Fra cellegift til HV-øvelse

SKARPSKYTING: Claymore-soldatene fikk utlevert nye HK 416, og kaptein Martin Berg fikk også prøveskyte 12,7 skarpskyttergevær under øvelsen på Setermoen i juni. Til venstre, sersjant Eivind Kristiansen. Begge foto: TORBJØRN LØVLAND

Læreren fra Harstad hadde vært tre år i innsatsstyrke Claymore i HV-16 da han plutselig fikk diagnosen lymfe­kreft.
– Jeg hadde en fettkul i nakken som irriterte meg, så jeg fikk den operert vekk. Den rutinemessige laboratorieprøven viste spor av kreftceller, og det var jo ingen artig melding å få, sier 41-åringen, som slett ikke følte seg syk.
Nå har det gått halvannet år, og kaptein og lærer Berg definerer seg som frisk. Ikke minst etter at han klarte å gjennomføre mestringsøvelsen som innsatsstyrken gjennomførte på Seter­moen i midten av juni, med en lang og krevende utmarsj med tung pakning.
– I åtte måneder fikk jeg injeksjoner med cellegift. Det var en tøff behandling, med mye soving mellom sykehusbesøkene. Og jeg mistet alt håret på kroppen, sier Berg.

Tre mål. Han satte seg tre mål: tilbake i skolejobben, Syden-tur med familien og HV-øvelse, helst mens han ennå fikk cellegift. Det siste måtte han jenke litt på, det ble litt for ambisiøst. Han var ferdig med cellegiften i august og deltok på en øvelse på Andenes samme høst. I vinter var han med på øvelse Svolvær. Da gikk det bedre, for da hadde han også tatt av noen av de ekstra kiloene han la på seg under cellegiftkuren.
– Men mestringsøvelsen i juni var bekreftelsen på at jeg er tilbake, selv om det ble tungt på slutten – det var det nok for alle, sier Berg, og får samtykkende smil fra styrkesjef Trond-Magne Hansen.
De to har vært gode venner siden de møttes i Libanon i 1998. Det var også styrkesjefen som lokket Berg over fra mobiliseringshæren til innsatsstyrken i HV. Og da sykdommen sto på som verst, var det godt å få telefon fra den militære sjefen.
– Jeg ringte vel omtrent annenhver uke for å høre hvordan det gikk. Det har litt å gjøre med at man bryr seg, vi kjente jo hverandre godt, og jeg håpet å få ham tilbake. Martin er en glad gutt som jeg nødig vil miste, sier major Hansen.

GODE KAMERATER: Kaptein Martin Berg og major Trond-Magne Hansen (venstre).

Ekstra nettverk. – Ja, vi flirer mye, og de fleste opplever Claymore som en viktig del av det sosiale livet. HV blir et ekstra nettverk. Vi er jo inne mange ganger i løpet av året. Jeg har også en sivil arbeidsgiver som viser forståelse for hyppige øvelser, legger Berg til.
Han føler han har nådd de tre målene han satte seg, og at han nå er et helt menneske igjen. Med hår på kroppen – men fortsatt noen kilo for mye.
– Jeg har jo hatt visse fysiske restriksjoner fram til nå, men med den fremgangen jeg har opplevd det siste halvåret, regner jeg meg nå som frisk. Jeg har også funnet ut at vi menn er lite flinke til å snakke om sykdommer fordi vi da får en oppmerksomhet vi ikke setter pris på, medgir kaptein Berg, som er assisterende operasjonsoffiser i styrkestaben.

Tøff vei tilbake. Han vet ikke hva som forårsaket sykdommen, men er glad for at han slapp en psykisk nedtur, slik mange kreftpasienter opplever det. Og han gir helsepersonellet han møtte terningkast seks. Nå er Martin Berg klar for ny HV-øvelse til høsten. Mange kreftpasienter strever mye mer. En fersk rapport om kreft og levekår viser at mange sliter med å komme tilbake i arbeidslivet.
– 60 prosent føler redusert arbeidsevne. Og en tredel mener arbeidsgiverne bør gjøre mer for å legge til rette for de kreftsyke, sier spesialrådgiver Astrid Bismo i Kreftforeningen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no