Full fart i Norges viktigste utenlandsoperasjon

GODT BEVOKTET: Med blålys og bevæpnet eskorte kjører forsvarsministeren og forsvarssjefen med følge. Foto: ERLING EIKLI

Dag én.
– Det er 9, over.
– Det er november 4 – 1, vi utpasserer India 5, fortsetter mot Lima 2, over.
– Utpasserer India 5, mottatt, over.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen med følge er på inspeksjon i Afghanistan. Første post på programmet er et besøk hos president Hamid Karzai i presidentpalasset. I et tilsynelatende kaotisk trafikkbilde imponerer sjåføren med sine kjøreferdigheter. Over radiosambandet holdes hovedkvarter kontinuerlig oppdatert om hvor alle til enhver tid befinner seg. På vei inn til palasset passerer kolonnen den ene væpnede kontrollposten etter den andre. I den innerste sikkerhetssonen kan skuddsikre vester og hjelm tas av. Her sørger presidentens egen livgarde for sikkerheten. President Hamid Karzai og hans nærmeste medarbeidere tar i mot den norske delegasjonen.
– Det er viktig å ha denne typen samtaler, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til F.
– Det gir oss en mulighet til å diskutere utviklingen og vi får direkte informasjon om hvordan landets ledelse ser på situasjonen og hvilke utfordringer presidenten står overfor. Norge har forpliktet seg til å bidra i Afghanistan over lengre tid. Det er først og fremst gjennom vårt engasjement i nord at vi er tungt representert. Vi har lagt vekt på at vårt nærvær skal bidra til gjenoppbygging og utvikling. Bistand er en forutsetning for å lykkes, understreker statsråden, som i samtale med presidenten påpekte at Norges bidrag i Afghanistan for tiden er vår viktigste utenlandsoperasjon.

Æresgarde. Komforten i kjøretøyene er ikke det man forbinder med et statsbesøk, men transporten er sikker og effektiv. Nye kontrollposter passeres før vi i en støvsky bremser opp og parkerer utenfor forsvarsdepartementet. En oppstilt æresgarde tar imot den norske forsvarsminister og forsvarssjef. Inne i departementet ønsker forsvarsminister, og tidligere general, Abdul Rahim Wardak sin norske kollega velkommen.
– Det kunne være interessant å få overta noen av de Leopard stridsvognene som dere skal fase ut, sier Wardak.
– Jeg skjønner du har forberedt deg godt, svarer en litt overrasket forsvarssjef Sverre Diesen, men han forstår den tidligere generalens ønske.
– Det afghanske forsvar har et klart behov for å vise opinionen at forsvaret er sterkt. Noen Leopard stridsvogner ville sikkert være et godt bidrag i så måte, men hvorvidt norske stridsvogner skal sendes til Afghanistan er vel et åpent spørsmål, sier Diesen til F. Men han lover Wardak at han skal se på saken, og om det kan være noe norsk materiell som det kan være hensiktsmessig å overdra til Afghanistan.

Takker Norge. Bak tunge skinnpolstrete dører på ministerens kontor avsluttes møtet med at en avtale som skal sikre fangebehandlingen signeres av de to lands forsvarsministre. Til F sier forsvarsminister Abdul Rahim Wardak at Afghanistan har mye å takke Norge for. Norge har vært en viktig og betydelig støttespiller gjennom svært mange år. Dette er noe han verdsetter høyt og det er hans ønske at også det afghanske folket en gang skal få kjennskap til dette. En norsk soldat gir tegn til at vi må videre – vi ligger etter skjema.
– Hold avstand! Det er bra.
Sjåføren får ros fra sin bisitter. Dette er ikke en guidet tur for turister der Kabuls gateliv betraktes gjennom nedstøvede bakruter.
– 9, det er november 4 – 1, over.
– 9 svarer, over.
– Da har vi passert inn i camp, går av nett, over.
– Det er 9, velkommen tilbake.
Etter å ha passert den siste sikkerhetssperringen er vi i leiren som ligger inntil den internasjonale flyplassen i Kabul. Et halvt døgn har gått siden vi midt på natten forlot Gardermoen. Nå starter en serie med orienteringer og møter. Dagens program er ikke slutt før solen har gått ned – det er snart et døgn siden avreisen fra Norge.
Dag to. Neste morgen flyr vi til Mazar-e Sharif. Byen har nærmere 200 000 innbyggere og er hovedstad i Balkh-provinsen. Her har hovedkvarteret for Isaf-styrkene i Nord-Afghanistan sin base. Camp Nidaros er navnet på den norske delen av leiren, som fortsatt er under utbygging. Her er de fleste nordmennene i Afghanistan stasjonert og her har sjefen for den tiende norske kontingenten i Afghanistan, oberst Rune Jakobsen, sitt kontor. Han mener at det ikke er tvil om den store oppmerksomheten i media hjemme påvirker personellet.
– Overdrevne spekulasjoner om mulig bruk av utrykningsstyrken skapte unødvendig engstelse hos soldatenes pårørende og merbelastning og distraksjon for personellet. At selv noen av våre politikere – av ukjente grunner – setter spørsmålstegn ved personellets modenhet og ferdigheter, synes jeg grenser til respektløshet både mot vår øverste militære og politiske ledelse, og våre soldater. I tillegg øker det den faktiske trusselen mot styrkene ute. Dette underbygges videre av en overdreven offentlig debatt om vi skal bidra eller ikke. I det øyeblikk det sås tvil om nasjonens vilje til robust å stå fast ved sine styrkebidrag, øker automatisk trusselen mot styrkene. Dette betyr ikke at vi ikke offentlig skal diskutere fremtidige styrkebidrag, men det bør utvises stor varsomhet i debatten.

