Islandsk damp

BLÅ LAGUNE: Den blå lagunen ligger ikke i Reykjavik, men er nesten blitt et «must» for alle som besøker hovedstaden.

– Svømmebassengene holdes stengt bare tre dager i året, forteller en badevakt i et av de større vestkantbassengene. Badeanleggene i den islandske hovedstaden, de fleste utendørs, teller nærmere tyve. Islendingene elsker dem. Den samme badevakten anbefaler en dukkert midt på vinteren, mens snøen laver ned over bassenget. Og er ikke 29 grader varmt nok, kan du velge mellom ulike kulper og stige i gradene fra 32 til 42.

Men når vinteren har vart tilstrekkelig lenge og det lengtes etter solvarme, da er første sommerdag størst av alt. 19. april tar hele sagafolket seg en fridag for å se lyst på livet. Derimot kan turister, som har lyst til å se mer liv enn det som finnes rundt bassengkantene, gjøre tilnærmelser til byen på to måter. Det er lett å finne turistinformasjon med tips om severdige plasser. Den andre måten er å finne seg et høydepunkt og la øynene leke seg med konturene av byen. Da kan ikke blikket unngå kuppelbygget Perlan og Hallgrimskirken. På turistkontoret møter vi Bryndis Hrund Brynjolfsdottir. Hun opplever at turistene kommer til Island for å se naturen, og da er det ikke bare Reykjavik som står på planen, men isbreer, riding eller jeep-turer. Brosjyrene som står ryddig utstilt i veggstativet, lokker blant annet med hvalsafari.
– Men når turistene er i byen, vil de gjerne innom nasjonalmuseet, kunstmuseer, utstillinger og forretninger. Og hvorfor ikke la nysgjerrigheten få et overtak på loppemarkedet ved havnen eller la seg friste av en øytur, lokker hun, og forteller om promenader og sykkelvei langs sjøen hvis man vil vende bybebyggelse ryggen.
– Allerede fra april er det grunn for turister til å velge Reykjavik og Island som reisemål, mener Brynjulfsdottir, og påpeker at trafikken av sagaøy-søkere holder seg til ut i august og september.

Dersom du lytter til rådet om en promenadetur og søker deg frem til Nautholsvik ved bukten Fossvogur, et stykke nedenfor Perlan, kan du smekke to fluer med ett slag. Den ene åpenbarer seg som den flotteste sandstrand med temperert atlanterhavsvann. Varmen kommer fra spillvannet fra et vannreservoar. Det er dette den perleformete kjempekuppelen i nærheten hviler på. På stranden sommerstid og i godvær, skal det være svært så folksomt der. Den andre liksomfluen du treffer – når du likevel surrer rundt på stranden – er minnestenen etter norsk aktivitet under annen verdenskrig. Her holdt den norske 330-skvadronen til i to år med noen av sine sjøfly. Den gang skal området ha vært nokså sumpaktig. Den første gruppen nordmenn ankom i april 1941. Deres oppdrag på Island varte frem til juni 1943. Men det var britene som okkuperte Island 9. mai 1940 for å komme tyskerne i forkjøpet. I juli 1941 kom amerikanske styrker til øya for å overta ansvaret. Oppgaven var å gi økt beskyttelse til de britiske forsyningskonvoiene mot tyske ubåtangrep. I tillegg til basen Corbett Camp, var det avdelinger både i nord og sørøst på Island. 1) På det meste bestod skvadronen av 386 mann. Noen av dem omkom og er gravlagt på kirkegården i nærheten. Helt siden 1943 har det vært norsk 17. mai-markering på Fossvogskirkegården. Der er det også en minnesten og gravstøtter over nordmenn. Kirkegården har også gitt tyske soldater et siste hvilested. En minnesten til ære for de allierte som gjorde en innsats for å beskytte konvoiene til sjøs, ble på russisk initiativ reist og avduket så sent som i 2005.

Det er ikke lang vei fra kirkegård til kirkebygg, men skal man bruke tid på det sakrale, er det ikke tvil om at Hallgrimskirken peker seg ut – den største kirken på Island. Den ble påbegynt i 1945, men stod ikke ferdig før 30 år senere. Fasongen skal forestille lavafjell og lyset strømmer inn i kirken gjennom klart glass. Navnet har den fått etter salmedikteren Hallgrimur Pétursson. Hans salmeproduktivitet skal blant annet henge sammen med at hans kone ble tatt til fange av sjørøvere på 1600-tallet. Da hun kom hjem, ville Hallgrim sørge for at hun og andre overlevende fikk en sterk kristen påvirkning etter oppholdet i en fremmed kultur.
Hvis du etter disse rundene i det som er Natos nordligste hovedstad, føler deg varm i trøya, ligger resten av Island der og venter – med isbreer, varme kilder og et landskap som roper etter naturvenner.

I REYKJAVIK: JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

1) Vera Henriksens «Luftforsvarets historie – bind to» har en nokså utførlig beskrivelse fra oppdraget. Cato Guhnfeldt har også beskrevet denne perioden i «Sagaen om de norske Northrop-flyene på Island».

REAGAN OG GORBATSJOV: Høfdi blir regnet som et av de vakreste husene i Reykjavik. Trebygningen ble oppført i 1909, men er mest kjent i dag for å være åsted for møtet mellom presidentene fra USA og Sovjetunionen, Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov, høsten 1986. Huset eies i dag av kommunen og er ikke åpent for turister. Det interessante er at huset ble laget ved Strømmen trævarefabrikk i Norge, og opprinnelig reist som bolig for en fransk ambassadør med norsk kone.

Foto: ARNE FLAATEN.

Perlan: På toppen av seks kjempesylindre, ligger en perle av et landemerke med en flott utsiktsplatform. Innvendig er det utstillinger, utsalg og serveringssteder. I underetasjen ligger Sagamuseum, som viser glimt fra Islands historie tilbake til vikingtiden. www.perlan.is og www.sagamuseum.is

NORDMENN BLIR MINNET: «Reist til minne om den norske 330 svadron som fra april 1941 til april 1943 opererte fra Reykjavik, Akureyri og Budareyri», står det på minnesteinen i Reykjavik. Det står også en tekst på islandsk med takk fra nordmennene for all hjelp og støtte. 17. mai i år var det den norske ambassadøren Guttorm Vik som la ned blomster på stedet. Dette har vært tradisjon i 43 år, siden steinen ble reist. Foto: Per Landrø.