Kjemper mot ånder

 – Krigen i Nord-Uganda har pågått siden 1986 og har skapt en enorm humanitær krise, men får så å si ingen oppmerksomhet, sier ugandakjenner Rune Hjalmar Espeland.
– Siden 1987 har striden stått mellom Herrens motstandshær, Lord’s Resistance Army (LRA), og ugandiske myndigheter under president Yoweri Museveni. Det er først de siste fem årene at konflikten har fått nasjonal dimensjon fordi LRA, som er preget av åndetro og fundamentalistisk bibeltolking, gikk inn i nye områder.

Ses på som gale. Espeland forteller at mange væpnede grupper har kjempet mot president Museveni, men LRA er den mest brutale. Bevegelsen ledes av et slags presteskap – åndemedium og er kjent for å tvangsrekruttere barnesoldater. Mange har stemplet dem som gale og har oversett LRAs moralske og politiske agenda.
– Når det ser ut til å være så vanskelig å nedkjempe dem, er det blant annet fordi den ugandiske hæren ikke er profesjonell nok. Opprørerne har terrenget i Nord-Uganda på sin side, og har også baser inne i nabolandet Kongo. Hær­en kjemper dessuten mot ulike grupper på flere fronter, forklarer Espeland. Han har forsket på ­sikkerhetssektor-reform i Uganda gjennom Chr. Michelsens Institutt i Bergen.

Vil ha ny orden. Han peker på at ufreden i Nord-Uganda har klare regionale konsekvenser, spesielt for Kongo og Sør-Sudan. LRA er en viktig brikke i den internasjonale konflikten med Sudan.
Like før jul i fjor brøt den ugandiske hæren en 29 måneder lang våpenhvileavtale ved å angripe LRA-basene i Kongo. Militæropera­sjonene har allerede bidratt til økt konfliktnivå i nabolandene.
– LRA er egentlig ikke ute etter statsmakt, men de ønsker likevel å avsette Museveni og få innført en fundamentalistisk samfunnsorden. Volden de bruker lokalt skal være en slags moralsk renselse og straff mot lokalbefolkningen, forklarer nordmannen.
Den øvrige befolkningen i nord er også sterkt misfornøyde med myndighetene, fordi det ikke gjøres noe for å heve levestandarden der, men folk støtter ­ikke LRAs metoder.

Forskjellbehandles. –Befolkningen i nord føler seg sviktet fordi det har oppstått en forskjellsbehandling; det gjøres ingen investeringer der. Sør-Uganda er godt utbygd med moderne byer og veier. I de sørlige områdene av Uganda er utdanning og helse godt ivaretatt. Landet har hatt en høy økonomisk vekst og det er gjort oljefunn. Men demokratiseringen er satt i revers. Presidenten tviholder på makten og anser det hele som et personlig anliggende.
Espeland forklarer at landets problemer nærmest skriker etter en politisk løsning. Og det er ikke nok å få bukt med LRA.
– Dialogen med LRA må fortsette, de militære styrkene må gjøres mer profesjonelle, demokratiseringen må komme i gang igjen og det må investeres i nord. Nå må Norge og andre giverland presse frem gjenoppbygging og sikkerhetsreformer, påpeker han, og forteller at Norge blant annet spiller en viktig rolle for å styrke politiet.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Uganda

■ Folketall: 30,9 millioner
■ Størrelse: 236,040 km2
■ Styringsform: Republikk

■ Partene:
Internt i Uganda: Ugandiske myndigheter, Lord’s Resis­tance Army (LRA) og andre mindre opprørsgrupper.
Nabolandkonflikt: DR Kongo og Sør-Sudan.

■ Bakgrunn:
1962: Uavhengighet fra Storbritannia
1966: Statsminister Obote gjør kupp
1971: Idi Amin gjør militær­kupp mot president Obote og innfører terrorvelde
1979: Uganda invaderer Tanzania som slår tilbake
og avsetter Amin
1980-1985: Obote vinner presidentvalget. Ny borgerkrig.
1985: Nytt militærkupp
1986: Yoweri Museveni og hans National Resistance Army (NRA) tar makten
1995: Ny grunnlov
2002: Fredsavtale mellom Uganda og DR Kongo
2006: Flerpartivalg gjeninnføres, men Museveni vinner. Avtale om våpenhvile med LRA.
2008: Den ugandiske ­hæren bryter våpenhvilen.