Havet fanger

I NANSENS ÅND: Andreas Carloff om bord i Nansen-fregatten kan komme til å følge i fredsprisvinner Fridtjof Nansens spor å hjelpe folk i nød.

Det norske fartøyet glir stødig gjennom vannet og legger østkysten av Afrika bak seg. Fartøyet har noen timer ligget fortøyd utenfor Mombasa i Kenya etter å ha fullført sitt første eskorteoppdrag for to skip i FNs matvareprogram. Luften kjennes varm – nesten trykkende, men solen stråler og sjøen glitrer blå og tiltalende. Det er likevel på innsiden av skroget det er mest behagelig å oppholde seg. Der tvinger de solide blå slusedørene avkjølt luft til å holde seg inne med mannskapet.

Viser seg fram. Kommandør­kaptein Ole Morten Sandquist har nettopp fått seilingsordre til Seychellene, selv om det er Adenbukta som er det mest sentrale operasjonsområdet for den maritime EU-styrken. Det er likevel et poeng også å vise slagkraft litt lenger øst i Det indiske hav.
– Vi ser at flyktningstrømmen fra Somalia til Jemen er økende. Overfylte småbåter krysser farvannene vi opererer i, forteller skipssjefen. Fregatten har allerede støtt på overfylte båter, men har valgt ikke å stoppe dem.

Menneskesmuglere. Men én båt på vei tilbake til Somalia, som uten tvil hadde vært på slik smuglertokt, ble kontrollert. Det var mistanke om at de hadde våpen og stige om bord. For ofte har de samme sjøfolkene til hensikt å kapre fartøy på sin retur fra Jemen.
– I dette tilfellet hadde helikopter observert at mannskapet hadde droppet gjenstander, trolig våpen og annet utsyr tenkt brukt til piratvirksomhet i vannet da vi nærmet oss. Derfor fant vi ingen ting og lot dem fortsette, men da hadde de allerede erkjent at de hadde fraktet en gruppe mennesker over havet, forteller Sandquist. Han forklarer at de vil fortsette med å kontrollere slike båter – så lenge det er mistanke om at det kan være pirater.
– Dette med menneskesmugling var vi klar over på forhånd, men det ser ut til at vi kan bli trukket mer inn i det enn vi hadde forutsett. Faren for at flyktningene i disse båtene kan komme i en nødsituasjon, er stor, forklarer skipssjefen. Mennesker i havsnød vil det norske mannskapet være forpliktet til å hjelpe. Dette har allerede hendt to andre fartøy i styrken.
– Det kan være å gi dem mat , tepper og vann og medisinsk assistanse. I verste fall, om båten for eksempel kantrer, må KNM Fridtjof Nansen være forberedt på å måtte ta dem om bord.

BALLER I LUFTEN: Mannskapet om bord har mange oppgaver, men de fleste tar seg tid, så ofte de kan, til å trene på helikopterdekket, eller i hangar med tredemøller og romaskin.

Forhold avgjør. – Vi har tatt dette med i beregningene på forhånd, men ser at det kan bli stadig mer aktuelt. De overfylte båtene antar jeg kan ha mellom 30 til 40 personer om bord. Vi skal fint kunne ta hånd om opptil 100 mennesker om det er påkrevet – først og fremst på helikopterdekket og i hangar, forklarer Sandquist.
Han forteller at de har vurdert hvordan de eventuelt skal gå frem om de får flyktninger om bord. Kanskje gjør de som den franske fregatten La Fayette, bringer dem til myndighetene i Jemen – avhengig av situasjonen og posisjonen. Til å foreta juridiske og faglige vurderinger, har han med seg både jurist og militærpoliti om bord.
– Er vi midt i et eskorteoppdrag, må vi der og da ta en beslutning om å ha dem om bord eller bringe dem til land. Det vil være avgjørende om situasjonen for en del av dem er medisinsk kritisk.

BESLAG: Skipssjef Ole Morten Sandquist viser frem beslaglagte våpen etter piratene de måtte la gå. Bordings­stiger var også med.

Flere oppgaver. Med ett høres alarmen om bord i form av en høytalerstemme: Klart skip! Det er bare en øvelse. Likevel – fullt alvor. Selv om mannskapet og fartøyet  i øyeblikket er inne i en rolig fase, er det ingen slakk på kravene – enten det er brann-, havari- eller sanitetsøvelse. Derfor tar det røykdykkerne bare få minutter å iføre seg draktene. To og to øver de i blinde på å ta seg bakover i fartøyet. De famler seg frem til tunge slusedører og høye «dørstokker». Uten å vimse finner de målet der røyken har sitt utspring.
– Vi er i alt 38 med røykdykkerkompetanse om bord, men bare inntil 20 er i praksis i beredskap, forteller annenmaskinist, løytnant Tore Bolme. Han har, som de fleste andre om bord, flere oppgaver og ansvarsområder. Det er derfor et fartøy som Fridtjof Nansen er i stand til å klare seg med et basis-mannskap på 120 personer, der andre nasjoner med tilsvarende fartøy gjerne teller det dobbelte.
– Jeg har ansvar for havarikontroll og røykdykkertrening, men det er maskinene jeg i hovedsak tar hånd om, forteller Bolme. Ifølge ham er det andre utfordringer å skulle holde motorene i gang nær ekvator til forskjell fra hjemme. Oppvarming av diesel til gassturbinene, som de må gjennomføre i nordlige farvann, slipper de nå. Her er det for eksempel snakk om å kjøle returdiesel. Samtidig er det høy fuktighet og mer kondens enn de er vant til. Daglig drift går automatisk og overvåkes fra et avkjølt kontrollrom. Det er bare noe manuelt vedlikehold som tidvis gjør det påkrevd å oppholde seg i de brennhete maskinrommene.
I alt har fartøyet 16 000 sensorer som registrerer om noe er unormalt eller det oppstår røyk- eller gassutvikling.

BANDITTBUR: Militær­politi kaptein Bennik Haslestad viser frem en av de to fangecontainerne som pirater vil bli puttet inn i, dersom de blir tatt.

Flere oppdrag. Skipssjefen er svært trygg på at skipet er godt egnet for oppdraget de er med på, både teknisk og operasjonelt. Han er heller ikke bekymret for det noen vil kalle dødtid – de dagene de venter på ny ordrer og kanskje ikke er midt i det verste piratområdet. Skjønt monsunvind har tvunget piratene til å redusere sin virksomhet. Sandquist tror det er for tidlig å slå fast at internasjonalt nærvær med marinefartøy har gitt varige resultater.
– Det er vanskelig å si hvor hyppige eskorte- eller patruljeoppdrag vi får.
De kommer gjerne på kort varsel. Aktiviteten til nå har vært som forventet og vi har vært innom alle fasetter av utfordringer, sier kommandørkapteinen. Han forklarer at de egentlig ikke har noen fast base, bare en rekke mulige havner de kan benytte til bunkring og etterforsyninger. Da settes all lit til Nasjonalt støtteelement (NSE) på land. De reiser foran Nansen og gjør alle nødvendige forberedelser før fartøyet ankommer havn.
Inntil slutten av september har Fridtjof Nansen vært ute for tre episoder. 22. august gjorde de våpenbeslag, men måtte la de antatte piratene gå. 26. august kom de lasteskipet Southern Cross til unnsetning. De forhindret kapring, men rakk ikke å holde igjen piratene. Samme dag stanset de returbåten fra Jemen, men manglet piratbevis.

Spesialister. Det er norske spesialstyrker som utgjør fregattens bordingslag, selv om det er meningen at KNM Fridtjof Nansen senere skal ha eget lag, rekruttert fra det faste mannskapet.
Marinejegerkommandoen (MJK) stiller med et bidrag som blant annet består av marinejegere og spesialbåtoperatører.
– Den teknologiske utviklingen har gjort den type båter vi bruker mer avanserte. Derfor er det behov for personell som spesialiserer seg. Spesialbåtoperatører, SBO, er noe MJK har sett behovet for og har etablert i kommandoen, forklarer den tilstedeværende skvadronssjefen i marinejegerkommandoen. Han er svært fornøyd med hvordan styrken hans er blitt mottatt om bord.
– Vi er her for å støtte skipssjefen.  Samarbeidet har vært meget bra. Det er første gang MJK og fregattvåpenet i Marinen jobber så tett sammen – og på en slik måte som her. Både besetningen og Forsvarets logistikkorganisasjon har stått på for å få dette til. Blant annet måtte noe om bord spesialtilpasses.

HAVARI: På den norske fregatten gjennomføres stadige øvelser. Her skal et helikopter ha havarert på dekk med røykutvikling, brann og skadet personell.

