redd og vil ha hjelp, sier Blix.
Han tror ikke at det er mulig å sikre seg helt mot feilvurderinger.
– Men faren for å gjøre feil reduseres ved utvelgelse av personell, trening og utdanning.

I ryggmargen. Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, har inntrykk av at Forsvaret er relativt flinke til å forelese om krigens folkerett, men at det i praksis nok kan bli borte for soldatene når de kommer utenlands og skal utføre oppdraget på stedet.
– Likevel, jeg tror norske soldater har folkerettens ånd i ryggmargen, sier Stanghelle.
I 1979/80 var han selv selv ute i uniform i FN-operasjonen i Libanon.
– Jeg kjenner til at infiltratører som ble avslørt i Unifil-området, ble banket opp av FN-soldater. Men jeg understreker at ingen slike episoder kunne knyttes til nordmenn. Likevel tror jeg at også norske soldater er i stand til å fortrenge folkeretten når de føler seg presset og stresset, forklarer Stanghelle.
Han tror det er en blanding av aggresjon og frykt som gjør at overgrep skjer.

Bondevett. Kadettene på Krigsskolen forteller at de ikke selv har begått eller sett andre begå brudd på folkeretten. De har likevel vært i «situasjoner der det har vært nødvendig å tenke seg nøye om før de handlet». Selv om mye er enklere i teori enn i praksis, har Hagen, Roer og Lund en klar oppfatning av at en godt trent avdeling vil handle som den har lært på forhånd. De gjentar stadig begrepet «gode holdninger», det mener de er grunnleggende for å unngå brudd på internasjonal humanitær rett. Kadettene tror riktige holdninger og menneskesyn er vel så viktig som å kunne lovparagrafer på rams.
– Det sunne, norske «bondevettet» er en stor styrke, det har vi blant annet sett gjennom deltakelsen vår i konflikten på Balkan. Vi nordmenn har i utgangspunktet ikke en krigersk kultur og har et godt rykte internasjonalt, sier Roer.

Mer opplæring. Feltprest Are Eidhamar, som er ansvarlig for faget militæretikk og juridisk grunnlag på Krigsskolen, understøtter kadettenes beskrivelser. Han mener at norske styrker er flinke til å begrense maktbruken og holde seg innenfor Genèvekonvensjonene.
– Dette kan blant annet skyldes at vi har lange tradisjoner for å delta i fredsbevarende og fredsopprettende oppdrag, sier Eidhamar.
Han tror norske soldater er like utsatt som alle andre i nye ukjente omgivelser. Der blir man blant annet formet av gruppedynamikk. Derfor er det viktig å ha sjefer som har overordnet kontroll, mener han.
– Opplæringen på soldatnivå har tidligere vært mangelfull. Men den intensiveres alltid for soldatene som skal i utenlandsoperasjoner, sier Eidhamar.

Handler om holdninger. Biskop Ole Chr. Kvarme, som er øverste leder for feltprestkorpset, har tiltro til norske soldater og deres kunnskaper om folkerett. Inntrykket hans er at Forsvaret de siste årene har satset målbevisst på opplæring.
– Forståelse av folkeretten dreier seg ikke bare om regler, men om holdninger. Mitt inntrykk er at dilemmaorientering, diskusjon, refleksjon og vektlegging av holdninger gir soldatene et godt grunnlag, sier Kvarme.
– Under mitt besøk hos de norske styrkene i Afghanistan i fjor, ble jeg imponert over den respekt som preget soldatene i deres forhold til den lokale befolkningen og omgivelsene, sier biskopen, som ser at det i enhver maktanvendelse ligger en fare for misbruk av makt.

Etterlyser oppfølging. – Soldatene må ha reglene i ryggmargen, og det er viktig å trene på å forholde seg til dem, sier Per Gautvik, spesialrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Norges Røde Kors.
Han understreker at det først og fremst er avdelingsbefal og offiserer som har kommando over soldatene, som ikke må være i tvil om hvordan de skal gå frem.
– Det viser seg at soldater er mest opptatt av å være lojale overfor overordnete og andre soldater. Befal må gjøre det klart at det ikke er akseptabelt å stemple motstandere som lavtstående og mindre verdt.
Gautvik forklarer at kunnskaper om behandling av fanger er spesielt viktig. Det samme gjelder definisjonen av hvem som er stridende.
– Her hjemme har vi samarbeidet med Forsvaret om krigens folkerett og vært til stede under øvelser. Da opptrer vi med samme kritiske blikk som vi ville gjort ute i en virkelig konflikt, forteller han, og forklarer at soldater som gjør seg skyldig i brudd på Genèvekonvensjonene, står personlig ansvarlig.
Dersom de skal rettsforfølges, skal det skje i eget land eller et land som er villig til å føre rettsaken. Til syvende og sist kan saken havne i den internasjonale straffedomstolen i Haag.
– Reglene skal være riset bak speilet. Ingen skal føle seg trygg på å slippe unna med overgrep, sier Gautvik, og forklarer at selv om geriljagrupper eller andre væpnede grupper gir blaffen i reglene når kampene pågår, skal de vite at de en dag vil bli trukket til ansvar.
– Samarbeidet med Det norske forsvaret føler vi er bra, men vi etterlyser oppfølging av undersøkelsen fra 2004.

Ikke for alle. De tre kadettene på Linderud mener at strenge føringer fra norske politikere gjør det enklere for militært personell å unngå uønsket fremferd.
– Selv om dagens konflikter til dels kan være mer kompliserte, ser det nå ut til å ha blitt en økt bevissthet blant politikere om at norske soldater i utlandet må få mer oppbakking, forklarer Lund.
– Svakheten ved Genève-konvensjonene er at de må anerkjennes av enkeltland, og det gjør jo ikke alle, påpeker Hagen.
Lund sier seg enig, men skyter raskt inn:
– Selv om dette er en ekstra utfordring, betyr det ikke at vi kan sette konvensjonene til side og ikke følge dem.
Roer oppsummerer:
– Dette er spillereglene våre, og de må vi følge. Ellers mister vi troverdigheten og legitimiteten for det vi gjør.
I likhet med Hagen og Lund er han innstilt på å tjenestegjøre utenlands.
– Personlig synes jeg det er det mest givende ved å være militær, å få delta i fredsoperasjoner. Med den ballasten jeg får fra Krigsskolen, føler jeg meg godt rustet. Den største utfordringen blir å videreføre gode holdninger til andre, sier han.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

De fire konvensjonene
– Om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten.
– Om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs.
– Om behandling av krigsfanger.
– Om beskyttelse av sivile i krigstid.

Krigens folkerett
– Samlebetegnelse for reglene som gjelder i krig eller væpnet kamp.
– Hensikten er å beskytte dem som ikke er aktive i kamp, syke, sårete, de som har lagt ned våpnene og krigsfanger, og i tillegg selvfølgelig sivilbefolkningen.
– Omfatter de fire Genèvekonvensjonene, tre tilleggsprotokoller, Haag-konvensjonene og spesialkonvensjoner som forbudet mot personellminer.
– Genèvekonvensjonene ble vedtatt 12. august 1949 og gir beskyttelse til dem som ikke deltar i kamphandlinger.
– Alle verdens nasjoner har ratifisert de fire konvensjonene, men ikke alle har ratifisert tilleggsprotokollene.
– De som gjør seg skyldig i brudd på internasjonal human rett, må først og fremst forvente at de blir fremstilt for domstolen i hjemlandet.
– Brudd på menneskerettighetene kan bare begås av stater.

Soldateksamen i folkerett
Norges Røde Kors mener at soldatundersøkelsen fra 2004 viser behov for mer oppmerksomhet rettet mot:
– Absolutt beskyttelse av sivile.
– Proporsjonalitetsprinsippet.
– Integrering av kunnskap, gjennom diskusjoner om regler kontra følelser og virkelighet.
– Krigsfangers absolutte beskyttelse, inkludert kommunikasjonsrettigheter.
– Beskyttelsesmerker.
– Klargjøring av hvilke våpen som er forbudt.
– Sikring av enhetlig opplæring av alle.
Kilde: Norges Røde Kors, 2004.

Dette viste undersøkelsen
– Nesten to av tre mener man bare bør angripe fiendens stridende.
– 70 prosent mener det er galt å kutte sivilbefolkningens tilgang
til mat, medisin eller vann for å svekke fienden.
– 41 prosent sier at det er forsvarlig i visse situasjoner å angripe fiendens stridende i befolkede landsbyer eller byer selv om man vet at noen sivile vil bli drept.
– 84 prosent mener det er galt å angripe religiøse eller historiske monumenter for å svekke fienden.
– 94 prosent mener man ikke kan utsette en krigsfange for tortur for å oppnå viktig militær informasjon.
– To av tre sier at man ikke kan la sanitetspersonell bemanne troppens maskingevær.
– 95 prosent på Rena har fått opplæring i krigens folkerett, 36 prosent i 6. divisjon sier de har fått samme opplæring.
Kilde: Soldatundersøkelsen til Norges Røde Kors 2004. 240 soldater ble intervjuet, 173 på Rena, 67 i 6. divisjon (dagens Hærens styrker).

Ny versjon på norsk
Nå foreligger også en oppdatert versjon av Genèvekonvensjonene og dets tilleggsprotokoller på norsk. Det er generaladvokat Arne Willy Dahl fornøyd med:
– I hovedsak gjelder Genève-konvensjonene og tilleggsprotokollene for krig mellom stater.
De siste ti til femten årene har det likevel skjedd en utvikling i statenes praksis og rettsoppfatning når det gjelder borgerkrig og lignende tilstander. I en intern væpnet konflikt kommer gjerne sedvaneretten til anvendelse. Men reglene om krigsfanger og omokkupasjon kan ikke brukes dersom noen griper til våpen mot sitt eget lands myndigheter, sier Dahl.