MEYMANEH: – Det viktigste bidraget fra norsk side mener jeg er PRT Meymaneh. Med en økende koordinert norsk innsats knyttet til PRT-et, øker også muligheten for varig sikkerhet og vekst i akkurat denne provinsen, understreker Rune Jakobsen til F.

Mange besøk. – Det er ikke få delegasjoner og enkeltpersoner som kommer på besøk. Er dette et problem for tjenesten og oppdraget som skal utføres?
-– FOHK er flinke til å sile ut unødvendige besøk. De vi da står igjen med er inspeksjoner og besøk fra våre sjefer og fagmyndigheter. Selv om disse besøkene tidvis tar fokus fra hovedoppgavene, tjener de våre interesser både på kort og lang sikt.
Jakobsen ser at Afghanistan har store utfordringer, både med å etablere nasjonale sikkerhetsstyrker med troverdighet og tillit i befolkningen og med å få til en korrupsjonsfri statsforvaltning.
– Det som imidlertid fremstår klarere nå enn før, er kompleksiteten i de utfordringer som er knyttet til å bygge landet. Jeg bruker bevisst ordet bygge og ikke gjenoppbygge, da Afghanistan ikke har noen historiske tradisjoner for verken demokrati eller sentralmakt, avslutter oberst Jakobsen.

CAMP NIDAROS: Under oppstilling i den norske leiren i Masar-e-Sharif inspiserte forsvarsminister og forsvarssjef den norske styrken. Foto: ERLING EIKLI

Møtte soldatene. På oppstillingsplassen i Camp Nidaros står hele den norske styrken og venter på forsvarsminister og forsvarssjef. Solen skinner fra en blå himmel og i skyggen skal termometeret vise rundt 30 varmegrader. Det er mange som får utveksle noen ord med de celebre gjestene som bruker god tid på å inspisere rekkene.
– Dersom jeg i 1982, den gangen jeg var kompanisjef i 2 bataljon, hadde sagt at jeg i 2006 som forsvarssjef skulle inspisere en norsk styrke i Afghanistan, hadde nok noen lurt på hva jeg hadde forsynt meg med i medisinskapet, sa general Diesen.
– Det er standarden på veiene og sanden som er det store problemet, sier Nils Håvard.
Han tar Strøm-Erichsen og Diesen med inn i verkstedhallen.
– Det er nettopp dette som gjør et slikt besøk så utrolig viktig, sier Strøm-Erichsen engasjert.
– Her får vi informasjon og kunnskap som det ikke er mulig å få gjennom rapporter eller skriv til departementet, fastslår hun.
Dagens program avsluttes med et møte med de tillitsvalgte.
– Vi tok opp saker som opptar oss, som for eksempel tilstanden på kjøreparken vår og logistikken som tar for lang tid. Vi snakket også om et forhold som bekymrer oss. Det er blant annet hvordan vår situasjon blir fremstilt i mediene hjemme og hvordan politikere uttaler seg om soldater i misjonsområder. På grunn av disse uttalelsene kan vi få problemer i misjonsområdet som går utover vår sikkerhet. Det øker også bekymringen til våre nærmeste hjemme i Norge, sier tillitsvalgt Hamit Can Yildirim til F.

Redder liv: Norsk personell og utstyr har bidratt til å løfte kvaliteten på det lokale sykehuset betraktelig. Sammen med anestesilege Kjetil Ness og oberst Gjermund Eide går en beveget statsråd fra seng til seng. Foto: ERLING EIKLI

Dag tre. Den siste dagen går turen til Meymaneh i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan og det norske Provincial Reconstruction Team (PRT). I flere provinser er det etablert mindre sivil-militære grupper som jobber for å gjøre levekårene for sivilbefolkningen bedre. I Meymaneh er det stasjonert om lag 100 nordmenn. I 2005 tok Norge over som ledende nasjon for PRT Meymaneh. Sammen med sjefen, oberstløytnant Leif Petter Sommerseth, går turen først til det lokale sykehuset. Med små midler har den norske legen Kjetil Ness sammen med sine kolleger og med utstyr fra Forsvarets sanitet løftet kvaliteten på sykehuset betydelig. I dag er det et av de bedre i Afghanistan. Med rundt 50 senger dekker det en region på 1,3 millioner mennesker. Major Ness er del av legeberedskapen som er etablert ved PRT. All ledig tid brukes imidlertid på det lokale sykehuset. Tidligere brukte sykehuset LSD-preparater når pasientene skulle bedøves før en operasjon. Med nye rutiner og nytt utstyr fra Forsvaret, har Ness snudd opp ned på tilværelsen for pasientene.
– Det er dette som gjør det verdt å være her, sier Ness til F.

I AFGHANISTAN: ERLING EIKLI ee@fofo.no


Norge i Afghanistan
– Norge har forpliktet seg til å ha en hurtig reaksjonsstyrke tilgjengelig for Isaf.
– Styrkens hovedinnsettingsområde er i utgangspunktet nordregionen, men kan også bli brukt i andre deler av Afghanistan.
– Styrken har høy beredskap og er svært bevegelig.
Det norske sykehuset i Mazar-e Sharif har over 50 stillinger og de fleste er bemannet med nordmenn.
– Sykehuset er utrustet og oppsatt med materiell og personell for å drive to operasjonsstuer, intensivavdeling, akuttmottak, røntgen, laboratorium, legekontor, tannlege og pleieavdeling.
– Norge skal bemanne sykehuset frem til våren 2007.