 |
|
FARGERIKT FELLESSKAP: Nils A. Håheim Saers (f.v.), Vidar Olsen, Knut Hope, Torbjørn Bjelland, Thomas N. Hansen, Lars Ellingsen,
Tom Arne Hoff, Tor-Kjetil Folkestad, Johnny Brunstrøm, Geir M. Trøyterud og Per Grov Eilertsen deler kontorene. Foto: TORBJØRN
LØVLAND
|
– Forsvarsstaben ønsker å fjerne denne muligheten til fjernarbeid, fordi utvalget som vurderte overflødig areal, mente INIs avdeling for drift og operasjoner
(INI OPS) kunne klare seg med bare deler av bygget. Men Forsvaret blir ikke kvitt en eneste kvadratmeter husleie ved å kaste
oss fjernarbeidere ut. Den årlige husleia er på knapt 70 tusenlapper, og dette er et meget godt familiepolitisk tiltak. Fjernarbeidssenteret
på Langnes er jo familiepolitikk på sitt beste, påpeker løytnant Nils Andre Håheim-Saers i Hærens våpenskole.
– Forsvaret har investert stort på IKT gjennom FIS-Basis. Effekten av denne investeringen demonstreres godt her. Nå slipper
jeg å påføre Forsvaret merutgifter til reise til kontoret på Elverum bare for å lese min graderte e-post. Den kan jeg lese
her på Langnes, sier Håheim-Saers.
Langnes-bunkeren ble oppført tidlig på 90-tallet for å være wingops (operasjonssentral) for en alliert jagerflyskvadron, men
nå brukes bare deler av anlegget til sambandsformål. Ved etableringen av fjernarbeidssenteret på Langnes ble forhold knyttet
til helse, miljø og sikkerhet (HMS) kontrollert av Forsvarets bedriftshelsetjeneste. Det eneste negative de fant, var at det
manglet dagslys.
– Men det er jo mange i Forsvaret som jobber i fjellanlegg, påpeker Saers.
Selskap. Den eneste fast tilsatte ved bunkeren på Langnes er avdelingsingeniør Per Grov Eilertsen. Han tilhører INI OPS, og han ser
gjerne at han har selskap:
– Vi bruker ikke hele anlegget, men det er jo ikke bare å kvitte seg med resten. Her må også være en viss temperatur og avfukting
i hele bygget med hensyn til den tekniske infrastrukturen. Og jeg synes det er trivelig med litt selskap, kanskje bidrar det
til litt ekstra sikkerhet for min del også.
Orlogskaptein Knut Hope fra Flo forsyning ser egentlig ingen problemer med den eksisterende bruken av fjernarbeidssenteret.
– Forsvaret har egne bestemmelser fra 2007 som gir pendlere mulighet for å jobbe i nærheten av hjemmet et par dager i uka.
Da skal det inngås en fjernarbeidsavtale. Her har vi gjenbrukt eksisterende inventar og har tilgang til verktøy som FIS-basis
og telefon for saksbehandling – det er jo på data de fleste jobber herfra.
Sparer penger. Også fire ansatte i Sjøheimevernet, som alle bor i Tromsø, benytter Langnes:
– Vi har vår avdeling på Trondenes i Harstad, der vi gjennomfører øvingsaktivitet og møter. Over 100 døgn går til reiser.
Tilbudet fra fjernarbeidssenteret på Langnes sparer Sjøheimevernet for cirka 200 000 kroner årlig i bo- og reisekostnader,
påpeker orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for Sjøheimevernets gruppe i Nord-Norge.
Hærens hovedverneombud – Thomas Norman Hansen – mener en avvikling av tilbudet i Tromsø, slik Forsvarsstaben har gått inn
for, bryter med det samfunnet ellers tilstreber. Nemlig en helsefremmende og meningsfylt hverdag. Hæren har gått sterkt inn
for at ordningen videreføres.
Vurderes på nytt. Kommandør Nils Helle i Forsvarsstaben sier de har besluttet å ta en ny vurdering av Langnes-saken:
– Vi vil vurdere HMS-forholdene på nytt.
– Er fjernarbeid i ferd med å gripe for mye om seg i Forsvaret?
– Vi har ikke noen indikasjoner på det, men det har heller ikke vært gjort noen samlet undersøkelse, så vi vet ikke hvor mange
som har slike avtaler. Prinsipielt er fjernarbeid tillatt når det er godkjent av den enkelt driftsenhet og det skjer fra avdelinger
som er i drift, sier Helle.
TORBJØRN LØVLAND
Pendling i Forsvaret
■ Forsvaret ønsker å legge til rette for fleksible arbeidsformer. Et virkemiddel for å skape mer fleksibilitet
er ordningen med fjernarbeid. Forsvarsstaben beskriver derfor fjernarbeid som et viktig virkemiddel i Forsvarets personellpolitikk
og Forsvarssjefens familiedirektiv.
Kilde: Bestemmelser for fjernarbeid i Forsvarets militære organisasjon, 2007.
Skriv ut
Tips en venn