Forsvarets forente fruer

ILDSJELER: I et halvt århundre gjorde offisersfruene Erin Hagner Hansen, Sidsel Kværness og Aslaug Hunnes en uvurderlig innsats for krigsveteraner.

Vi treffer tre av damene fra Oslo Forening av Offisersfruer i deres «annet hjem», nemlig lokalene til Oslo Militære Samfund. Her møttes de jevnlig i over 50 år, for sosialt samvær, faglig påfyll og planlegging av veldedige aktiviteter. Sidsel Kværness (83), Aslaug Hunnes (82) og Erin Hagner Hansen (76) er tre av den «harde kjernen». Kværness og Hunnes var med helt fra starten i 1958, da en håndfull offisersfruer ble enige om å opprette en forening, i første omgang for å treffe likesinnede damer for sosialt samvær. Et opprop ble sendt ut, til offisersfruer med menn som hadde adgang til Oslo Militære Samfund.
– Den gang tiltalte man hverandre som «fru» og etternavn, legger Hagner Hansen til, med et glimt i øyet.
Mange år senere ble foreningen også åpnet opp for ektefeller av lavere befal.

Drivkraft. Oslo Forening av Offisers­fruer ble offisielt oppløst i år. En epoke er dermed over, etter mer enn 50 år med frivillig innsats. Fruene var blant flere en drivkraft for å gjøre Bæreia til et bra sted å være for krigsveteraner. Gjennom loddsalg, mannekengoppvisninger og hjelp fra sponsorer, forsynte de rekreasjonsstedet med alt fra møbler til medisinsk utstyr og undertøy, som var sårt tiltrengt den gang. Gjestene som feiret jul der fikk personlige julegaver.
– Fra starten av hadde vi en formålsparagraf som sa at vi skulle hjelpe dem som var mindre heldig stilt. Veldig mange av disse var krigsveteraner med problemer, forteller Kværness.

Hybelhus for hjemløse. Frueforeningen inngikk i 1963 et samarbeid med Indremisjonen. To år senere, med støtte fra Røde Kors og Sosialdepartementet, ble hybelhuset Hotell Gjennomtrekk opprettet for husløse menn.
– Gro Harlem Brundtland, som da var nyutdannet lege, var en dem som jobbet sammen med oss og bidro med medisinsk tilsyn, forteller Hagner Hansen.
Offisersfruene sydde sengetøy, håndklær og gardiner, i tillegg til at de personlig stilte opp på kveldstid for å koke suppe til beboerne. For den omfattende innsatsen, fikk foreningen Norges krigsseiler forbunds hederstegn i 1973.

Ut på dato. – Da foreningen startet var vi 200 medlemmer, men medlemstallet sank jevnt og trutt opp gjennom årene, opplyser Hunnes, som var kasserer i mer enn 30 år.
– På slutten ble det rett og slett for tungt å holde driften i gang. Medlemmene ble stadig eldre og det var lite interesse fra yngre krefter til å ta over, sier Hunnes.
– Ja, det var veldig vemodig at vi måtte gi oss, skyter Hagner Hansen inn.
Hun var imidlertid ikke klar for å gi seg med foreningsarbeid ennå.
– Allerede uken etter gikk jeg på møte i min lokale sanitetsforening.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN