Forvandlingen

FREM OG TILBAKE: Kaptein Jarle Hofstad skrur på vingen på et F-16 fly på Ørland hovedflystasjon. Han var i Luftforsvaret. Så ble han del av Forsvarets logistikkorganisasjon. Nå flyttes han tilbake til Luftforsvaret. Men arbeidsplassen har hele tiden vært den samme.

– Vi kommer til å gå med de samme klærne og gjøre den samme jobben, også etter 1. mai, sier kaptein Jarle Hofstad.
Han er driftsleder på avdelingen for hovedvedlikehold av F-16 fly på Ørland hovedflystasjon. Det betyr at han tilhører Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Men snart – fra og med 1. mai – får han ny sjef og nytt avdelingsmerke. Da blir han del av Luftforsvaret.
Flate firkanter. Hofstad er ikke alene. For hva skjer egentlig med Flo? Denne våren iverksettes, hvis alt går etter planen, FriFlo. Da skal drøyt 3000 ansatte forlate Flo. Noen overføres til Hæren eller Luft­forsvaret, enkelte ender i Heime­vernet, mens andre blir del av avdelingen for informasjonsinfrastruktur. Logistikkorganisasjonen ribbes for lettere vedlikeholdsansvar og skal ikke lenger drifte støttefunksjonene.
– De aller fleste vil ikke merke noen ting, sier oberst Morten Sannes i Forsvarsstaben.
Han snakker til menigheten. I et konferanserom på Gardermoen får drøyt 100 omstillingseksperter vite siste nytt – de blir fortalt om overføringen fra Flo, om dataverktøyet som skal gjennomføre selve omstillingen. Sannes snakker om firkanter. Hver stilling er en firkant, og det handler om å flytte disse firkantene. Flat overføring, kalles det. Han forteller at de aller fleste vil beholde den kontorpulten og den arbeidsplassen de har i dag. Samtidig blir omstilingen beskrevet som unik: «en «handshake» som denne har Forsvaret aldri gjort før».
– Vi har aldri latt så mange bli flyttet på samme tid – og vi har aldri gjort det med dette dataverktøyet, sier Thomas Edvardsen i Forsvarsstaben.

En av fire. Så spørs det da, hvor motiverte dagens Flo-ansatte er for å gå løs på en ny omstillingsrunde. En undersøkelse gjennomført av Forsvarets sanitet, viser at én av fire i Flo opplever at de har blitt negativt eller svært negativt berørt av omstilling. Det er bare i Heimevernet og ved Forsvarets operative hovedkvarter at flere opplever å være negativt berørt. Det har gått nesten ti år siden daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal sa at «det må bli verre før det kan bli bedre». Den gang hadde hver gren sin egen forsyningstjeneste, men Forsvaret ville spare penger og samlet alt som minnet om vedlikehold, logistikk og støttefunksjoner i en stor sparebøsse: Forsvarets logistikkorganisasjon. Så, et knapt tiår og flere omstillingsrunder senere, er det nesten fristende å spørre om Forsvaret har trukket «rykk frem til start»-kortet. Nå forsvinner nemlig deler av Flo – og går tilbake til grenene.

Vil tilbake. Akkurat det har ikke major Geir Terje Gossmann noe i mot. Han er sjef for vedlikehold på Ørland.
– Det er flere gevinster med å komme tilbake til Luftforsvaret. Vi får en mer ryddig kommandolinje, med én sjef på hele stasjonen. Og vi får en felles kultur, identitet og lagånd. Mulighetene for lokale prioriteringer blir også større, sier han.
Gossmann mener likevel at årene i Flo har vært nyttige.
– Vi må nok innrømme at vi har hatt veldig mye folk i enkelte perioder. Gjennom omstillinger og nedskjæringer har vi blitt mer effektive, sier han.
Major Torgeir Ring, sjef for bakkevedlikehold på Ørland, forteller at i Flo har de lært å prioritere på tvers av baser.
– Faren nå er at vi fort vil tenke mer på å gjøre det optimalt på hver enkelt base og mindre på å dele ressurser. Det må vi prøve å unngå, sier han.
– Årene i Flo har vært som en slankekur for organisasjonen vår. Spørsmålet er om vi er blitt for slanke, sier Gossmann.
Han mener at all omstillingen har vært en belastning:
– Det vi har gjort er jo positivt. Kanskje ikke «gutta på golvet» merker det så godt, men vi som skal styre alt dette, synes det har vært tungt med all omstillingen. Etter denne omstillingen ønsker vi å ha litt fred, sånn at vi kan fokusere på leveransene og muligheten for å øke produksjonsmålene.

