Ingen Columbi egg-løsning

Førsteamanuensis Steinar Andreas Sæther ved Universitetet i Oslo forklarer at den enkle måten å se konflikten på er at geriljagrupper og andre paramilitære avdelinger skaper uro i et land der regjeringshæren er svak. Opprinnelig handlet det om en politisk kamp og kommunistiske revolusjonsplaner. Og det ble utkjempet en borgerkrig mellom liberale og konservative.
– Fredsløsningen fra 1957 må sies å ha mye av skylden for situasjonen i dag. Avtalen den gang, mellom de liberale og konservative, utelukket alle andre fra politikken. Det var som å be geriljaen om å fortsette sin virksomhet, og da med god støtte fra bønder og landsbygdbefolkning, forteller han.
– I dag er det nærliggende å tillegge den største geriljagruppen FARC andre motiver enn de rent politiske, mener Sæther, og sikter til forbindelser til narkotikakarteller og at den er motivert av sterke økonomiske interesser.
FARC taler heller ikke bøndenes sak lenger. Derfor nekter regjeringen å kalle konflikten borgerkrig.

Paramilitære grupper. Det som tilsynelatende kan se ut som en løsning, er å få bygget opp en sterkere hær som kan kjeppjage geriljaen og få kontroll over alle regionene. Men Sæther tror ikke på den løsningen. Det er umulig å vite hvor stor FARC egentlig er, selv om den alminnelige befolkningen ikke støtter dem.
– Selv om FARC skulle gi seg, vil det alltid være karteller og væpnede grupper så lenge kokaineksporten er så innbringende.
Universitetsfaglæreren forklarer at i Colombia har politiet og det militære aldri vært sterke. De har hatt lite makt og vært lite profesjonelle. Det er en av grunnene til at konflikten har kunnet vare så lenge.
– Det gjorde ikke forholdene bedre at jordeiere på et tidspunkt fikk lov til å opprette egne halvmilitære selvforsvarsgrupper. Disse gruppene ble også samlet i en enhet for å bekjempe geriljaen. Men de ble etter hvert beryktet for å drive forfølgelse og henrettelser. De paramilitære gruppene kom ut av kontroll og ser i dag ut til å ha forbindelser til narkotikavirksomheten. Dermed er de også blitt en del av Colombias problem, forteller Sæther, og forklarer at mottrekket var den såkalte Plan Colombia fra 1999, med USA-støtte, som blant annet gikk ut på å oppruste regjeringshæren.
– Det er ført forhandlinger flere ganger for å finne en løsning på den langvarige konflikten, men medlemmer av de gruppene som har gått med på demobilisering har opplevd å bli straffet i ettertid. Det har ikke fristet andre til å følge etter. Men geriljagruppen M-19, som demobiliserte, får i dag opptre som et opposisjonsparti, sier han.

Ikke bare internt. – For å komme nærmere en løsning ønsker kolombianske myndigheter at omverdenen skal få større forståelse av at dette ikke bare er en intern konflikt, sier Sæther.
Han har ingen tro på at konflikten vil utvikle seg til en regional krig med nabolandene, selv om det nylig oppsto en urolig situasjon da kolombianske styrker gikk over grensen til Ecuador, TOK for livet av nestlederen i FARC og drepte flere av geriljasoldatene der.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Colombia
Folketall: 43,6 millioner
Størrelse: 1 138,91 km2
Styringsform: Republikk

Partene:
– President Alvaro Uribe Velez og hans regjering.
– FARC – Colombias revolusjonære væpnede styrker.
– ELN – Den nasjonale frigjøringshær.
– AUC – Colombias høyreorienterte selvforsvarsenheter.

Konflikten:
– En voldsbølge startet i 1946 og tiltok i 1948, da en lederskikkelse fra de liberale ble drept.
– Geriljagruppene har røtter fra denne perioden.
– Borgerkrig mellom konservative og liberale frem til 1957.
– Fredsavtalen resulterte i enighet om å dele makt, andre grupper ble holdt utenfor.
– Geriljagrupper fortsatte motstand.
– FARC-geriljaen ble etablert i 1964. Målet var å danne en marxistisk republikk.
– I 1989 til 1991 ble ny grunnlov utarbeidet.
– Forhandlinger med geriljaen fulgte, og noen demobiliserte. Mange ble likevel utsatt for represalier.
– Plan Colombia ble iverksatt i 1999, med støtte fra USA og EU. Målet var å bli kvitt paramilitære grupper og knekke narkotikakarteller.
– I forhandlingene fra 1997 til 2001 ble et landområde avmilitarisert. FARC nektet fortsatt å gi seg.
– Etter valgene i 2001 og 2006 er det ikke ført forhandlingslinje fra regjeringen.