Bordet en båt. Sjefen for MJK-bidraget sier at de har brukt mye tid på forhånd til å planlegge deltakelsen i operasjonen, og han synes det er godt at den nå er av det maritime slaget.
– Oppdragene vi har gjennomført så langt, blant annet med bording av en piratbåt, har gått greit. Når vi gjennomfører et oppdrag, er vi fokuserte og konsentrerte, lyder forklaringen hans. På forhånd har de blant annet satt seg inn i kulturen i området, slik at de kan opptre korrekt i all sin myndighet og slippe å sette anholdte pirater i forlegenhet. Han er stolt av mannskapet sitt, som slett ikke må oppfattes som råtasser. Den maritime spesialstyrken gir bare sindige og utholdne personer plass i rekkene.
Treningsøkt. At de samtidig har styrke og smidighet, får Fs utsendte erfare på kroppen.
– Om du tar utfordringen, er du hjertelig velkommen til en treningsøkt på helikopterdekket i morgen tidlig, lyder den vennlige invitasjonen fra jegerne. Etter 15–20 minutters oppvarmende øvelser påfølgende morgen, er konklusjonen klar. Piratene gjør klokt i å gi seg uten kamp.
Det meste av skytetreningen deres om bord vil marinejegerne ha for seg selv.  Men snatringen fra ulike automatvåpen på dekk er lett hørbar, selv innenfor de tunge slusedørene.
Skyteøvelser er så visst ikke forbeholdt jegere. På vei mot Seychellene blir kanonen på dekk gjort klar. Det drønner over Det indiske hav, men skytingen er under god kontroll. Mannskapet har forsikret seg om at ingen andre fartøyer er i nærheten. Maskingevær på babord side blir også testet i et piratscenario.
– Mitraljøse 2, mitraljøse 4: lad opp, lyder en ordre.
– Skiff kommer mot oss, varselskudd, hardt babord!
100 til 200 meter unna står det vannsøyler opp og markerer nedslag i sjøen.

HJELPENDE HENDER: Linda Skaug er sanitetsassistent med ansvar for blant annet blodprøver. Her hjelper hun til under en hospital­øvelse der kirurg, anestesilege og sykepleier fikk testet systemet.

Menige om bord. En av dem som vokter horisonten for uvedkommende, er utskrevet ledende menig, ULM, Linda Skaug fra Mysen, som både har utkikksvakter og er sanitetsassistent. Hun er frivillig med som vernepliktig i førstegangstjenesten.
– Jeg var veldig spent på om jeg fikk plass om bord. Jeg trives, blant annet fordi samholdet her er godt. Vi er tre jenter blant de om lag 20 vernepliktige, sier Linda Skaug, og forklarer at hun går fire timers vakter og har fire timer fri. Hun synes ikke tjenesten byr på problemer og er med på å holde orden på den vandrende blodbanken – det vil si mannskapet, som gir det de har om det er den aktuelle blodtypen.
– Jeg har ikke angret, verken på militærtjenesten eller deltakelse her, og ser ikke bort fra at jeg senere – etter sykepleierutdanning, kan komme tilbake til Forsvaret.
I fritiden gjør hun som mange av de andre, deltar på trening med tredemøller, romaskin og vekter. På kveldene arrangeres det innimellom karaoke og quiz. Dessuten er fregatten utstyrt med pc-er med internettilgang og det er telefonlinjer til å holde kontakten med familie og venner i Norge.

Mye skal ordnes. Når det norske fartøyet ankommer hovedstaden Victoria på Seychellene, blir det fart i logistikksystemet. Her skal alt søppel fjernes og nye forsyninger bli tatt om bord.
– Logistikken til dette oppdraget har mange utfordringer, forteller Morten Vaage, som blant annet er forsyningsoffiser, ansvarlig for helikopterdekkoperasjoner, har sikringsansvar når fregatten ligger til kai, skal delta i fan­gehåndtering – om det blir aktuelt, og har verv innenfor velferd.
– Før utreisen var utfordringen knapp tid, klareringer og det å få folk på plass. Det skulle bygges opp et varelager ut fra 70–80 lister, og gjøres avtaler med agenter i ulike havner. Videre måtte vi skaffe uniformer innsatt med myggmiddel og sørge for nok drikkevann i varmen, forteller Vaage.
Nå ser han og resten av mannskapet frem til et lite avbrekk i det idylliske øyriket med hvite strender og eksotiske restauranter. I løpet av de seks månedene oppdraget varer, vil de ellers få to ganger én ukes ferie fra fartøyet, der de fleste  setter kurs for Norge.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: TORBKØRN KJOSVOLD/FMS

 

Fridtjof Nansen:
■ Type: fregatt
■ Totalvekt: 5300 tonn
■ Lengde: 134 m
■ Bredde: 16,8 m
■ Makshastighet: 26 knop+
■ Mannskap: 120
■ Rekkevidde: 4500 naut mil/30 døgn
■ Våpen: 76 mm kanon, over­flate-til-luft-missiler, 12,7 mm mitraljøser 

Operasjon Atalanta - maritim EU-styrke
■ Operativ fra 8. desember 2008.
■ Deltakere med fartøy: Belgia, Frankrike, Hellas, Nederland, Norge, Spania og Tyskland.
■ I alt åtte fartøy og tre maritime overvåkingsfly.
■ Mandat (forlenget til juni 2010):
   Beskytte skip som seiler for FNs matvareprogram (WFP).
   Beskytte handelsskip.
   Iverksette nødvendige tiltak, inkludert bruk av makt, for å avskrekke,    
   forhindre og gripe inn for å stanse piratvirksomhet og væpnet ran i 
   operasjonsområdet.