TRØBBEL PÅ KJØKKENET: Oberstløytnant Even Sandland vet ennå ikke hvordan han skal klare å bemanne kjøkkenet på Banak.

Går tilbake. På Porsangmoen forteller plasskommandant Even Sandland til tross for at de aller fleste ser frem til at støttefunksjonene blir del av garnisonsforvaltningen igjen, er han bekymret for driften. Som del av omstillingen skal støttefunksjoner overføres fra Flo til største bruker. I Vest-Finnmark er det Heimevernet.
– Det har blitt borte noen stillinger underveis, sier distriktssjefen i HV-17.
Nå risikerer han blant annet å måtte stenge kjøkkenet på Banak, hvor redningshelikopteret holder til.
– Vi har fått to ekstra hjemler til personell og økonomi, men vi vil ikke makte å holde liv i kjøkkenet på Banak uten å leie inn folk utenfra. Og det har vi ikke penger til, sier Sandland, som legger til at det heller ikke er tatt høyde for økt kjøkkenbemanning på Porsangmoen når Alliert treningssenter har stor aktivitet der.
Det er to muligheter: Enten må det flere stillingshjemler til, eller så må tilbudet reduseres. En aktuell reduksjon kan være at all mat lages på Porsangmoen og fraktes ned til Banak for de ni personene som bemanner redningshelikopteret.

Kjent problem. – Når stillinger overføres flatt, gjelder det bare fast tilsatt personell, sier oberstløytnant Terje Kristoffersen i Heimevernsstaben.
For å ivareta de regionale støttefunksjonene har Heimevernet fått tilført åtte ekstra årsverk.
– Personell på engasjement får vi ikke med videre. Derfor blir det problemer med kjøkkendriften på Banak. Et liknende problem har vi på Heistadmoen, mens det vil gå relativt greit på Værnes, som er det tredje stedet hvor Heimevernet er største bruker, forklarer han.

SPØRSMÅL: Det er stille i Luftrom 3 på Gardermoen. Forsvarets omstillingseksperter har blitt spurt om det er noe de lurer på. 1. mai skal FriFlo iverksettes.

Egen søyle. På Ørland tror Goss­mann at den første omstillingsrunden neppe vil få store praktiske konsekvenser for avdelingen hans. Da er han mer spent på den neste: FriFlo fase 2 Bravo. Den skal være ferdig 1. august 2011. Innen den tid skal de enkelte forsvarsgrenene organisere de tilbakevendte avdelingene internt.
– Vi vil og skal tilbake til Luftforsvaret, men vi ønsker en annen organisering enn den vi hadde. I det gamle Luftforsvaret hadde vi tekniske avdelinger i de operative søylene. Dit vil vi ikke tilbake. Vi ønsker å rendyrke vedlikeholdsorganisasjonen som den er, at den blir en egen søyle ved siden av de operative. Hvis vi splitter opp organisasjonen vår neste år, tror jeg det vil gå ut over leveranseevnen.

Ber om pause. Ikke alle vil ha nye omstillingsrunder. Hovedverne­ombud Geir Nordstrand skulle helst sett at Forsvaret tok en pause.
– Vi bør trekke pusten og ta en pause på to-tre år slik at vi får roet oss ned og latt organisasjonen sånn som den er gå seg til.
– Har vi råd til det?
– Både ja og nei. Vi har 35 milliarder kroner til rådighet i året – det burde være nok i penger, men det vi dessverre ikke har nok av er personell til å løse alle oppdragene som Forsvaret pålegges og pålegger seg selv, sier han.
– Omstillinger slutter ikke. Nå kalles det riktignok kontinuerlig organisasjonsutvikling, men det kjøper ikke jeg. FriFlo skal falle på plass innen 2012, men da kommer det en ny fireårsperiode og en ny langtidsplan. Og hva skjer da?

Tar aldri slutt. Men Nordstrand kan se langt etter omstillingspause – i alle fall i første omgang.
– For å si det sånn, sier brigader Morten Sannes til ekspertene på Gardermoen.
– Dette er langt i fra den siste omstillingen Forsvaret må gjennom.
– Hva mente du egentlig med det?
Spør vi etterpå. For har ikke forsvarssjef Harald Sunde sagt at nå skal det hete fornyelse?  Og lovte ikke viseadmiral Jan Erik Finseth i F høsten 2009 at i løpet av to år skulle Forsvaret være ferdig omstilt?
– Det jeg prøvde å si, var at vi kan ikke se bort fra at det kommer nye omstillinger, sier Sannes.
– Forsvaret er ikke statisk, det skal det heller ikke være. Derfor er vi nødt til å forandre oss og kommer til å gjøre det – også i fremtiden.

