 |
|
LØSER OPPDRAG: Cato Solvang har vært ved verkstedet i 15 år og vil heller konsentrere seg om jobben, enn å tenke for mye på
omstillingen og de sporene den har satt.
|
Noen steinkast nord for rullebanen på
Gardermoen hovedflyplass ligger verkstedet
med forkortelsen RTV. Oppgavene er mange,
og spenner fra industrielt design til rutinemessig
overhaling av Forsvarets varierte kjøretøypark.
Kjedelig er hverdagen i hvert fall ikke ved det
som er et av de tunge verkstedene i Forsvarets
logistikkorganisasjon.
Omstilling. Aktiviteten på verkstedet er upåklagelig,
og det er full fart over hele linja. De mange
omstillingene avdelingen har vært igjennom har
riktignok satt sine spor, men det har ingen hensikt
å sutre, grynter Cato Solvang. Han og kollega Jan
Ole Grimsgård synes det er bedre å konsentrere
seg om oppgavene.
– Omstilling er trist og kjedelig. Vi veit jo aldri hva
som skjer, sier Cato. Han har derimot full konsentrasjon
om å få lirket på plass en fem tonn tung leopardmotor.
- Vogna leveres til avdelingen på Sessvoll i ettermiddag,
den skal visst allerede brukes til utdanning i morgen,
sier han.
 |
|
INDUSTRIDESIGN: Maskiningeniør Stein Olav Bø sørger for god planlegging og tilrettelegging, og lager tre-dimensjonale tegninger
for alt som skal produseres ved verkstedet.
|
Motivasjon. Cato har vært en del av miljøet på
verkstedet siden han begynte som lærling i 1991.
Ifølge verkstedssjef oberstløytnant Alf Berg har han
ikke vært grinete en eneste dag. Han sprudler av
energi. Motivasjonen forklarer Cato enkelt og greit:
– Et helt toppers miljø! Vi har et kameratforhold, om
man er sjef eller jobber på gulvet. Jeg synes det er
et helt spesielt miljø her, kommenterer han.
Oppe i verkstedshallens andre etasje sitter maskiningeniør
Stein Olav Bø. Han er godt plantet foran datamaskinen,
og styrer musepekeren med pinlig nøyaktighet over
ulike tredimensjonale tegninger. Nå er han i gang
med å designe en ny ventil til en av Forsvarets panservogner.
– Nærheten til produksjonsmiljøet gjør at vi effektivt
kan få utviklet og produsert nye deler. I tillegg til å
designe det som skal til produksjon, lager vi også
detaljerte modeller for håndbøker, sier Stein Olav.
 |
|
TESTCELLE: En rekke sensorer må kobles til for å gjennomføre testing av motoren på en Leopard stridsvogn. Her er Bjørn Aadnøy
(t.v) og Erik Skjønhaug i gang med å montere sensorene til datamaskinen.
|
Tett samarbeid. Selv om verkstedet er spredt ut over
flere tusen kvadratmeter, jobber de forskjellige
fagmiljøene tett sammen.
– Verkstedslokalene gir oss mulighet til å samarbeide
effektivt, sier major Svend Holth.
Inne på testcella finner vi en av verkstedets nerver.
Det er her alt av motor, gir og drivverk testes før d
et monteres og sendes for bruk i de operative
avdelingene.
– Testingen vi utfører her er veldig viktig, sier Erik
Skjønhaug. Han synes det er interessant å jobbe med
det avanserte utstyret.
– Det er også en av hovedgrunnene til at jeg begynte
å jobbe her. Testcella er en av få i Norge, og den er
like avansert som det man bruker under testing av
Formel 1-biler, sier han.
 |
|
GODT FORHOLD: Jon Arne Brenna (t.v) og Tobias Rustad samarbeider om modifiseringsjobben på en av Hærens vogner. – Å jobbe
med mange forskjellige fagområder, og hele tiden lære noe nytt, gjør at jeg trives veldig godt her, sier Tobias.
|
Økonomisk. Selv om de har mye dyrt og avansert
utstyr, har det sin ulempe mener de.
– Fordi det vi holder på med koster mye, har vi følt
oss usikre. Vi innbiller oss at det er her de kommer
til å kutte først. Derfor må du få frem at det vi gjør
faktisk sparer Forsvaret for store kostnader i fremtiden,
sier Skjønhaug.
– Vi finner feil før en motor havarerer. Ta for eksempel
Leopard 2-motoren. Den koster, med drivverk, drøyt
12 millioner. Ved å foreta grundige analyser, kan vi
finne feil, og deretter foreta nødvendige justeringer.
Det blir fort titalls millioner spart, men det kan være
vanskelig å få folk til å tenke slik, medgir han.
 |
|
PERSPEKTIV: Mekaniker Halvar Heimlund overhaler en CV-90 stormpanservogn, som har kommet hjem fra Afghanistan.
|
Mindre sykefravær. Omstilling og usikkerhet til tross.
Stemningen på verksted er overraskende bra.
– Sykefraværet har faktisk gått ned de siste årene.
Spesielt ser vi det på de som er i siste del av karrieren.
Mange av fagarbeiderne har hatt slitasjeskader, men
ved at vi har tatt i bruk et godt utstyrt trimrom har vi
fått flere til å stå lengre, sier oberstløytnant Berg fornøyd.
THOMAS BJØRNHOLM
Foto: THOMAS BJØRNHOLM
Skriv ut
Tips en venn