Genene flyr

SIKTER HØYT: Peder Devold Asbjørnsen (t.h.) drømmer om kampfly. Her er han på Luftforsvarets flygeskole i Bardufoss. Foto: Ove Ronny Haraldsen

Forsvarsinteressen ligger i blodet for Peder Devold Asbjørnsen (19), sønn av tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Som aspirant på Luftforsvarets flygeskole i Bardufoss har han nå ett mål for øyet: å bli jagerflyger i Forsvaret.

Flere må hjem. Kravene som stilles Forsvarets fremtidige flygere, er harde og strenge. De trener og lever under et konstant press under utdanningen – og det gjør utslag på antallet aspiranter underveis. Siden utdanningen i Bardufoss startet opp i januar, har mye skjedd.
De var rundt 30 aspiranter. Nå – en måned før graduering på Bardufoss – er de redusert til et tjuetall. Flere er sendt hjem fordi de ikke har oppfylt kravene underveis i utdannelsen.
Nå har flere av de gjenværende aspirantene gjennomført sin første singeltur i skoleflyet – Saab Safari.

Mulighet. De som kommer så langt som til graduering, har stor evne til læring.
– Men noen mangler altså de avgjørende genene som gjør dem til en god flyger, forklarer skolesjef Kjell Hans Martinsen. Han har sendt mange håpefulle elever hjem fra flyskolen. De har ikke hatt det som kreves.
For Devold Asbjørnsen ser genene ut til å være i skjønneste orden. Han bestemte seg tidlig for å søke Luft­forsvarets flygeskole og mener all flyinteressert ungdom burde gjøre det samme.
– Det er en veldig lærerik opplevelse å gå på flyskolen. Jeg tror mange lar være å søke flyskolen ettersom de tror det er så vanskelig å komme inn. Men sjansen kan være større enn man tror på forhånd, forteller 19-åringen fra Ullern i Oslo.

SOLOTUR: Heidi Haugens solotur var en suksess. Foto: Ove Ronny Haraldsen

Herlig følelse. Våren har kommet til Bardufoss. Flystripa er bar og innbyr til takeoff. Aspirantene som før nyttår var helt grønne på flyging, har nettopp gjennomført sine første soloturer.
– Du sitter og gliser hele tiden, forteller Heidi Haugen (23) fra Østfold. Hennes solotur var en suksess. Trygt opp i lufta og ned på bakken igjen var dagens oppgave.
–  Følelsen kan sammenlignes med den første bilturen etter at man har tatt lappen – bare ti ganger bedre, ­sier, hun og smiler.
Vi møter Haugen rett etter en avgjørende flytur med instruktøren. Heidi vet ennå ikke om flyturen er bestått og er naturlig nok spent på resultatet. Etterpå venter debrifing med skolesjefen. Her kan pilotdrømmen bli knust. Intervjuet gjøres kort. Vi vil ikke å holde henne på pinebenken lenger enn nødvendig.
– Det er nervøse dager. Det oppleves som en eneste stor mestringsøvelse. Flygingen er avhengig av været, og du vet aldri helt når du skal fly de ulike programmene, forteller 23-åringen.

Spenning hver dag. Gang på gang har Haugen overrasket seg selv. Hun våget ikke tro hun ville komme så langt på forhånd. Men om en måned kan hun være klar for videre flygerutdanning i USA.
– Jeg slengte inn en søknad som så mange andre. Du blir litt overrasket over at du faktisk kommer videre, forteller 23-åringen, før hun haster avgårde til møtet med skolesjefen. Aspirantene må hele tiden være forbredt på spørsmål fra instruktørene. Ulike prosedyrer og tekniske begreper må memoreres. De som ikke kan svaret, får ikke lov til å fly den dagen.
– Hver flytur er avgjørende for om aspirantene får bli med videre. Å leve med denne spenningen er en del av utdanningen, forklarer skolesjef Kjell Hans Martinsen, og legger til:
– Vi skal forbrede aspirantene til å kunne delta i en krigssituasjon. Enhver flytur her er en klump i magen, og slik vil det også være under den videre utdanningen i USA. Dette er noe pilotene må lære seg å leve med, forklarer Martinsen.

AKROBATIKK: Instruktør Torstein Johansen viser at flyene tåler akrobatikk. Foto: Ove Ronny Haraldsen

Graduering i juni. I stolene på skolesjefens kontor har mange aspiranter fått drømmene knust opp gjennom årene. Elevenes motivasjon er enestående, dermed blir skuffelsen tilsvarende stor dersom man ikke lykkes.
– Vi går alltid gjennom saken i kollegiet før vi sender en aspirant vekk herfra. Når avgjørelsen først er tatt, forsøker vi å bygge dem opp mest mulig, ­sier han.
Aspirantene er nå over den verste kneika på flyskolen. Dagene fram mot 12. juni og graduering vil forhåpentlig gå veien for de gjenværende. Rett vei gikk det i alle fall for Heidi Haugen. Flyturen sto til bestått. Drømmen om å bli jagerflyger er enda et steg nærmere å bli realisert. ■

Skribenten
Ove Ronny Haraldsen
er presse- og informasjonsoffiser i Luftforsvaret

Luftforsvarets flygeskole

■ Etter innledende seleksjon og halvårig befalskurs blir aspirantene sendt til Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss.
■ Her lærer aspirantene flyteori og praktisk flyging i løpet av seks måneder.
■ Aspiranter som består uttaksflygingen får status som flyelever og blir sendt til Luftkrigsskolen i Trondheim i ett år.
■ I USA får elevene i inntil to år opplæring på enten jagerfly, flermotorsfly eller helikopter. Det er tolv års plikttjeneste for flygere, inkludert to nye år på Luftkrigsskolen.