Ikke hørt. – Det plager meg litt at jeg føler at det har vært en overstyring i denne prosessen, sier Nordstrand.
Han forklarer at som hovedverneombud skal han påse at arbeidsmil­jøloven blir fulgt. At den enkelte får anledning til å si fra og bli hørt når endringer påvirker hans eller hennes hverdag.
– Jeg er bekymret fordi jeg opplever at det flere steder ikke er tatt nok hensyn til de ansatte, sier han.
– Konsekvensen kan bli at de som skal overta støttefunksjonene i den nye strukturen ikke får de ressursene de trenger. Får de for lite, må de prøve å skaffe disse ressursene selv etter hvert som behovet øker. Da frykter jeg mange små omstillinger i tiden fremover, noe som vil opprettholde eller øke belastningen på personellet.

ENKLERE FLO: Å gå fra å være stor og kompleks til å bli en mer styrbar organisasjon. Det var mandatet til Anders Melheim.

Enklere Flo. Anders Melheim sitter på mange måter i en dobbeltrolle. Han ledet arbeidet med å planlegge FriFlo – mens han fortsatt jobbet i Forsvarsdepartementet. Nå er han stabssjef i nettopp Flo.
– Mandatet til FriFlo tok utgangspunkt i at Flo var stor og kompleks. Vi skulle gjøre den mer styrbar. Linjene skulle forenkles – og det skulle gjøres mest mulig smertefritt.
– I 2002 ble Flo opprettet for at Forsvaret skulle spare penger. Nå går man på mange måter tilbake til det Flo var før 2002. Hva sparer dere på det?
– Mandatet dreide seg ikke om å spare penger. Det handlet utelukkende om styring og ledelse. Vi så på hva som var best for Forsvaret og bestemte oss for flytte mer ut til generalinspektørene og få en enklere intern organisasjon.
– Hvordan kommer Flo til å bli etter 1. mai?
– Enklere og mer oversiktelig. Og mer effektivt. Vi vil miste noen synergier, men på sikt vil grenene få nye synergier. De vil finne nye måter å gjøre ting på.
– Har de ansatte blitt godt nok hørt i prosessen?
– Mitt inntrykk er at det er stor enighet i Flo om omstillingen. Tidligere omstillinger har i større grad berørt de ansatte. Det har vært snakk om nedleggelser og relokaliseringer. Denne gang er det mange som blir sittende der de er. Omstilling treffer alltid noen, men vi er rimelig trygge på at dette skal gå bra for de aller fleste, sier Melheim.

Frem og tilbake. På Ørland håper Jarle Hofstad at ting vil roe seg etter denne omstillingen:
– Jeg håper den nye organisasjonen får tid til å virke, sier Hofstad.
– Omstilling er mer et forstyrrende element i hverdagen. Jeg hører jo uttalelser som tyder på at folk mister respekt for systemet når det stadig er omstilling. Man rekker ikke å prøve ut de nye organisasjonene før man skal omstille seg igjen. Forståelsen av behovet for alle omstillingene har ikke blitt forankret hos oss nede på gulvet, sier han.
Han ser likevel frem til å komme tilbake til Luftforsvaret. På mange måter blir det som å komme hjem. Han begynte i Luftforsvaret i 1994. Så ble han flyttet til Flo, men nå blir han del av Luftforsvaret igjen.
– Det føles mer logisk for oss å tilhøre Luftforsvaret, det er der vi hører hjemme. Jeg føler at vi siden 2002 har beveget oss i en sirkel, og at vi nå skal tilbake dit vi var.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Visste du?
■ Rundt 60 prosent av forsvarsbudsjettet brukes til å anskaffe og vedlikeholde materiell.

Dette skjer

■ Fram til 2001 var ansvaret for materiellforvaltning delt mellom flere avdelinger i Forsvaret. I november 2000 vedtok Stortinget å samle disse i én organisasjon, Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Hensikten var å effektivisere prosesser og arbeid med å anskaffe og vedlikeholde materiell. Nå flyttes store deler av ansvaret ut til de forskjellige avdelingene igjen. De regionale støttefunksjonene overføres til største bruker og lettere vedlikeholdsansvar (tredje linje vedlikehold) skal igjen utføres av avdelingene. Det betyr at drøyt 3000 Flo-ansatte får ny sjef og nytt avdelingsmerke. Denne prosessen kalles FriFlo (Fremtidig innretting av Flo).